LNTs forskningsfond støtter forskning på blodtrykk hos nyretransplanterte

To prosjekter mottar støtte ved årets tildeling.

13.12.2022

Fondet for forskning om nyresykdommer og organtransplantasjon – LNTs eget forskningsfond – mottok fire søknader om midler i 2022. Totalt blir det bevilget 80 000 kroner, fordelt på følgende to prosjekter.

Prosjekt: Hjemmemonitorering av blodtrykk hos nyretransplanterte

Tildelt: 40 000 kroner.

Hovedsøker: Dag Olav Dahle, nyrelege PhD, Avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet

Bakgrunn

Nyretransplanterte pasienter har betydelig økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom. Hypertensjon forekommer hos over 80 prosent, til dels som bivirkning av immunsuppresjonen, og er assosiert med redusert pasient- og graftoverlevelse.

Hjemmemonitorering av blodtrykk gir mer reproduserbare verdier enn målinger foretatt på legekontoret, er sterkere assosiert til organskade, og er en sterkere prediktor for kardiovaskulær sykdom og død. Studier i den generelle befolkningen har vist bedre medikamentetterlevelse (adherence) og bedre blodtrykkskontroll med hjemmemonitorering av blodtrykk. Tilsvarende studier mangler hos nyretransplanterte.

Studieplan

I denne studien ønsker forskerne å randomisere 458 nyretransplanterte pasienter til hjemmemonitorering av blodtrykk i ett år. Primært effektmål er oppnådd kontortrykk slik det innrapporteres årlig i Norsk nyreregister fra landets nefrologer. De ønsker også å måle blodtrykk med 24-timers apparat ved oppstart og avslutning, fordi dette fortsatt er gullstandard for blodtrykksmåling. Gruppen som randomiseres til hjemmemonitorering skal få utlevert blodtrykksapparat og gjennomføre hjemmemonitorering som anbefalt i retningslinjene for hypertensjon. Det vil si to målinger morgen og to målinger kveld i sju dager før konsultasjon. Blodtrykksverdiene skrives ned og medbringes til konsultasjon for vurdering av behandlende lege. Brukermedvirkning er selve kjernen i prosjektet, ved at deltakerne får bidra til å følge opp sin egen tilstand. Studien er godkjent av regional etisk komité (REK) og personvernombudet ved Oslo universitetssykehus.

Prosjekt: Behov for nyreerstattende behandling etter invasiv undersøkelse og behandling av kransårer hos pasienter med kronisk nyresykdom

Tildelt: 40 000 kroner.

Hovedsøker: Thomas Knoop, PhD/førsteamenuensis ved Universitetet i Bergen og overlege Seksjon for nyresjukdommar, Medisinsk klinikk, Haukeland universitetssjukehus.

Bakgrunn

Kronisk nyresykdom forekommer hos rundt 11 prosent av befolkningen i Norge. Nesten 600 pasienter starter opp med nyreerstattende behandling i form av dialyse eller nyretransplantasjon hvert år. Pasienter med kronisk nyresykdom har høyere risiko for komplikasjoner og nye hjertehendelser etter utført hjertekateterisering og PCI (perkutan koronar intervensjon, den mest brukte invasive behandlingsteknikken for å åpne trange eller tette kransarterier). Dette sees i sammenheng med et fenomen kalt kontrast-assosiert akutt nyreskade (KAAN). Her har man observert en sammenheng mellom akutt, ofte forbigående nyreskade og bruken av spesielt intra-arteriell røntgenkontrast ved undersøkelser som blant annet hjertekateterisering. En av de viktigste faktorene forbundet med KAAN er dosen med røntgenkontrast brukt i forbindelse med prosedyren.

Mål

Hovedfokuset i forskningsprosjektet blir å skaffe gode estimater på risikoen for å trenge nyreerstattende behandling etter hjertekateterisering og/eller PCI hos pasienter med alvorlig nyresykdom. Informasjonen vil være et viktig bidrag til å øke kunnskapen om behandlingen av denne svært viktige sykdomstilstanden.

Målgruppe

Pasienter med kronisk sykdom i stadium 4 og 5 som har gjennomgått hjertekateterisering og/eller PCI.

Metode

Forskerne ønsker å bruke nasjonale data fra Norsk register for invasiv kardiologi (NORIC) til å velge ut alle norske pasienter som var til hjertekateterisering og/eller PCI, og som før undersøkelse hadde nyrefunksjonsmål (registreres i NORIC) som plasserer de i kategorien alvorlig nyresvikt med CKD-EPI klasse 4 og 5. NORIC har blant annet data som omfatter behandlende sykehus, alder og kjønn, samt risikofaktorer som diabetes, røyk og høyt blodtrykk. I tillegg vil vi undersøke om prosedyren var planlagt eller satt i verk som øyeblikkelig hjelp, samt tekniske forhold rundt selve prosedyren, som mengden kontrast brukt. Videre vil vi koble dette datasettet med Norsk nyreregister for å skaffe endepunkt i form av tid til oppstart av nyreerstattende behandling.