Gå til innholdet

Hvordan kan depresjon reduseres hos dialysepasienter?

Illustrasjon: Lene Ask

En systematisk kunnskapsoppsummering viser hvilke tiltak som kan redusere symptomene på depresjon hos pasienter som får dialyse.

Av Jon Anker Lisberg Sarpebakken, redaktør og kommunikasjonsansvarlig i LNT

Pasienter som får dialysebehandling har økt risiko for depresjon. Så mange som en av fire kan være plaget av depresjon i forbindelse med dialysebehandling, viser en Cochrane-oversikt publisert i desember 2019. En Cochrane-oversikt er en systematisk oppsummering av det som finnes av dokumentasjon på effekten av helsetiltak. Formålet er å bidra til å kunne ta velinformerte avgjørelser på alle nivå i helsetjenesten, ifølge Folkehelseinstituttets nettside.

Les mer om dialyse her!

Studie på norske dialysepasienter

I sin avhandling Depression and anxiety disorders in end stage renal disease patients in dialysis, studerte psykiater og forsker Valjbona Preljevic forekomst av depresjon og angst hos dialysepasienter i Norge. Hun påpeker at det er viktig å avklare begreper som depresjonssymptomer og depressiv lidelse. Depresjonssymptomer kan være utbredt uten at man har depressiv lidelse.

— Statistikken viser at rundt halvparten av den generelle befolkningen vil slite med milde eller moderate depresjons- eller angstsymptomer i løpet av livet. De aller fleste fungerer relativt greit i hverdagen, sier hun.

Hvis man måler depresjonssymptomer, vil forekomsten være høyere, men hvis man bruker kliniske intervjuer og kartlegger depressiv lidelse, får man reelle verdier av forekomst av depressiv lidelse.

— Forekomsten av depressiv lidelse er funnet til å være 22 prosent i vår studie av norsk dialysepopulasjon, sier Preljevic.

Hvilke hovedårsaker ligger bak utbredelsen av depresjon blant dialysepasienter?

— Det er uklart hvilke årsaker som trigger en depressiv lidelse hos dialysepasienter, men generelt er det vel kjent at det kan være psykologiske og biologiske årsaker, samt bivirkninger av medikamenter som ligger bak utbredelsen av depresjon, sier psykiateren.


Valjbona Preljevic. Foto: Jan Tore Eriksen

Skriver om egne erfaringer

Elin-Madelen Lerdahl skriver om livet med kronisk nyresykdom på sin egen blogg, der hun er åpen om at hun plages med depresjon. Hun har slitt med det siden tenårene, men er klar på at det ble verre da hun ble nyresyk og begynte i dialyse.

— Jeg opplever at dialysebehandlingen påvirker den mentale helsen på en negativ måte. Man er avhengig av å være tilkoblet en maskin flere timer i uken for å få renset nyrene, noe som er en utfordring i seg selv. Hele livet er satt på pause og man må ta flere hensyn til egen helsesituasjon. Det er naturligvis forskjellig fra person til person hvordan man opplever å gå i dialysebehandling, men for meg er det veldig utfordrende og jeg sliter ofte med å håndtere situasjonen, sier hun.

Tror mange kan undertrykke følelsene sine

Det kan være lett å overse symptomer på angst og depresjon hos personer med nyresvikt, spesielt i en fase der uremiske symptomer opptar oppmerksomheten og kan maskere psykiske symptomer. Elin-Madelen tror dette potensielt kan føre til at man går alene med de psykiske plagene sine. 

— Jeg kan ikke snakke for andre dialysepasienter, men jeg tror mange undertrykker de psykiske symptomene sine fordi det er så mye å ta hensyn til fysisk. Det er heller ikke lett å snakke om følelser knyttet til sykdom, fordi det ofte er veldig ensomt å være kronisk syk, sier hun.

Individuelle faktorer spiller inn

Selv om tall viser at inntil en av fire dialysepasienter plages med depresjon, synes Preljevic det er viktig å understreke at mange pasienter i langvarig dialyse ikke blir deprimerte. Det er dessuten mange individuelle faktorer som påvirker ens psykiske helse.

— Pasientens tidligere belastende erfaringer, nåværende stressende livssituasjon, negative ytre påkjenninger, lite støtte og nettverk, manglende omsorg for egen helse og andre individuelle faktorer kan øke sårbarhet for depressive lidelser hos pasienter i dialyse, forklarer hun.

Psykososiale tiltak hjelper

Utgangspunktet for den nevnte Cochrane-oversikten, var å vurdere effekten av psykososiale tiltak hos personer som får dialyse, sammenlignet med vanlig praksis. Her betyr vanlig praksis dialysebehandling som sådan, uten at andre behandlingstiltak er inne i bildet. Oversikten viser at kognitiv atferdsterapi, fysisk aktivitet og avspenningstekniker trolig reduserer symptomene på depresjonen, sett opp mot vanlig praksis.

Hvordan kan psykososiale tiltak utarte seg? En fellesnevner er at denne typen tiltak gir støtte psykologisk, følelsesmessig eller sosialt. Behandlingen kan skje på gruppe- eller individnivå, og med kortsiktig eller langsiktig perspektiv.

Kognitiv atferdsterapi

Ett tiltak som blir nevnt som et grep som kan redusere symptomene på depresjon sammenlignet med vanlig praksis, er kognitiv atferdsterapi. Dette er en samlebetegnelse for ulike former for psykoterapi.

— Kjernen i kognitiv terapi er å bearbeide informasjon. Vi velger ut informasjon og hvordan vi tolker denne informasjonen. Hva vi velger ut, og hvordan vi tolker det, avhenger av tidligere erfaringer og de forventninger vi har til den aktuelle situasjonen. Våre tanker om en bestemt hendelse vil påvirke hvilke følelser som blir knyttet til den. Ulike følelser er knyttet til bestemte tanker. Depresjon er forbundet med tanker om feil eller tap, verdiløshet, meningsløshet eller håpløshet. Å hjelpe pasienten å forstå at det er en sammenheng mellom det vi tenker og hva vi føler, samt å utfordre slike tanker, viser seg å hjelpe, sier Preljevic.

Hvilke behandlingsmuligheter har best effekt, slik du ser det?

— For mild og moderat depressiv lidelse har det vist seg at samtaleterapi med kognitiv tilnærming har god effekt, men hos alvorlig depressiv lidelse er det behov med kombinasjonsbehandling med medikamenter og samtaleterapi. 

Ellers fremhever hun viktigheten av gode hverdagsrutiner, sunn mat, god søvn og regelmessig trening eller gåturer. Dessuten fremmer gode relasjoner med familie og venner psykisk helse og forebygger psykisk og fysisk uhelse, poengterer hun.

Oppfordrer til åpenhet

Elin-Madelen mener at det er viktig med ærlighet dersom man sliter med psykiske plager – både mot seg selv og andre. Hun håper at hennes åpenhet kan bidra til at andre velger å åpne seg dersom de sliter. Selv har hun god nytte av å snakke med familie og skrive ned hva hun føler.


— Jeg ønsker å snakke åpent om mine plager fordi jeg synes det er viktig å sette ord på følelser og tanker, uansett hvilken situasjon man er i. Som kronisk syk tenker jeg at det er vanskeligere å snakke om depresjon og følelser knyttet til sykdommen fordi mange ikke kan identifisere seg med situasjonen den kronisk syke er i. Jeg håper at det vil bidra til at flere dialysepasienter og andre blir mer åpne om plagene sine. Jeg mener at alle har godt av å være åpne om hva man føler og tenker, enten man snakker med et familiemedlem, en venn eller en profesjonell, sier hun.


Åpen om depresjonen: Elin-Madelen Lerdahl. Foto: privat

Når bør man oppsøke hjelp?

Hvis en pasient føler seg deprimert og nedstemt mesteparten av tiden over flere uker, opplever at psykiske plager begrenser dem i skole, jobb, sosiale sammenhenger, opplever større endringer i egen atferd, som sosial tilbaketrekking og isolasjon eller slutter å gjøre ting en vanligvis har hatt glede av og interesse for, må man ta signalene på alvor, mener Preljevic.

— Hvis du opplever en konstant følelse av stress og alarmberedskap, ikke klarer å slappe av, opplever å bli fanget i negative tankemønstre av overdreven negativ grubling og bekymring, opplever mer langvarig endring i søvn og spisemønster, føler deg konstant fysisk og psykisk sliten, bør du søke hjelp hos psykolog eller psykiater, fastslår hun.

Hvordan bør man gå fram for å søke hjelp?

— Man kan ta kontakt med dialysesykepleier eller nyrelege som kan henvise videre til psykiater eller psykolog for en vurdering, eller kontakte fastlegen som kan henvise dem lokalt til distriktpsykiatrisk senter, såkalt DPS, sier hun.

Denne teksten ble først publisert i LNT-nytt 1/2021. 

LNT

Telefon: 23 05 45 50 E-post: post@lnt.no Besøksadresse: Borgenveien 66, 0373 OSLO Kontonr.: 8230 06 01398 Vipps 125073