Gå til innholdet

Koronaviruset – spørsmål og svar

Her finner du kanskje svar på noe du lurer på om koronaviruset.

27.03.2020

Har du spørsmål om korona, som du ikke får svar på under her? Frivillighetens koronalinje svarer deg på telefon 23 12 00 80. Linjen er åpen i tidsrommet 9-15 hver dag, og er et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Norske Kvinners Sanitetsforening. 

Her kan du lese den forrige artikkelen LNT publiserte om koronaviruset. 

Svarene i denne artikkelen er ved:

Anna Varberg Reisæter, seksjonsoverlege, Seksjon for nyremedisin, svarer på vegne av Avdeling for transplantasjonsmedisin ved Rikshospitalet. Svarer for nyre-, lever- og pancreastransplanterte.

Marit Dahl Solbu, seksjonsoverlege, Nyreseksjonen, Universitetssykehuset Nord-Norge, samt leder av Norsk nyremedisinsk forening.

Transplanterte og nyresyke inngår ikke i Folkehelseinstituttets (FHI) angitte grupper for økt risiko for alvorlig sykdomsforløp ved virusinfeksjon (per 27. mars). 26. mars utvidet imidlertid Helsedirektoratet sin liste over tilstander med økt risiko til også å gjelde personer med nedsatt immunforsvar. Hva kan dette skyldes?  

Solbu: Covid-19 er en så ny sykdom at vi mangler masse kunnskap. Selv om en del rapporter har kommet fra Kina og Taiwan, og noen få fra Italia, er vi usikre på hva som er overførbart til vår befolkning. Befolkningen i Norge har en annen alderssammensetning, annen livsstil, annen utbredelse av sykdommer som hjerte-/karsykdom, diabetes og høyt blodtrykk, samt en annen genetisk sammensetning. Manglende kunnskapsgrunnlag er nok hovedårsaken til at rådene spriker. Men når det er sagt, har de aller fleste med kronisk nyresykdom minst én annen risikofaktor (høyt blodtrykk, hjerte-/karsykdom, alder over 65 år, diabetes, fedme, røyking) og havner da uansett i ei gruppe med økt risiko. 

Reisæter: Det er kun rapporter om få transplanterte pasienter som har fått Covid-19-sykdom.
En må i stor grad bruke kunnskap om forløpet ved andre virusinfeksjoner som grunnlag for å si noe om dette. Generelt er transplanterte mer utsatte for noen virusinfeksjoner, som CMV og vannkopper/helvetesild. Når det gjelder influensa, så gir trolig vaksine beskyttelse også hos transplanterte og dialysepasienter. Vi har ikke erfaring med Covid-19 hos transplanterte ennå. Det er grunnen til at det finnes forskjellige retningslinjer og svar. Når det gjelder varighet av tiltakene, så vil det avhenge av utviklingen av spredning av Covid-19 i Norge. Følgende er kopiert fra hjemmesiden til Folkehelseinstituttet (per 27. mars):

«Vi har per i dag liten kjennskap til andre risikogrupper. Det er mulig at personer med alvorlig nyresykdom, leversykdom og personer som har nedsatt immunforsvar (også der det skyldes medikamentell behandling), også har økt risiko for alvorlig forløp av Covid-19.»

Hvordan kan man vurdere risikoen for alvorlig sykdomsforløp for transplanterte?

Reisæter: Det er stor variasjon i helsetilstanden til transplanterte. Noen er nokså friske, bortsett fra at de har et transplantert organ og må bruke immunsuppresjon. Andre kan ha tilleggssykdommer. Risikoen for alvorlig forløp med Covid-19 vil være høyere når en har flere sykdommer.

Jeg vil tilrå transplanterte å følge rådene til Folkehelseinstituttet: Først og fremst håndhygiene. Tenk over når dere har tatt på felles kontaktpunkter utenfor hjemmet og vask/sprit hendene. Når dere kommer hjem og før dere tar på noe, vask/sprit hendene. Grundig vask med vann og såpe er like bra eller bedre enn sprit. 

Spesielle råd til personer i risikogruppene:

  • Hold deg hjemme så mye som mulig
  • Sørg for at du har nødvendige medisiner tilgjengelig. Fortsett med fast medisinering, og gjør kun endringer i samråd med egen lege
  • Hold avstand til andre og unngå folkemengder
  • Begrens offentlig transport dersom det er mulig
  • Lag avtaler om hvem som kan hjelpe deg med nødvendige innkjøp
  • Unngå pass av mindre barn, da disse ofte har ingen eller milde symptomer på Covid-19 og kan smitte deg som er i risikogruppe
  • Hvis den du bor med ikke føler seg frisk (spesielt hvis du mistenker Covid-19), begrens samværet
  • Arbeidstakere i risikogrupper bør samtale med arbeidsgiver om mulighet for hjemmekontor og tilrettelegging for videokonferanser

Solbu: Man har ikke data som tyder på at folk med svekket immunforsvar blir smittet lettere enn andre, men koronaviruset SARS-CoV-2 smitter generelt lett. Man har for lite kunnskap til med sikkerhet å hevde at svekket immunforsvar øker risikoen for alvorlig forløp, men vi velger å anta det utfra erfaring med andre virusinfeksjoner. Fordi man mangler kunnskap, spriker rådene de ulike organisasjonene gir. Norsk nyremedisinsk forening anbefaler at transplanterte i Norge forholder seg til rådene som gis av ekspertene på Rikshospitalet. Altså anbefales at man skal forholde seg som om man har noe økt risiko, dvs. forsøke å unngå å bli smittet for egen helses skyld.

Dersom transplanterte blir smittet med korona, hvordan vurderes faren for å miste transplantatet?

Reisæter: Det er viktig ikke å endre eller redusere immunsuppresjon på egen hånd. Da utsetter en seg selv for risiko for avstøtning. De fleste vil få lette eller moderate symptomer på koronavirus-sykdom. Da kan behandlende lege velge å redusere på immunsuppresjonen under kontroll og oppfølging. Risikoen for å miste transplantatet vil da være svært liten. Noen vil få mer alvorlig sykdomsforløp. Da kan nyrene bli syke, både egne nyrer og transplanterte nyrer.

Av en rapport fra Italia fremgikk det at 18 prosent av de døde hadde kronisk nyresykdom. Hvordan kan disse tallene tolkes?

Solbu: Rapporten fra Italia som beskriver at 18 prosent av de som døde hadde kronisk nyresykdom, var drøyt 91 prosent over 60 år og 88 prosent var over 70 år. Store befolkningsstudier viser at omtrent 20 prosent av alle personer over 70 år i store deler av verden fyller kriteriene for moderat til alvorlig kronisk nyresykdom (stadium 3 til 5). Dermed ser vi at 18 prosent med kronisk nyresykdom i materialet fra Italia ikke er så alarmerende eller overraskende. Vi kan faktisk ikke utfra denne rapporten si at kronisk nyresykdom er en risikofaktor for å dø av koronavirusinfeksjon.

Når det gjelder pasienter i dialyse, særlig hemodialyse som ikke foregår hjemme, er kanskje den aller største bekymringen at mange pasienter og spesialsykepleiere er så tett på hverandre over så lang tid og dermed kan smitte hverandre. Høyt sykefravær hos personalet og behov for isolasjon av smittede pasienter kan bidra til at logistikken på en dialyseavdeling blir vanskelig. Pasienter kan bli engstelige og hoppe over behandlinger for å unngå smitte. Det har vært spekulert i om for lite dialyse kan være hovedårsaken til de fleste uheldige hendelsene hos hemodialysepasienter med Covid-19. Det er altså veldig viktig at pasienter i hemodialyse ikke selv dropper behandling, men ringer til sin dialyseavdeling og lager en god avtale om man føler seg syk.

Bør man sykmeldes eller omplasseres hvis man er immunsupprimert og jobber i helsetjenesten eller yrker med mye gjennomtrekk av andre mennesker?

Solbu: Det å være transplantert eller dialysepasient gir ikke automatisk rett til sykmelding, men arbeidsgiver bør legge til rette slik at man fritas for arbeidsoppgaver som innebærer økt smitteeksponering. Man kan lese om dette på NAV sine nettsider.

Reisæter: Det siste punktet i rådene fra Folkehelseinstituttet er: «Arbeidstakere i risikogrupper bør samtale med arbeidsgiver om mulighet for hjemmekontor og tilrettelegging for videokonferanser.» Dette finner en nærmere omtalt for helsearbeidere ved å følge denne linken.

Det er vanskelig å gi faste råd, då både arbeidssituasjonen og ens egen risiko har betydning. Det er gunstig med hjemmekontor eller å få oppgaver der en ikke møter så mange fremmede mennesker. En må da snakke med arbeidsgiver og en kan vise til rådene fra Folkehelseinstituttet. Sykmelding skal en kun få når en er syk.

Hvordan bør transplanterte og nyresyke forholde seg dersom samboeren er helsepersonell eller har en jobb der hen er i kontakt med mange mennesker? Bør eller kan samboeren (den pårørende) få sykmelding?

Solbu: Det er ikke grunnlag for at pårørende kan sykmeldes, men også pårørende anbefales å drøfte med arbeidsgiver om det er mulig å settes til arbeidsoppgaver med mindre smitterisiko. Det er viktig med ekstra gode hygienetiltak i hjem der én kan være ekstra sårbar og en eller flere andre har samfunnsoppgaver som kan innebære en viss risiko for smitte. Dette gjelder også familier der barn/ungdom eventuelt begynner i barnehage og på skole igjen.

Prednisolon kan til en viss grad skjule feber. Ut fra sykdomsbildet som er beskrevet får man ikke veldig høy feber før senere i forløpet. Bør man være oppmerksom på andre tegn på infeksjon, foruten feber?

Reisæter: Lav dose med prednisolon vil i liten grad skjule feber. Symptomer kan variere mye. Vanlige symptomer er forkjølelse, hodepine, hoste, tungpustenhet.

Det har vært diskusjoner rundt blodtrykksmedisin og ACE-hemmere; at det er der viruset binder seg. Er det gjort noen tanker rundt bytte av blodtrykksmedisiner for pasienter i risikogruppen?

Solbu: Det har vært spekulasjoner, også i media, om at enkelte typer blodtrykksmedisiner skulle kunne bidra til mer alvorlig sykdomsforløp (såkalte ACE-hemmer og angiotensin 2 reseptorblokkere). Det er svært viktig å poengtere at dette altså kun er løse spekulasjoner uten støtte i forskning. Derimot finnes det mye forskning som viser at disse medisinene generelt beskytter mot hjertedød, og både nyrepasienter og andre frarådes på det sterkeste å slutte med dem uten at det har vært grundig vurdert av lege med kompetanse på området. Den europeiske hjerteforeningen har nylig publisert en artikkel som gjennomgår bakgrunnen for dette, og anbefalingen er samstemt.

Reisæter: Det er ikke anbefalt å bytte blodtrykksmedisin.

Høyt blodtrykk gjør at man inngår i FHIs angitte risikogruppe. Hvis høyt blodtrykk er godt behandlet – er man da fortsatt utsatt for alvorlig forløp?

Reisæter: Både når det gjelde høyt blodtrykk og diabetes tenker jeg at det er gunstig at sykdommen har vært godt behandlet over tid. Jeg kan ikke vise til studier om dette.

Er de som har gitt en nyre utsatt for alvorlig sykdomsforløp? Hva hvis de har fått komplikasjoner, som høyt blodtrykk?

Reisæter: Vi har ingen grunn til å tro at det å være nyredonor øker risikoen for alvorlig forløp av Covid-19. Igjen uten å ha dokumentasjon; trolig er det først og fremst for pasienter som har fått komplikasjoner av høyt blodtrykk at risikoen øker mest.

Hvordan påvirker koronasituasjonen transplantasjonsaktiviteten?

Reisæter: For tiden blir det ikke utført transplantasjoner med levende nyregiver. Dette vurderes fortløpende. Ventetid for transplantasjon med avdød giver vil først og fremst avhenge av tilgang på organer. Inntil nå har dette vært som vanlig, men kan avta på grunn av forhold ved intensivavdelingene i Norge. Vi følger de vanlige kriteriene for hvem som får tilbud om transplantasjon, og er påpasselige med tanke på risiko for komplikasjoner.

Per Arne Bakkan, ledende transplantasjonskoordinator, Rikshospitalet: Vi holder kontakten med donorsykehusene, og har nylig sendt ut informasjonsbrev til donoransvarlige leger og sykepleiere om hvilke retningslinjer som gjelder. Alle donorer testes for Covid-19 og må være negative hvis organer skal benyttes.

Aktiviteten første kvartal ligger ikke så langt unna fjoråret. Det kommer tall i begynnelsen av april for dette.

Burde man desinfisere pappeske og emballasje før man skal spise take away-mat?

Solbu: Hvis man skal spise take away-mat, kan man jo spørre den som leverer maten hvordan emballasjen har vært håndtert. Det er nok generelt mye viktigere med veldig god håndhygiene etter at man har fjernet emballasjen og før man spiser enn å desinfisere selve emballasjen.

LNT

Telefon: 23 05 45 50 E-post: post@lnt.no Besøksadresse: Grenseveien 99 Kontonr.: 8230 06 01398 Vipps 125073