LNTs forskningsfond
Fondet for forskning om nyresykdommer og organtransplantasjon er LNTs eget forskningsfond. Formålet med fondet er å bygge opp under kunnskapen om nyresykdommer og organtransplantasjon, samt å bidra aktivt til å bedre pasientgruppenes livssituasjon.
For å oppnå dette blir midler fra fondets avkastning tildelt enkeltpersoner og institusjoner som gjennomfører forsknings- og utviklingsarbeid rettet mot dette. Det kan også gis støtte til samfunnsvitenskapelig og teknisk-naturvitenskapelig forskning, og ellers til prosjekter som gjenspeiler fondets formål.
Vil du søke om midler?
I 2023 er fristen for å søke om støtte 15. november. Hvilke prosjekter som tildeles midler, annonseres mot slutten av hvert år på LNTs hjemmeside, samt i årets første utgave av medlemsbladet LNT-nytt. Resultatene fra prosjektene skal skrives i populærvitenskapelig form og bli publisert i bladet.
Ønsker du å gi en gave til forskningsfondet?
Flere ønsker å gi en gave til LNTs forskningsfond, for å støtte fondets viktige funksjon. Dersom du ønsker å bidra økonomisk, kan du ta i bruk kontonummer 1503.40.90898. Dette kan også være minnegaver i forbindelse med noens bortgang. Det gis skattefradrag for gaver til LNT.
Eget styre
Fondet har et eget styre, som per dags dato lyder som følger:
- Leder Lars Skar
- Styremedlem Anders Hartmann (oppnevnt av LNT etter forslag fra OUS, Rikshospitalet)
- Styremedlem Kristian Heldal (oppnevnt av LNT etter forslag fra OUS, Rikshospitalet)
- Styremedlem og sekretær Marit Lundberg (utpekt av landsstyret)
Hvilke prosjekter mottok støtte i 2022?
Prosjekt: Hjemmemonitorering av blodtrykk hos nyretransplanterte
Tildelt: 40 000 kroner.
Hovedsøker: Dag Olav Dahle, nyrelege PhD, Avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
Bakgrunn
Nyretransplanterte pasienter har betydelig økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom. Hypertensjon forekommer hos over 80 prosent, til dels som bivirkning av immunsuppresjonen, og er assosiert med redusert pasient- og graftoverlevelse.
Hjemmemonitorering av blodtrykk gir mer reproduserbare verdier enn målinger foretatt på legekontoret, er sterkere assosiert til organskade, og er en sterkere prediktor for kardiovaskulær sykdom og død. Studier i den generelle befolkningen har vist bedre medikamentetterlevelse (adherence) og bedre blodtrykkskontroll med hjemmemonitorering av blodtrykk. Tilsvarende studier mangler hos nyretransplanterte.
Studieplan
I denne studien ønsker forskerne å randomisere 458 nyretransplanterte pasienter til hjemmemonitorering av blodtrykk i ett år. Primært effektmål er oppnådd kontortrykk slik det innrapporteres årlig i Norsk nyreregister fra landets nefrologer. De ønsker også å måle blodtrykk med 24-timers apparat ved oppstart og avslutning, fordi dette fortsatt er gullstandard for blodtrykksmåling. Gruppen som randomiseres til hjemmemonitorering skal få utlevert blodtrykksapparat og gjennomføre hjemmemonitorering som anbefalt i retningslinjene for hypertensjon. Det vil si to målinger morgen og to målinger kveld i sju dager før konsultasjon. Blodtrykksverdiene skrives ned og medbringes til konsultasjon for vurdering av behandlende lege. Brukermedvirkning er selve kjernen i prosjektet, ved at deltakerne får bidra til å følge opp sin egen tilstand. Studien er godkjent av regional etisk komité (REK) og personvernombudet ved Oslo universitetssykehus.
Prosjekt: Behov for nyreerstattende behandling etter invasiv undersøkelse og behandling av kransårer hos pasienter med kronisk nyresykdom
Tildelt: 40 000 kroner.
Hovedsøker: Thomas Knoop, PhD/førsteamenuensis ved Universitetet i Bergen og overlege Seksjon for nyresjukdommar, Medisinsk klinikk, Haukeland universitetssjukehus.
Bakgrunn
Kronisk nyresykdom forekommer hos rundt 11 prosent av befolkningen i Norge. Nesten 600 pasienter starter opp med nyreerstattende behandling i form av dialyse eller nyretransplantasjon hvert år. Pasienter med kronisk nyresykdom har høyere risiko for komplikasjoner og nye hjertehendelser etter utført hjertekateterisering og PCI (perkutan koronar intervensjon, den mest brukte invasive behandlingsteknikken for å åpne trange eller tette kransarterier). Dette sees i sammenheng med et fenomen kalt kontrast-assosiert akutt nyreskade (KAAN). Her har man observert en sammenheng mellom akutt, ofte forbigående nyreskade og bruken av spesielt intra-arteriell røntgenkontrast ved undersøkelser som blant annet hjertekateterisering. En av de viktigste faktorene forbundet med KAAN er dosen med røntgenkontrast brukt i forbindelse med prosedyren.
Mål
Hovedfokuset i forskningsprosjektet blir å skaffe gode estimater på risikoen for å trenge nyreerstattende behandling etter hjertekateterisering og/eller PCI hos pasienter med alvorlig nyresykdom. Informasjonen vil være et viktig bidrag til å øke kunnskapen om behandlingen av denne svært viktige sykdomstilstanden.
Målgruppe
Pasienter med kronisk sykdom i stadium 4 og 5 som har gjennomgått hjertekateterisering og/eller PCI.
Metode
Forskerne ønsker å bruke nasjonale data fra Norsk register for invasiv kardiologi (NORIC) til å velge ut alle norske pasienter som var til hjertekateterisering og/eller PCI, og som før undersøkelse hadde nyrefunksjonsmål (registreres i NORIC) som plasserer de i kategorien alvorlig nyresvikt med CKD-EPI klasse 4 og 5. NORIC har blant annet data som omfatter behandlende sykehus, alder og kjønn, samt risikofaktorer som diabetes, røyk og høyt blodtrykk. I tillegg vil vi undersøke om prosedyren var planlagt eller satt i verk som øyeblikkelig hjelp, samt tekniske forhold rundt selve prosedyren, som mengden kontrast brukt. Videre vil vi koble dette datasettet med Norsk nyreregister for å skaffe endepunkt i form av tid til oppstart av nyreerstattende behandling.