Kan og bør benytte eldre leverdonorer
Doktoravhandling viser at transplantatene fra eldre leverdonorer gir tilnærmet like gode resultater som de fra yngre.
12.07.2022
Av Jon Anker Lisberg Sarpebakken, redaktør og kommunikasjonsansvarlig i LNT
Tidligere ble levere fra eldre donorer ansett som uegnet for transplantasjon. I løpet av de siste 15-20 årene har imidlertid levere fra «mindre unge» donorer blitt brukt i stadig økende grad i Norge. Hvordan går det de som mottar lever fra eldre donor, sammenlignet med mottakerne av yngre transplantater?
Donor over 75 år
Trygve Thorsen så på dette, blant annet, i sin doktorgrad Liver transplantation in adults beyond established donor- and recipient criteria. Til daglig jobber han som avdelingsoverlege på Kirurgisk avdeling ved Sykehuset Innlandet, Hamar. Thorsen har også fartstid som overlege fra Seksjon for transplantasjonskirurgi ved Oslo universitetssykehus.
I sin avhandling undersøkte han hvordan det har gått med 54 skandinaviske pasienter som i tidsrommet 2001 til 2011 mottok lever fra donor over 75 år. Dataene er hentet fra registre og journaler med informasjon fra oppfølgning av pasientene etter 1, 3 og 5 år. Disse dataene er sammenlignet med en kontrollgruppe bestående av 54 pasienter som ble transplantert med donorer i alderen 20 til 49 år i den samme tidsperioden.
For å sikre at kontrollgruppen ga et relevant sammenligningsgrunnlag, valgte man ut pasienter som tilhørte tilsvarende diagnosegrupper som pasientene som mottok graft (her: lever) fra eldre donor. I sammenligningen av de to gruppene var de viktigste faktorene komplikasjoner, avstøtning, graftoverlevelse og pasientoverlevelse.
Gode resultater
— Vi klarte ikke å vise at det gikk noe dårligere med de eldre graftene, sammenlignet med de yngre, forteller Thorsen.
Han påpeker imidlertid at levere fra eldre donorer passer bedre for enkelte pasienter enn for andre. Man prøver å unngå å gi til de yngste og sykeste. Da får man jevnt over veldig gode resultater.
— En perfekt pasient for et eldre levergraft er for eksempel en pasient i alderen 50-70 med en kreftsykdom, som helst ikke bør vente så veldig lenge på transplantasjon. Det er de vi hovedsakelig prøver å gi de eldste graftene til, forteller Thorsen.
Trygve Thorsen med doktoravhandlingen i hånda.
De eldre graftene bør helst ikke gis de som ligger på intensivavdelingen med en akutt leversvikt, da disse graftene ser ut til å være mer utsatt for blodtrykksvingninger, infeksjoner, hjertesvikt, lungesvikt og nyresvikt.
Høyere snittalder for donor
Thorsen sier at denne kunnskapen er nyttig å ha med seg, all den tid snittalderen for donorer stadig øker. Mens man tidligere anså 50 år som i overkant høyt for en donor, er snittalderen for en leverdonor i Norge nå rundt 54 år.
— Det var nyttig for alle her i miljøet å se det faktum at det har gått bra med de eldre donorleverne. Vi har lenge hatt inntrykk av at det har gått bra, men vi har ikke hatt noen tall å vise til. Etter at vi og andre har publisert, har det blitt en helt vanlig praksis å godta eldre donorer, sier Thorsen.
Transplantasjonslisten for lever ligger i Norge stort sett på rundt 25 til 30 pasienter. En stor bidragsyter for å holde den stabilt lav, er nettopp at man ser potensialet i å benytte også donorene som er over 75 år.
— Potensialet for å bruke eldre donorer i Norge er utnyttet meget godt med dagens praksis. Vi har brukt donorer helt opp til 90 år, med gode resultater. Det er en viktig årsak til at vi har klart å stabilisere antall pasienter på listen, sier Thorsen.
Når blodtypen ikke matcher
I sin doktorgrad har Thorsen også sett på hvordan det har gått med blodtypeuforlikelige levertransplantasjoner. I disse transplantasjonene er det slik at donor og mottaker ikke har matchende blodtype. Dette har man tradisjonelt vært forsiktig med å gjøre. Noen ganger kan det imidlertid være livreddende i akutte situasjoner.
Totalt fant man at denne typen transplantasjon hadde blitt utført hos 61 pasienter i Skandinavia fra 1996 til 2010, samtlige i Oslo og Gøteborg. Hvordan har det gått med dem?
Dette materialet er preget av at transplantasjonene er gjort over en nokså lang periode, parallelt med at bruken av immunsuppresjon har endret seg mye. Dermed har pasientene gjennomgått flere ulike typer behandling i løpet av studieperioden. Materialet var således veldig sammensatt og utfordrende å undersøke.
Materialet ble sammenlignet med alle andre levertransplantasjoner som ble utført i Oslo og Gøteborg i samme tidsperiode. Thorsen kan melde om at det var vanskelig å plukke ut en spesifikk pasientgruppe som det var naturlig å sammenligne med. Materialet hadde en så spesiell sammensetning av pasienter at det var utfordrende å finne noen tilsvarende pasienter som egnet seg til kontroll.
|
Kilde: Oslo universitetssykehus |
Dårligere graftoverlevelse
Hovedkonklusjonen var imidlertid at det ikke var noen tvil om at gjennomsnittlig graftoverlevelse var betydelig dårligere hos pasientene som mottok lever fra blodtypeuforlikelig donor. Pasientoverlevelsen, derimot, viste seg ikke å være dårligere.
— Dette betyr at for en del av pasientene ble det nødvending med en re-transplantasjon, men at den blodtypeuforlikelige akutte transplantasjonen var livreddende og fungerte som en «bro» til man fant et blodtypekompatibelt organ til dem, sier Thorsen.
Kritikere fra andre land har påpekt at det er betenkelig å gi organer på tvers av blodtypegrensene, og at dette kun er mulig å gjøre i land med korte transplantasjonslister, der det ikke går ut over andre pasienter. Thorsen sier seg også enig at det ikke er noe som bør gjøres hyppig.
Disse organene gis kun i akutte tilfeller der det ikke finnes noe tilbud om en kompatibel lever, og det er trolig at pasienten vil dø innen få dager uten transplantasjon. Dette gjøres to, tre ganger i året i Norge.
— Våre resultater ved de blodtypeuforlikelige transplantasjonene har gjort at vi tenker oss ekstra nøye om før vi gjør det. Det har fått en direkte følge, sier Thorsen.
— Men jeg tror at det er mulig å få gode resultater med riktig behandling. For de enkeltpasientene som vi har reddet livet til, er det selvsagt viktig, legger han til.
Videre studier
På spørsmål om hvilke spørsmål doktoravhandlingen reiser for videre forskning, forteller Thorsen at han er nysgjerrig på hvordan det går med mottakerne av eldre levergraft i et lengre tidsperspektiv.
-Det hadde vært interessant å ha lengre observasjonstid. Andelen eldre donorer har økt mye etter analyseperiodens sluttet i 2011. For eksempel ble det gjennomført hele 210 levertransplantasjoner i Skandinavia med donor over 75 år i perioden 2012 til 2018. Det hadde vært interessant å se nærmere på hvordan det har gått med disse, samt undersøke 10-års data for den første studiegruppen, sier Thorsen.