LNTs pasientgrupper anbefales å ta influensavaksine

Samboere til immunsupprimerte likeså.

07.10.2021

Influensasesongen kommer stadig nærmere. Alle kan bli alvorlig syk av influensa, men noen risikogrupper er mer utsatt for alvorlig sykdom enn andre. Helsegevinsten kan være stor ved vaksinering.

Nær 1,6 million mennesker i Norge tilhører grupper med økt risiko for alvorlig influensasykdom. Personer med diabetes, lever- og nyresvikt, samt immunsupprimerte er blant dem. I tillegg anbefales vaksine til husstandskontakter av immunsupprimerte. Se Folkehelseinstituttets hjemmeside for komplett oversikt over fremhevede risikogrupper. Vaksinasjon er frivillig.

LNTs pasientgrupper anbefales også pneumokokkvaksine hvert tiende år. Mer om det lengre ned i saken.

Gratis til risikogrupper

Regjeringen har i likhet med i fjor vedtatt at influensavaksinen skal være gratis for alle som tilhører risikogruppene for influensavaksinasjon. Nytt i 2021 er at vaksinen også vil være gratis for arbeidsgivere som plikter å tilby vaksine til sine ansatte.

Risikogrupper vil bli tilbudt gratis vaksinasjon mot influensa i kommunene. For å finne ut hvor du kan få satt vaksine, kan du sjekke din kommunes nettsider eller nettsiden til fastlegekontoret ditt. Du kan også bli vaksinert hos fastlegen mot en egenandel på 50 kroner. For personer som har frikort blir vaksineringen gratis også hos fastlegen. Vaksinering foregår vanligvis i perioden oktober til desember.

Det bør gå minst én uke mellom covid-19-vaksine og influensa- og pneumokokkvaksine.

Hvorfor vaksinere seg?

Influensa kan blant annet føre til alvorlig lungebetennelse og forverring av mange kroniske sykdommer. Ved alvorlige komplikasjoner av influensa er sykehusinnleggelse nødvendig. Personer med hjerte-/karlidelser er mer utsatt for hjerteinfarkt, hjerneslag og død i influensasesongen enn ellers i året. Alvorlig influensasykdom kan også føre til varig svekket helse og økt hjelpebehov, og gjennomsnittlig dør 900 personer årlig som følge av influensa. Dette tallet var imidlertid betydelig lavere under 2019-2020-sesongen, som følge av strengt smittevern under koronapandemien. Da ble det registrert 50 influensarelaterte dødsfall i Norge.

Hvordan virker vaksinen på immunsupprimerte?

Bruk av immundempende medisiner demper ikke bare immunsystemet, men kan også dempe vaksineresponsen. Mest betydning har dette de første månedene etter transplantasjonen, når dosene av immundempende medisin er høy.

— Effekten av influensavaksine hos immunsupprimerte varierer i stor grad ut fra hvilken type immunsuppresjon det er snakk om. Det kan i noen tilfeller hjelpe å gi to doser, eventuelt gi en høydosevaksine (4 ganger vanlig dose) eller en vaksine med adjuvans som er utviklet for eldre for å bedre immunresponsen. For noen vil ikke dette heller gi en tilstrekkelig respons. Rådfør deg gjerne med behandlende lege eller fastlege om dette. For transplanterte vil immunsuppresjonen som regel være legemiddelindusert, og effekten av vaksine vil dermed avhenge av hvilket legemiddel som brukes. Det er gjort en del studier på dette, og en oppsummering som er gjort viser en viss effekt av å gi to doser eller høydose. Dette er imidlertid sammenlignet med standarddose vaksine, så hvor høy den faktiske effekten vil være er vanskelig å si, sier Kjersti Rydland, seniorrådgiver ved Avdeling for smittevern og vaksine i Folkehelseinstituttet.

Vaksine til husstandsmedlemmer

Hun påpeker at det anbefales at husstandskontakter av immunsupprimerte vaksinerer seg for å unngå å få smitte inn i husstanden. Det gjelder også barn. Dette er på grunn av den reduserte effekten av influensavaksine hos denne gruppen.

Bør man vente en stund etter transplantasjon før man tar vaksinen?

Det anbefales å vente én måned etter transplantasjonen. Uansett er det klokt å forhøre seg med egen lege, som kjenner din situasjon. Fagmiljøet for transplantasjon ved Oslo universitetssykehus sin generelle anbefaling er at alle transplanterte bør ta vaksinen.

Inneholder vaksinen levende virus?

Nei, influensavaksinen inneholder bare deler av drepte influensavirus og kan derfor ikke gi influensasykdom. Man kan imidlertid få influensalignende symptomer. Vaksinen produseres ved at influensavirus dyrkes i egg eller cellekultur, for så å bli inaktivert eller drept og renset for å få ut overflateproteiner, som så blir brukt til å produsere vaksine. De vanlige injeksjonsvaksinene inneholder dermed ikke hele virus, men biter av dem.

Bivirkninger
Influensavaksine kan gi ømhet, rødhet og hevelse på stikkstedet, samt feber, lett sykdomsfølelse og muskelsmerter. Allergiske reaksjoner eller andre alvorlige bivirkninger forekommer sjelden.

Pneumokokkvaksine hvert tiende år
Alle personer over 65 år eller som har en sykdom eller tilstand som gjør at de har høyere risiko for å få alvorlig pneumokokksykdom, er også anbefalt å ta pneumokokkvaksine hvert tiende år. Noen kan få en individuell anbefaling om å ta den hvert femte år. Vaksinen kan settes samtidig som influensavaksine, men bør settes i hver sin arm. Som nevnt over, bør det gå minst én uke mellom covid-19-vaksine og influensa- og pneumokokkvaksine.

Hva er pneumokokker?
Pneumokokker er en bakterie som kan gi lungebetennelse, ørebetennelse eller bihulebetennelse, men kan også gi et alvorligere sykdomsforløp som blodforgiftning (sepsis) eller hjernehinnebetennelse (meningitt). Selv med antibiotikabehandling er dødeligheten høy, om lag 20 prosent. Alvorlig pneumokokksykdom rammer særlig de yngste og de eldste aldersgruppene, samt personer som er spesielt utsatt på grunn av andre sykdommer.  

Bakterien finnes naturlig i nese og svelg, særlig hos friske barn. Smitte skjer gjennom nærdråpesmitte (som hoste, nysing og lignende) fra person til person. De fleste blir ikke syke, men noen personer har større risiko for å få alvorlig pneumokokksykdom dersom de blir smittet. Det finnes mange typer av pneumokokkbakterien, og noen gir oftere sykdom enn andre.

Les mer om pneumokokkvaksine på Folkehelseinstituttets hjemmeside.

Kilde: Folkehelseinstituttet og Oslo universitetssykehus