Illustrasjon: Involve
Nyrene – de tause heltene
14. mars markerer vi Verdens nyredag.
14.03.2024
Kronisk nyresykdom er underdiagnostisert.1,2 Og det er alvorlig. Ikke minst fordi nyresykdom kommer snikende, fordi man ofte ikke har symptomer. Tidlig diagnose gjør at du som pasient kan få behandling som bremser utviklingen. Hvis du er i risikogruppen for å utvikle nyresykdom, er det enkleste å be legen om en årlig urinprøve, en såkalt u-AKR.
Nyrene er fascinerende organer. De lager urin, fjerner avfallsstoffer og overflødig væske fra blodet, sørger for kroppens kjemiske balanse, kontrollerer blodtrykket, bidrar til et sunt skjelett og hjelper med produksjon av røde blodceller. For å nevne noe. Tidlig diagnose av nyresykdom kan sørge for at du får den oppfølgingen og behandlingen som trengs for å bremse sykdomsutviklingen. De siste årene har det også skjedd en del nytt når det gjelder behandling.
Hvem har risiko for nyresykdom?
De to viktigste årsakene til kronisk nyresykdom er diabetes type 2 og høyt blodtrykk. Andre risikofaktorer er hjerte- og karsykdom og overvekt. I tillegg svekkes nyrene naturlig med alderen i varierende grad, avhengig av livsstil og genetikk.
Vi har spurt overlege Sadollah Abedini fra Seksjon for nyresykdommer ved Sykehuset i Vestfold. Abedini er spesialist i indremedisin og nyresykdommer, og har doktorgrad i klinisk epidemiologi fra Universitetet i Oslo.
— Kronisk nyresykdom gir få eller ingen symptomer, og derfor kan man risikere at nyresykdom ikke oppdages før det er kommet langt. Epidemiologiske studier viser at så mange som 1 av 10 i befolkningen i Norge og andre vestlige land har kronisk nyresykdom5. Har du diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom og overvekt, bør du følges tett opp hos fastlegen og få tatt en enkel urinprøve, som kan avdekke nyresykdom i tidlig fase. Dette blir dessverre gjort alt for sjelden, sier Abedini.
Sadollah Abedini. Foto: privat
En enkel urinprøve kan redde liv
Det er mange som opplever at de har fått langt fremskreden nyresykdom uten å vite det. Det er helt avgjørende med god blodsukkerkontroll, overvåking av kolesterol og behandling av høyt blodtrykk. I tillegg er det viktig for pasienter i risikogruppen å overvåke situasjonen med en årlig urinprøve som måler protein i urin, u-AKR, kombinert med en blodprøve for å estimere GFR (eGFR).
— Screener man pasienter med diabetes, høyt blodtrykk, overvekt og hjerte- og karsykdom, kan nyresykdom avdekkes hos mer enn 70 prosent av pasientene. Det kan ikke bli enklere. Disse analysene er tilgjengelige over alt. Med to enkle prøver kan en pasients sykdom defineres, klassifiseres i stadier, prognosen kan kartlegges og det kan etableres et godt behandlingsforløp.
— Det er i tillegg utviklet en ny nasjonal nyreveileder til allmennlegene om hvem skal screenes for nyresykdom, hvordan diagnosen etableres og hvordan sykdommen utredes. Dette skjer eventuelt i samarbeid med en spesialist / nefrolog. Veilederen er et resultat av samarbeid mellom Norsk nyremedisinsk forening og Norsk forening for allmennleger, sier Abedini.
Hva er nytt innen behandling av kronisk nyresykdom?
Det har skjedd mye innen behandling av nyresykdom de siste årene. Først kom de såkalte SGLT-2-hemmerne, som er medikamenter som reduserer risiko for kardiovaskulære hendelser. Noen ganger kan det for denne gruppen pasienter fortsatt være høy risiko for utvikling av nyresykdommen, og hensiktsmessig å supplere med enda en ny behandling med en annen virkningsmekanisme. Det ikke-steroide virkestoffet finerenon blokkerer hormonet aldosteron, et hormon som kan føre til økt inflammasjon og fibrose hos pasienter med diabetes type 2. Slik behandling er anbefalt i internasjonale retningslinjer, og det er i dag mulig for norske leger å søke om individuell refusjon.
Visste du at Tina Turner hadde kronisk nyresykdom?
Tina Turner slet med kronisk nyresykdom i mange år. Hun engasjerte seg i en intensjonal kampanje «Show Your Kidneys Love»3 og uttalte; «Jeg satte meg selv i stor fare fordi jeg ikke tok hensyn til at jeg trengte behandling for høyt blodtrykk. Jeg lot det gå alt for langt, så langt at det ødela nyrene mine.»
Tina Turner ble diagnostisert med høyt blodtrykk allerede i 1978, men tok ikke hensyn til det. Hun fulgte ikke rådene hun fikk om konsekvensene av høyt blodtrykk, og ignorerte tilstanden. Hun satset til og med på homeopati en stund, og nyrenes tilstand ble enda verre. Resultatet var nyresykdom og dialyse, etter hvert transplantasjon.
Hennes budskap er å ta det på alvor og følg behandlingsrådene, hvis du får beskjed om at du er i risiko for nyresykdom.
Lev sunt
De fleste av kroppens organer er avhengig av hverandre og må fungere sammen, det gjelder spesielt nyrene og hjertet. Hvis man har nyresykdom, er det høyere risiko for hjertesykdom, og omvendt.
Ta vare på hjertet og nyrer ved å ha en sunn livsstil. Få ting er viktigere for å fungere i hverdagen enn god helse. Hvis du unngår halvfabrikata og ferdigmat, reduserer du også salt- og fosfatinntaket. Det er en gyllen regel å spise mat som din bestemor hadde visst hva var! Alle vet vi at fysisk aktivitet er viktig. Vi er skapt til bevegelse, og noen ganger må man rett og slett tenke på at å være fysisk aktiv hver dag er en jobb som må gjøres for ens egen skyld. Det skal ikke så mye til, og det kan til og med bli en vane.
Hva kan du selv gjøre:
- Vær aktiv og hold vekten
- Hold kontroll på blodtrykket
- Spis sunt og reduser saltinntaket
- Ha god blodsukkerkontroll
- Drikk nok vann
- Kutt røyken
- Ta en årlig urinprøve for å sjekke nyreverdiene dine
FAKTA OM NYRENE 4:
- Nyrene renser så mye blod i løpet av ett døgn, at det kan fylle et badekar.
- Nyrene skiller ut 1-1,5 liter urin i døgnet.
- Nyrene har høyere blodgjennomstrømming enn hjernen.
- En av ti voksne blir rammet av kronisk nyresykdom.
- Nyretransplantasjon er den beste behandlingen for nyresykdom i endestadiet. Det stilles dog en lang rekke krav til om en person kan være egnet til å få transplantert nyre.
- Dialysebehandling er aktuelt hos de som ikke er egnet for transplantasjon og mens man venter på transplantasjon.
- Man fjerner som oftest ikke de eksisterende nyrene ved en transplantasjon. Det nye organet blir plassert i bekkenet og er dermed bedre plassert for undersøkelser.
- Et menneske kan ha opptil fire nyrer (noen trenger flere transplantasjoner gjennom livet).
1 https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27738231/
2 https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/37479523/
https://www.instagram.com/tinaturner/p/CpkhvaFBS0K/
4 https://www.pingvinavisa.no/hyller-kroppens-arbeidshester/
5 https://www.thelancet.com/journals/lanepe/article/PIIS2666-7762(22)00132-6/fulltext