— Fantastisk at mitt organ lever i Carl-Henrik nå

Nyredonasjon mellom to kompiser blir dokumentarprosjekt.

22.03.2021

Se Andreas og Carl-Henrik på Lindmo på NRK fredag 26. mars!

— Jeg har på alle måter vunnet i lotto, og det er det Andreas som har sørget for, sier Carl-Henrik, etter å ha mottatt nyre fra en av sine gode barndomskompiser.

Gjennom dokumentarprosjektet Blodsbrødre – om å gi og få et organ ønsker kameratene å gi et ansikt til organdonasjon, samt å bidra til at flere bli organdonor. Prosjektet har mottatt støtte fra Stiftelsen Dam etter å ha søkt gjennom Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT).

En ekte helt

Carl-Henrik synes at det er vanskelig å sette ord på hvordan det føles å få et organ fra en god kompis. Selv om de to har snakket om at takknemlighetsgjeld ikke skal forekomme, kan man ikke unngå å være annet enn uendelig takknemlig, vedgår Carl-Henrik.

— At det ikke er et familiemedlem, som kanskje hadde følt seg mer "forpliktet" til å donere, er også helt fantastisk. Det eneste jeg kan si er at han er en helt på alle måter. Det er utrolig generøst og uselvisk å gjøre seg syk, selv for en kortere periode, for å hjelpe en venn som sikkert ville overlevd av å stå på en liste i et år eller to, men som kanskje ikke ville fått de samme forutsetningene. Det er noe jeg tror ikke mange har gjort seg så mange tanker om, sier han. 

Stillbilde fra filmen. 

Vil inspirere andre til å gjøre det samme

Det gjennomføres om lag 250 nyretransplantasjoner i Norge årlig, hvorav rundt 70 er med levende giver. I en tid med stadig økende transplantasjonsliste, vil flere levende givere være en viktig bidragsyter for å få bukt med utviklingen. I Norge er det familie og venner som kan donere nyre. Andreas håper at deres historie kan gjøre at flere vurderer å bli levende giver.

— Et viktig mål for oss er å snakke om organdonasjon, menneskeliggjøre det og åpne det opp som et alternativ for flere. Det er jo skummelt, men samtidig er det så givende og meningsfylt at jeg anbefaler det til alle. Vi håper at ved å vise frem vår historie med oppturer og nedturer, vil det gi et godt bilde av organdonasjon fra levende giver, og forhåpentlig inspirere andre til å gjøre det samme, håper Andreas.

Gutta på tur. 

Stor helsegevinst

Rundt tre måneder etter transplantasjonen er tingenes tilstand god for både Andreas og Carl-Henrik. Den nye nyren har allerede gitt betydelige helsegevinster, ifølge mottakeren selv. Han kjenner seg mindre sliten og har merket at plager som kløe, kramper, stølhet, hodepine, søvnvansker og urinsyregikt har avtatt.

— For meg ble det til slutt ganske mye som transplantasjonen har fikset på, selv om det ikke er sikkert at alt skyldes nyren. Det kan jo hende noe av dette kommer tilbake, men for øyeblikket nyter jeg situasjonen som den er, smiler Carl-Henrik.

Ikke det enkleste valget

For Andreas har nyredonasjonen vært en spesiell opplevelse som har gitt ham nye perspektiver i livet. Livet handler ofte om å ta valg. Han er imidlertid klar på at det å donere et organ ikke er det mest behagelige valget man kan ta.

— Men jeg tror at det var det riktige valget for meg. Dette føles som en opplevelse som beriker mitt liv, i hvert fall. Det er en hendelse som kommer til å prege meg resten av livet, som Carl-Henrik og jeg deler og som på en eller annen måte gjør livet meningsfullt. Det er ganske fantastisk å tenke på at mitt organ lever inne i Carl-Henrik nå og renser blodet hans med hvert eneste hjerteslag, sier han.

Håper den kan vare 55 år – minst

For Carl-Henrik er det viktig at Andreas fortsatt har det bra og ikke får noen problemer etter donasjonen. Han ble fortalt og var forberedt på at han som donor ville føle seg mye dårligere enn ham selv. Det gruet han seg til. 

— Men han spratt opp og formen hans var bedre rett etter transplantasjon enn for meg. I alle fall slik jeg så det og etter hva han har fortalt meg. Min egen opplevelse så langt, snart tre måneder etter transplantasjonen, er kun positivt. Jeg håper jo at det kan fortsette i ca. 55 år til – eller mer, gliser Carl-Henrik.