Hva er risikoen for kreft hos organtransplanterte?

Som følge av bruk av immundempende medikamenter, har organtransplanterte noe forhøyet risiko for å utvikle kreft.

04.02.2022

Organtransplantasjon er livreddende og livsforlengende behandling. Alle som gjennomgår en organtransplantasjon, er i dag avhengig av daglig, livslang immundempende behandling. Gode immundempende medisiner er en forutsetning for at transplantatet ikke skal bli avstøtt. 

Virkning og bivirkning

Immunsystemets naturlige reaksjon ved transplantasjon, er å varsle om at kroppen har mottatt noe som ikke skal være der i utgangspunktet. Hensikten med immundempende medisiner er å hemme immunsystemet, slik at det ikke avstøter det transplanterte organet. Dette er den ønskede virkningen. Medisinene har imidlertid også uønskede virkninger, eller bivirkninger. Blant dem er økt risiko for infeksjoner, samt noe økt risiko for kreft.

— Denne risikoen er knyttet til den totale mengden av immundempende medisiner, og i mindre grad til det enkelte medikamentet. Mange typer kreft kan heldigvis forebygges, for eksempel ved å beskytte huden i sola og stumpe røyken, og møte til de vanlige screeningprogrammene for kreft som myndighetene kaller inn til, sier nyrelege Dag Olav Dahle ved Rikshospitalets Avdeling for transplantasjonsmedisin.

Særlig risiko for hudkreft

Sammenlignet med den generelle befolkningen, har organtransplanterte i gjennomsnitt 2-3 ganger økt risiko for å utvikle kreft.

— For organtransplanterte er økningen størst for hudkreft og for noen typer kreft som kan utløses av infeksjoner. Kreftformer som kan knyttes til infeksjoner er blant annet lymfekreft (Epstein-Barr-virus) og livmorhalskreft (humant papillomavirus, HPV). Vi ser en viss økning også i andre typer kreft, som ikke skyldes infeksjoner, men ikke alle kreftformer er økt, forteller Dahle.

Dag Olav Dahle. 

Viktig med regelmessig hudkontroll

Årlig vil inntil 1 prosent av alle transplanterte utvikle hudkreft, ifølge Dahle. Men det er ikke føflekkreft, som er en alvorlig kreftform, det er størst risiko for å utvikle. Det som øker mest er noen «snillere» typer hudkreft som heter plateepitelkreft og basalcellekreft.

— Disse kreftformene er «snillere», fordi de har mye mindre tendens til å spre seg og derfor sjelden er dødelige. Man oppdager dette som tykk, skjellende hud eller sår som ikke vil gro. Siden de ikke gror, må de fjernes av en hudlege eller plastisk kirurg. Har man først fått en slik hudkreft, vil man ofte få det flere ganger. Derfor er det viktig med regelmessig hudlegekontroll. Føflekkreft forekommer heldigvis betydelig sjeldnere, årlig hos ca. 1 av 1500 transplanterte. Det som er bra, er at hudkreft kan forebygges ved å være forsiktig i sola og bruke høy solfaktor, råder Dahle.

Kreftrisikoen avhenger blant annet av hvilket organ du har blitt transplantert med, samt hvilken grunnsykdom som medvirket til at du ble transplantert i utgangspunktet.

Studie på levertransplanterte

En studie fra 2016, som inkluderte 89 000 pasienter registrert i det amerikanske levertransplantasjonsregisteret over 23 år, fant at pasienter som var transplantert på grunn av hepatitt C, alkoholisk leversykdom og fettleversykdom (leversykdom relatert til overvekt) var spesielt utsatt for å få kreft etter transplantasjonen.

— Mange av disse pasientene fikk kreft i den nye leveren og risiko for leverkreft er nok spesielt knyttet til tilbakefall av disse sykdommene i den nye leveren. Hepatitt B og C kan i dag behandles godt og det kan være at kreftrisiko for disse pasientene vil bli redusert i fremtiden, sier overlege Kristine Wiencke ved Rikshospitalets Avdeling for transplantasjonsmedisin.

Kristine Wiencke. 

Kreftrisikoen for levertransplanterte er, som for andre organtransplanterte, relatert til immundempende medikamenter, virusinfeksjoner og tarmsykdom hos pasienter med primær skleroserende kolangitt (PSC).

For pasienter som går mange år i dialyse, er det noe økt forekomst av nyrekreft. Denne risikoen blir noe lavere etter nyretransplantasjon.

— Heldigvis er det få nyretransplanterte og dialysepasienter som rammes, både fordi dette i utgangspunktet er en sjelden type kreft og fordi vi har kort ventetid på transplantasjon, sier Dahle.

Det er lite egne data på kreft hos pasienter etter bukspyttkjerteltransplantasjon. De vurderes dermed på linje med nyretransplanterte med tanke på kreftrisiko.

I hvilken grad gis det informasjon om kreftrisiko hos transplanterte i dag – sammenlignet med for 20 år siden?

— Dette er et godt spørsmål som jeg dessverre ikke kan svare godt på, rett og slett fordi det ikke er noen systematisk kartlegging av hvor mye informasjon som blir gitt, forteller Dahle.

— På Rikshospitalet har vi kurs for nylig transplanterte hvor vi omtaler virkninger og bivirkninger av immundempende medisiner. Der kommer vi også inn på kreft. Tilbakemeldingene på kurset er stort sett gode. Alle transplanterte mottar også permen «Veien videre», hvor det er egne kapitler om hud og røyk, som jo er de to viktigste temaene der man kan gjøre noe selv. Jeg håper pasientene spør legen sin hvis man ønsker mer informasjon, oppfordrer Dahle.

Bør transplanterte kontrolleres oftere enn andre?

Man skulle kanskje tro at transplanterte burde bli undersøkt hyppigere enn andre, som følge av den noe økte kreftforekomsten. Egne screeningprogrammer for transplanterte har imidlertid ikke vist seg å være nyttig – bortsett fra når det gjelder hudkreft og regelmessig koloskopi av levertransplanterte PSC-pasienter som har tarmsykdom.

— Dette skyldes at de alvorlige kreftformene heldigvis er sjeldne, tross alt. For eksempel når det gjelder nyrekreft, er det beregnet at for å unngå to dødsfall, må 1000 nyretransplanterte bli undersøkt årlig med ultralyd i 62 år. Derfor gjelder de samme rådene mot kreft for transplanterte som for alle andre. Følg de vanlige screeningprogrammene for kreft. HPV-vaksine til ungdommer og unge voksne beskytter mot livmorhalskreft og bør tilbys helst før transplantasjon, råder Dahle.

Anbefaler transplanterte å delta i nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft

Fra 2022 innfører Helsedirektoratet et nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft, som er blant de mest utbredte kreftformene i befolkningen. Symptomene oppdages ofte sent, som kan føre til at prognosen blir dårligere. Screening brukes på personer som i utgangspunktet er friske, for å avdekke forstadier til kreft eller kreft i tidlig fase. Tilbudet skal gis til kvinner og menn i løpet av det året de fyller 55 år, og skal etterhvert bli et landsdekkende tilbud. Standard metode i starten vil være en test for å avdekke usynlig blod i avføringen. Deltakerne får tilsendt invitasjon og utstyr til å ta avføringsprøven hjemme. Testen skal gjentas hvert annet år i ti år.

— Vi anbefaler alle som er transplantert å delta i dette screeningprogrammet, sier Wiencke.

Hva kan man selv gjøre?

En av LNTs faste oppgaver hver vår, er å minne om hvilke grep man selv kan gjøre for å minske risikoen for å utvikle hudkreft. Blant de viktigste knepene er å begrense soling, bruke høy solfaktor og dekke seg til med tettvevde plagg og skyggelue. Men er det noe man selv kan gjøre for å forebygge andre kreftformer?

Kristine Wiencke påpeker at de generelle helserådene som gjelder alle mennesker er ekstra viktig å følge for transplanterte.

— For å redusere risiko for kreft, bør man ha et lavt alkoholforbruk og unngå å røyke. Pasienter som tidligere har hatt et overforbruk av alkohol, bør være totalavholdende. Man bør bevege seg mye i hverdagen eller mosjonere regelmessig, og ha et sunt kosthold med mye fisk, grønnsaker og frukt. Pasienter med overvekt eller høyt alkoholforbruk har generelt økt kreftrisiko enten man er transplantert eller ikke, men risikoen vil være ytterligere økt hos transplanterte. Derfor er det viktig å ha et bevisst forhold til alkohol og vektøkning, poengterer Wiencke.

Kontakt lege ved nyoppståtte, vedvarende symptomer

Hun anbefaler kvinner å være nøye med å følge opp innkalling til screening for livmorhalskreft og brystkreft. Alle pasienter med PSC og kjent tarmsykdom bør gå til koloskopi årlig.

— Ellers er det viktig å kontakte lege hvis det dukker opp nye symptomer som varer over litt tid, råder Wiencke.