Verdens Nyredag 2019

Temaet for den fjortende utgaven er nyrehelse for alle, overalt.

14.03.2019

14. mars er det Verdens Nyredag, med det internasjonale temaet nyrehelse for alle, overalt. På verdensbasis er det om lag 850 millioner personer som lider av en eller annen form for nyresykdom, ifølge www.worldkidneyday.org. Det er om lag 2,4 millioner mennesker som dør årlig som følge av kronisk nyresvikt. Dermed er det den sjette raskest voksende dødsårsaken i verden.

I et internasjonalt perspektiv ligger Norge godt an når det gjelder å behandle kronisk nyresvikt. Ventetiden for nyretransplantasjon er kortere enn i mange andre land, men kan være svært belastende for pasienten og de pårørende.

Statistikk fra OUS, Rikshospitalet viser imidlertid en bekymringsverdig utvikling. Tallene for 2018 viser at transplantasjonslisten for ny nyre har økt med 93 prosent siden 2009. Samtidig fremgår det av tallene at antallet realiserte donasjoner fra avdød giver var det laveste siden 2009.

Bakgrunnen for dette er sammensatt, og skyldes delvis en positiv utvikling: Færre omkommer i trafikken og intensivbehandlingen på sykehusene blir stadig bedre. I tillegg har organiseringen av hvert enkelt donorsykehus innvirkning på det totale antallet potensielle donorer, som blir meldt inn til Rikshospitalet.

I takt med dette, ser vi en økt forekomst av nyresvikt som følge av blant annet hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk og diabetes.

Resultatet er at tilgangen på organer til transplantasjon ikke svarer til behovet. Ved inngangen til 2019 talte transplantasjonslisten for ny nyre 346 personer. Vi har kun sett høyere helårstall én gang tidligere – i 2016. Mange av disse har en tøff hverdag der livet må planlegges ut fra når neste dialysebehandling skal være.

Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT) tror at levende giver av nyre vil være en sentral bidragsyter for å snu utviklingen. Det ble gjennomført 72 transplantasjoner med nyre fra levende giver i 2018. Dersom forholdene ligger til rette, er potensialet større.

For å øke andelen levende givere, må det tilrettelegging og prioritering til. LNT mener at utredningen av levende giver bør inngå i et pakkeforløp. Det vil sikre forutsigbarhet for donor med tanke på hvilke undersøkelser som skal gjøres, når de skal gjøres og hvem man skal forholde seg til. Det vil også sette tydelige rammer for sykehusene, som vil bidra til at de må prioritere utredning i større grad.

Et annet tiltak som vil utgjøre en forskjell er å etablere et skandinavisk system for at par og ektepar kan «bytte» nyrer seg imellom, kalt paired living donations. Noen ganger kan det være utfordrende å finne en levende giver med en nyre som matcher mottakerens blod- og vevstype. For å hindre kjøp og salg må dette være anonymt. 

Et tredje forslag er å opprette et nytt transplantasjonssenter i Norge. I dag blir samtlige transplantasjoner utført ved Rikshospitalet. Det kan også diskuteres hvorvidt et nytt senter kun skal fokusere på levende giver. To sentre med hvert sitt fokus vil kunne legge til rette for at kompetansen blir spisset ytterligere.

Studier viser at donors helse er hovedsakelig er god – også i et langtidsperspektiv. Det har sammenheng med at de som gir har solid helse i utgangspunktet. Et godt informasjonsgrunnlag gjør det tryggere å vurdere å bli levende giver. Det er også viktig å være klar over at transplantasjon med nyre fra levende giver gjør at nyrefunksjonen kommer raskere i gang, og at nyren gjennomgående har lengre levetid.

Det er en stor gave å gi nyre til et annet menneske. Ved å prioritere utredning og tilrettelegging for levende givere, viser vi samtidig giveren respekt. Det vil også legge til rette for at mange mennesker får et nytt liv.

Av Nina Roland, konstituert styreleder og Jon Anker Lisberg Sarpebakken, redaktør kommunikasjonsansvarlig i LNT