Gå til innholdet

LNTs medlemmer anbefales å ta influensavaksine

Folkehelseinstituttet anbefaler at personer med lever- og nyresvikt, samt de med nedsatt immunforsvar for øvrig, tar vaksinen.

16.10.2019

Det er fordi de tilfører risikogrupper som er særlig utsatt dersom influensaen melder sin ankomst. Dersom du i tillegg er 65 år eller eldre, er det spesielt viktig å ta vaksinen.

Bredere dekning i 2019

Hovedårsaken til at risikogruppene anbefales å ta vaksinen hvert år, er at viruset endrer seg over tid. Det finne ulike varianter av influensaviruset, som kan sirkulere og være i omløp samtidig. I 2019-utgaven dekker vaksinen bredere enn tidligere, fordi den består av komponenter av flere varianter av influensaviruset.

Hvorfor ta vaksine mot influensa?

Vaksinen blir av Folkehelseinstituttet trukket fram som det viktigste forebyggende tiltaket mot influensarelaterte komplikasjoner og dødsfall. Folkehelseinstituttet anslår at det i gjennomsnitt dør 900 mennesker årlig som følge av sykdommen i Norge. Influensavaksine kan beskytte mange av disse. Gjennomsnittlig effekt for vaksinen er 60 prosent. Dette betyr at noen får influensa selv om de er vaksinert. For disse kan vaksinasjon kan likevel redusere sannsynligheten for å utvikle alvorlig sykdom.

Har man samme effekt av vaksinen når man er immunsupprimerte?

Bruk av immundempende medisiner demper ikke bare immunsystemet, men kan også dempe vaksineresponsen. Mest betydning har dette de første månedene etter transplantasjonen når dosene av immundempende medisin er høy. Etter hvert som man kommer over i stabil fase med lavere medisindoser, er vaksineeffekt på linje med personer med et normalt immunforsvar.

Bør man vente en stund etter transplantasjon før man tar vaksinen?

Det anbefales å vente én måned etter transplantasjonen. Uansett er det klokt å forhøre seg med egen lege, som kjenner din situasjon. Fagmiljøet ved Oslo universitetssykehus sin generelle anbefaling er at alle transplanterte bør ta vaksinen.

Inneholder vaksinen levende virus?

Nei, influensavaksinen inneholder bare deler av drepte influensavirus og kan derfor ikke gi influensasykdom. Man kan imidlertid få influensalignende symptomer.

Hva kan være konsekvenser av influensa?

Influensa kan blant annet føre til lungebetennelse og forverring av kroniske sykdommer. Personer med hjerte-/karlidelser er i influensasesongen mer utsatt for hjerteinfarkt, hjerneslag og død. Ved alvorlige komplikasjoner av influensa kan sykehusinnleggelse være nødvendig. Noen får varig svekket helse etter alvorlig influensasykdom. Vaksinasjon kan bidra til å beskytte mot slike hendelser.

Influensa i svangerskapet gir noe økt risiko for dødfødsel. Gravide er også mer utsatt for følgesykdommer som lungebetennelse enn andre friske kvinner. Influensa hos spebarn kan være alvorlig. Vaksinasjon av mor under graviditeten beskytter mor under svangerskapet og gir også barnet beskyttelse mot influensa den første tiden etter fødselen.

Når burde vaksinen settes?

For å få best mulig beskyttelse bør man vaksinere seg i tidsrommet fra oktober til desember, men man har nytte av vaksinering så lenge det er influensa i omløp. Det er imidlertid en fordel at vaksinen får tid til å virke før utbruddene er forventet å starte. Vaksinen bruker om lag 10-14 dager på å virke. Alle kommunene i Norge mottar vaksinen mellom uke 41 og 43.

Bivirkninger av influensavaksine

Influensavaksine kan gi ømhet, rødhet og hevelse på stikkstedet, samt feber, lett sykdomsfølelse og muskelsmerter. Allergiske reaksjoner eller andre alvorlige bivirkninger forekommer sjelden.     

Kilde: Folkehelseinstituttet og Oslo universitetssykehus

LNT

Telefon: 23 05 45 50 E-post: post@lnt.no Besøksadresse: Grenseveien 99 Kontonr.: 8230 06 01398