LNTs forskningsfond utdeler midler til fem prosjekter
Forskningsfondet innvilger fem av ti søknader i årets tildeling.
08.12.2021
Fondet for forskning om nyresykdommer og organtransplantasjon – LNTs eget forskningsfond – mottok ti søknader om midler i 2021. Totalt blir det bevilget 200 000 kroner, fordelt på følgende fem prosjekter:
Samskapelse mellom pasienter som lever med kronisk nyresvikt og sykepleiere i dialyseavdeling: Et erfaringsbasert prosjekt innen e-helse
Hovedsøker: Anne Deinboll, stipendiat og universitetslektor, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, Nord universitet.
Tildelt: 25 000 kroner.
Formålet med prosjektet er å undersøke samhandlingen mellom pasienter og sykepleiere i dialyseavdeling, undersøke mulighetene for endring, og utvikle anbefalinger som kan bidra til nye e-helseløsninger. Et annet mål med prosjektet er å styrke pasientrettighetene og samhandlingen mellom pasienter og sykepleiere. Forskningsspørsmålene for prosjektet er:
- Hvilke positive og negative erfaringer med (digital) samhandling er det i hemodialyseavdelingen?
- Hvilke muligheter for endring gjennom e-helse kan bidra positivt i dialyseomsorgen?
Målgruppen er hemodialysepasienter og sykepleiere som samhandler om dialysebehandling. I satellittdialyseavdelinger kan det være mindre tilgang på leger og sykepleiere med spesialistkompetanse i nyresykdommer, og dette prosjektet kan på sikt bidra til økt livskvalitet og bedret situasjon for nyresyke i hemodialysebehandling, spesielt i satellittavdelinger. En annen målgruppe som indirekte er tiltenkt å få en økt livskvalitet, er de nyresykes pårørende, fordi samhandlingen mellom de nyresyke og sykepleierne utvikles.
Er lav fødselsvekt assosiert med økte nivåer av urinskademarkører i 40-årsalderen?
Hovedsøker: Bjørn Egil Vikse, nyrelege, professor ved Universitetet i Bergen og klinikkoverlege ved Medisinsk Klinikk, Haugesund sjukehus.
Tildelt: 25 000 kroner.
For å kunne forebygge nyresykdom, er det viktig å kjenne til hvilke risikofaktorer som er gjeldende. En risikofaktor virker å være lav fødselsvekt og/eller dårlig vekst i mors liv før fødsel. Nyrenes funksjonelle enheter (nefroner) kan nemlig kun dannes før uke 36 av svangerskapet. Personer født med lav fødselsvekt har færre nefroner enn personer født med normal fødselsvekt. De siste årene har flere studier vist at personer født med lav fødselsvekt har 70% økt risiko for å utvikle nyresykdom i voksen alder.
Målet med denne studien er todelt. Den ene målet er å identifisere biomarkører som kan påvise tidlig nyreskade hos personer født med lav fødselsvekt. Det andre målet er gjennom kunnskap om biomarkører å identifisere mekanismer for nyreskade hos personer født med lav fødselsvekt. Målgruppen er personer født med lav fødselsvekt (definert som de 10% med lavest fødselsvekt. I Norge tilsvarer dette fødselsvekt under 2,8-2,9 kg).
Simplify – enkel og nøyaktig måling av nyrefunksjon
Hovedsøker: Professor Anders Åsberg, Nyreseksjonen, Avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
Tildelt: 45 000 kroner.
I mange situasjoner er det behov for å måle nyrefunksjonen nøyaktig, for eksempel i forbindelse med diagnose av nyresykdom, vurdering av levende givere av nyre til en transplantasjon og dosering av visse typer legemidler. I dette prosjektet skal prosjektmedarbeiderne sammen med forskere i Spania og Danmark validere en nyere måte å beregne målt glomerulær filtrasjonsrate (GFR) på hos barn og voksne med ulike typer nyresykdommer som gir nyresvikt, samt hos nyretransplanterte. I tillegg skal det testes en mer pasientvennlig måte å ta blodprøvene på, ved å bruke fingerstikkprøver.
Monitorering av Epstein-Barr-virusinfeksjon etter nyretransplantasjon. Tidlig identifisering av økt risiko for kreft og infeksjon, og individualisering av immunsuppresjon
Hovedsøker: Anna Varberg Reisæter, overlege, Nyreseksjonen, Avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
Tildelt: 45 000 kroner.
Immundempende behandling ved organtransplantasjon medfører risiko for utvikling av alvorlige infeksjoner, lymfeknutekreft (lymfom) og annen kreftsykdom. Infeksjon med kyssesykevirus (Epstein-Barr-virus, EBV) kan øke risikoen for lymfeknutekreft betydelig, men det mangler fortsatt kunnskap om mekanismene bak.
Hovedmålet med studien er å estimere forekomst og den kliniske konsekvensen av vedvarende Epstein-Barr-DNA i blodet hos nyretransplanterte pasienter. Prosjektet kan bidra med avgjørende kunnskap om hvilke pasienter som har størst risiko for å utvikle lymfeknutekreft, og hvorfor de utvikler lymfeknutekreft, slik at sykdommen i høyere grad kan unngås.
Helsekompetanse hos nyretransplanterte – et pilotprosjekt
Hovedsøker: Ivar Eide, overlege, Nyreavdelingen, Akershus universitetssykehus
Tildelt: 60 000 kroner
Overføring mellom sekundær- og primærhelsetjeneste er vist å øke risikoen for et fall i helsekompetanse, alvorlige medisinske hendelser og redusert medikamentetterlevelse. Dette prosjektet er første steg på veien mot å gjennomføre en multisenterstudie på helsekompetanse i denne overgangsfasen. Prosjektet vil kunne ha direkte praktisk betydning for oppfølgingen av norske nyretransplanterte. Fra et vitenskapelig ståsted vil prosjektet kunne gi verdifull informasjon om tiltak som kan hindre fall i helsekompetanse ved overføring mellom ulike nivåer i helsetjenesten. Prosjektet bygger videre på erfaringer fra et doktorgradsarbeid ved Oslo universitetssykehus på helsekompetanse hos norske nyretransplanterte (Kari Gire Dahl, 2020), samt en klinisk studie ved Akershus universitetssykehus på effekten av samtaleintervensjon for å bedre digital helsekompetanse hos nyretransplanterte og personer etablert i dialyse.
Samtlige prosjekter skal komme med en populærvitenskapelig sammenfatning av resultater til LNT-nytt.
Fondets formål
Formålet med fondet er å styrke kunnskapen om nyresykdommer og organtransplantasjon, samt å bidra aktivt til å bedre pasientgruppenes livssituasjon.
For å oppnå dette, tildeler fondet enkeltpersoner og institusjoner støtte til forsknings- og utviklingsarbeid med sikte på å bedre situasjonen for dialysepasienter og organtransplanterte. Dette omfatter også levende organgivere og pårørendes livssituasjon, samt tiltak for å sikre organtilgang.
Det kan også gis støtte til samfunnsvitenskapelig og teknisk-naturvitenskapelig forskning på andre områder som er i overensstemmelse med fondets formål.
Forskningsprosjekter som bidrar til kunnskap om og øker livskvaliteten til våre pasientgrupper blir prioritert.