Illustrasjonsfoto, unsplash.com
Vaksineinformasjon fra Oslo universitetssykehus
Informasjon til LNTs pasientgrupper, signert vaksinegruppen ved OUS.
22.06.2021
Av vaksinegruppen ved Oslo universitetssykehus (OUS): Anna V. Reisæter, Aud-Eldrid Stenehjem, Anders Åsberg og Karsten Midtvedt
Covid-19-pandemien kom over oss uforberedte. I løpet av det siste året har vi lært en god del. Dette takket være en generell innstilling til at dette er så viktig at det må prioriteres. Forskningssøknader til REK (Regional Etisk Komite) har fått rask behandling, det har vært positiv holdning hos alle nivåer i helsevesenet, fra administrasjon til oss på gulvet. Og det har vært stor innsats på forskningsfronten.
Hva har vi lært?
Covid-19 er en svært alvorlig sykdom for transplanterte pasienter, særlig nyretransplanterte. Dødeligheten er høyere enn hos befolkningen for øvrig. Men det har gått noe bedre i andre bølge, enn i første. Det er så langt ikke funnet noe medikament som direkte hemmer viruset, men andre tiltak kan iverksettes som bedrer prognosen. Alle har hatt forventninger til vaksinasjonen, men for pasienter som bruker immundempende medikamenter var vi usikre på effekten. Grunnlaget for dette er den lavere responsen hos transplanterte pasienter som er kjent for flere andre typer vaksiner, som for eksempel influensavaksine. Responsen, eller effekten, av koronavaksinasjon kan måles i en blodprøve ved at man ser om kroppen har dannet antistoffer mot SARS-CoV-2-viruset. Dette antistoffet kalles SARS-CoV-2 Spike IgG og vil – hvis vaksinen har effekt – være målbart i blodet. Da det tar tid for kroppen å respondere på vaksinen, må man vente 3-4 uker etter andre vaksinedose før man kan måle Spike IgG i blodet.
Lavere effekt hos transplanterte
Det har nå kommet publikasjoner i internasjonale medisinske tidsskrifter som har vist at ca. 20-40 prosent av de nyretransplanterte danner IgG antistoff mot SARS-CoV-2 etter to vaksinedoser, det vil si oppnår en beskyttende effekt av vaksinen. Det samme finner vi i Norge i en pågående nasjonal studie på SARS-CoV-2 Spike IgG antistoff, der alle nyretransplanterte skal ha fått brev hjem med tilbud om å ta delta. Så langt er det 700 nyretransplanterte som har tatt blodprøve 4-10 uker etter andre vaksinedose. Kunnskapen de er med på å generere er enestående og vil hjelpe oss til å forstå hvordan vi best skal oppnå optimal vaksineeffekt hos immunhemmede personer.
Har du ikke mottatt dette tilbudet og ønsker å måle om du har hatt effekt av vaksinen, kan du kontakte de som følger deg opp etter transplantasjon eller ta kontakt med oss på OUS.
I tillegg pågår det ved OUS en mye grundigere analysering av vaksineeffekt på lymfecellene i blodet (T- og B-celler). Her er det litt under 100 pasienter som deltar. De har alle tatt blodprøver før vaksinasjon og deretter to ganger etter andre dose. Resultatene fra denne studien vil komme i løpet av sensommeren/tidlig på høsten.
LNTs tilføyelse: Også hos levertransplanterte forventes det at flere ikke vil få respons på vaksinen, det vil si at de ikke danner antistoffer. Foreløpige resultater viser imidlertid at det kanskje er en større andel levertransplanterte enn nyretransplanterte som faktisk danner antistoffer, og således kan regne seg som beskyttet (Wiencke, Åvitsland, OUS).
God vaksinerespons hos dialysepasienter
Det har også begynt å komme en del data på pasienter i dialyse. I Norge har ca. 400 dialysepasienter fått undersøkt om de har antistoffer etter fullvaksinering og responsraten er 82 prosent.
Hva gjør vi nå?
De som ikke har dannet SARS-CoV-2 Spike IgG anbefales å oppføre seg som om de ikke var vaksinert. Det vil si å holde avstand, bruke munnbind og holde god håndhygiene. Det kan tenkes at disse har noe beskyttelse av T-celler i blodet som har respondert på vaksinen. Det er dette vi undersøker i den mindre OUS-studien. Inntil vi vet mer om dette, bør man ikke regne med noen beskyttende effekt av dette, men se på det som en bonus som kanskje er der og fortsette med munnbind, avstand og håndvask som nevnt over. Dette kan være veldig utfordrende etter hvert som samfunnet åpner opp og «alle» andre oppfører seg som før. Ved OUS har vi prøvd å få muligheten til å gi en tredje vaksinedose for å se om det kan øke antallet som utvikler antistoffer og således oppnår ønsket beskyttelse. Dette er forelagt helsemyndighetene. Ingen vet hvor effektiv en tredje dose vil være. Det er derfor viktig å undersøke effekten også etter denne dosen, helst i form av en studie slik at vi kan lære.
De som har dannet SARS-CoV-2 Spike IgG kan føle seg beskyttet. Vi minner imidlertid om at det stadig kommer nye varianter av viruset (mutanter) og det er ikke sikkert av vaksinen alltid vil beskytte mot disse variantene. Der må man følge Folkehelseinstituttets til enhver tid oppdaterte anbefalinger. Hos alle som har sendt inn prøve og fått tilbakemelding på at de har dannet SARS-CoV-2 Spike IgG kan vi også måle «mengden» i blodet. Det er ingen som vet hvor lenge vaksineeffekten, det vil si SARS-CoV-2 Spike IgG er målbart. Har man «mye», tror vi effekten vil vare lenger. Det planlegges imidlertid en nasjonal registrering i august/september og så igjen i desember og alle som har målbare antistoffer etter 2 (eller eventuelt etter 3) vaksinedoser vil motta et brev hjem med informasjon om dette over sommeren.
Har du ikke tatt prøven enda håper vi du gjør det når du er ferdig vaksinert.
En STOR takk rettes til alle som har deltatt i vaksinestudiene. Ditt bidrag er helt grunnleggende for at vi skal få kunnskap og bedre behandlingstilbudet.