Gå til innholdet

Aner positiv trend etter nok et dårlig år for levende nyredonasjon

Optimistisk, tross nok et dårlig år: Seksjonsoverlege, Seksjon for nyremedisin, Rikshospitalet. Foto: Eivor Eriksen/Fotofolk

2022 var et historisk dårlig år for levende nyredonasjon. 2023 viste ingen oppgang.

09.01.2024

I 2022 ble det gjennomført det laveste antallet nyretransplantasjoner med levende giver på 40 år. Tilsvarende tall – 43 – ble fasit også i 2023. Seksjonsoverlege ved Seksjon for nyremedisin på Rikshospitalet, Kristian Heldal, mener det er vanskelig å gi en eksakt forklaring på de svake tallene.

Optimistisk

— Det er flere årsaker til det. Vi fikk noen frafall på grunn av medisinske årsaker, så det ble noen utsettelser. Men vi hadde bedre tall på høsten enn våren, og får flere henvisninger nå. Vi er optimistiske på at det skal bli bedre i 2024, men det krever god jobbing på alle nivåer. Denne våren skal vi arrangere et seminar for landets nyremiljø med fokus på levende donor. Det er ellers verdt å merke seg at vi hadde et godt år med nyre fra avdød giver, påpeker Heldal.

Styreleder i LNT, Nikolai Raabye Haugen, ser med bekymring på tallene.

— Først og fremst er det veldig fint å se at det var et godt år for nyre fra avdød giver, men tallene for levende giver er langt unna der vi bør være. Når man trenger en nyre, er levende giver det ideelle alternativet. Det er vel egentlig det de fleste ønsker seg, fremfor å havne på en lang transplantasjonsliste med en usikker fremtid. Det er bekymringsverdig at tallene for levende nyredonasjon ikke har gått opp, erkjenner Raabye Haugen.

Han deler imidlertid Heldals optimisme og betraktninger om at det må jobbes på alle nivåer.

— Vi ser at det blant annet trengs mer informasjon om selve prosessen, samt livet etterpå for potensielle levende givere. Informasjon er viktig, men for en potensiell giver er det kanskje enda viktigere å snakke med noen som har vært igjennom det samme? Det er noe vi bør gjøre noe med, tror Raabye Haugen.

Strenge krav for å bli levende donor

Det er strenge krav for å bli akseptert som donor i Norge. Kan det hende at man er for strenge? Et eksempel kan være at den ene parten i et ektepar ønsker å donere en nyre, men blir avvist på grunn av for høyt blodtrykk eller BMI. Dersom han likevel ønsker å donere – kunne det kanskje ha økt parets livskvalitet?

— Jo, vi bruker en viss grad av skjønn, og ser også på livskvalitet. Men det er viktig at disse avgjørelsene tas på bakgrunn av en vurdering av risiko for donor. Livskvaliteten kan økes for den som mottar nyre, men det er viktig at donoren ikke utsettes for unødig risiko for egen helse. Vi må ivareta sikkerheten til levende givere. Vi må være strenge, men vi vurderer hele tiden praksisen vår – og om vi er for strenge. Vi må være trygge på at vi løper så liten risiko som mulig, sier Heldal.

— Det er klart at kravene for en levende donor er strenge, og det er selvsagt veldig tungt for samtlige involverte i utredningen for en potensiell nyretransplantasjon om det ikke går igjennom. Samtidig er det forståelig at kravene er strenge, av hensyn til donorens helse, sier Raabye Haugen.

LNTs styreleder påpeker at det er økende forekomst av livsstilssykdommer i befolkningen, og derav økt tendens for nyresykdom. Det vil gi en stigende etterspørsel etter nyrer for transplantasjon.

— I tillegg vet vi at kapasiteten på landets dialyseenheter allerede er presset, og at transplantasjonslisten har stabilisert seg på et veldig høyt nivå. Da må man kunne evaluere om man faktisk kan lette på kravene, eller gjøre dem mer fleksible, sier Raabye Haugen. 

Beste tall på elleve år – cDCD bidrar sterkt

Det ble gjennomført 190 transplantasjoner med nyre fra avdød giver i 2023. Vi må tilbake til 2012 for å finne et høyere tall, da det ble gjennomført 201. En sentral bidragsyter er at organdonasjonsmetoden cDCD er godt etablert. I løpet av fjoråret ble det gjennomført 18 donasjoner etter cDCD.

— Vi er veldig fornøyd med antallet cDCD-donasjoner. Økningen i transplantasjoner med avdød giver er i stor grad som følge av dette. Metoden har kommet som et godt tilskudd, og nå er alle sentrene med. Vi håper at antallet kan øke ytterligere. Det har vi sett i en del andre land, sier Heldal.

Stabil transplantasjonsliste

Etter en mangeårig økning i nyretransplantasjonslisten, har den flatet ut den siste tiden. Totalt teller den 503 pasienter ved inngangen til 2024, hvilket er en nedgang fra 526 i fjor.

— Transplantasjonslisten har holdt seg stabil en stund nå. Covid har gjort at mange har vært midlertidig avmeldt. Det er vanskelig å spekulere i hvorfor listen ikke har økt den siste tiden. Det har ikke vært den samme økningen i antall nye pasienter som vi hadde for noen år siden, sier Heldal.

Lever og pancreas

Både for antall lever- og pancreastransplantasjoner har det vært jevne tall de siste årene. Det ble gjennomført 90 levertransplantasjoner i 2023, som er én mer enn foregående år. De siste ti årene har antallet stort sett ligget rundt 90. I løpet av fjoråret ble det gjennomført totalt fire pancreastransplantasjoner – det samme som året før.

Transplantasjonslisten for lever talte 46 ved utgangen av 2022, og 44 i utgangen av 2023. 13 venter på pancreastransplantasjon, hvorav 6 venter på singel pancreas og 7 venter på kombinert nyre- og pancreastransplantasjon. Dette er tilsvarende tall som året før.

LNT

Telefon: 23 05 45 50 E-post: post@lnt.no Besøksadresse: Borgenveien 66, 0373 OSLO Kontonr.: 8230 06 01398 Vipps 125073