Gå til innholdet

Informasjon om koronaviruset

Informasjon til transplanterte og nyresyke.

14.03.2020

Har du spørsmål om korona? Frivillighetens koronalinje svarer deg på telefon 23 12 00 80. Linjen er åpen i tidsrommet 9-15 hver dag, og er et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Norske Kvinners Sanitetsforening. 

Dette er en todelt artikkel. Første del er rettet mot transplanterte, men den inneholder generell informasjon om viruset også. Deretter følger en del rettet mot kronisk nyresyke og dialysepasienter. 

Informasjon til nyre-, lever- og pancreastransplanterte

Ved Jon Sponheim, avdelingerleder, Seksjon for gastromedisin, Anna Varberg Reisæter, seksjonsleder, Seksjon for nyremedisin og Pål Aukrust, seksjonsleder, Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonssykdommer. De to førstnevnte er ved Avdeling for transplantasjonsmedisin, mens Aukrust er ved Avdeling for revmatologi, hud- og infeksjonssykdommer. Alle ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Oppdatering/presisering, 20. mars: 

Det er viktig å bruke immunsuppresjon som dosert og IKKE på eget initiativ redusere dosen eller slutte med medisiner. Det vil gi risiko for avstøting av det transplanterte organet. Dersom en transplantert pasient får påvist Covid-19, må behandlende lege vurdere om immunsuppresjon skal reduseres og om det er indikasjon for å endre dosering av andre medisiner.

Hva slags virus er dette?

Det er mye vi fremdeles ikke vet om dette viruset. Det følgende er basert på hva vi i dag mener å vite.

Koronavirus er en gruppe virus som har mange felles karaktertrekk og er mest kjent for å gi forkjølelse. SARS-CoV-2 er et nytt koronavirus som smitter lettere og kan gjøre mennesker mer syke enn de fleste andre virus i denne virusfamilien. Viruset SARS-CoV-2 kan gi sykdommen Covid-19 (Coronavirus disease-2019).

Hvordan smitter koronavirus SARS-CoV-2?

Smitteveien er via luftveiene. Per i dag vet vi ikke om andre måter viruset kan smitte på, selv om virus også kan påvises i blod og avføring. Smitten skjer ved at man får i seg virus fra luftveiene fra smittede. Dette skjer enten ved at disse hoster ut viruspartikler (som også kan slynges ut når man prater) som man selv puster inn, eller at det kommer sekret fra deres luftveier som blir liggende på for eksempel en dørklinke. Dersom man tar på denne kan man få virus på hånden. Dersom man så pirker seg i øyet, nese eller munn, og viruset slipper inn i kroppen, kan man bli infisert og syk. Vi vet ennå ikke sikkert hvor lenge viruset kan overleve utenfor kroppen, for eksempel på en dørklinke, men sannsynligvis overlever SARS-CoV lengre enn andre virus. Det er holdepunkter for at personer med viruset i kroppen kan smitte andre også rett før de selv får symptomer.

Det tar vanligvis 4-5 dager fra man blir smittet til man får symptomer, men dette tidsrommet kan også strekke seg fra 2 til 14 dager. Tre av fire blir syke innen 1 uke.

Vi har ingen holdepunkter for at transplanterte blir lettere smittet enn andre.

Hvilke symptomer gir koronavirus SARS-CoV-2?

Ikke alle som får i seg virus blir syke. De vanligste symptomene er:

  • Hoste
  • Feber
  • Slapphet
  • Muskelsmerter
  • Hodepine
  • Pustebesvær

Symptomene likner vanlig forkjølelse/influensa. Ca. 80 prosent får ingen eller milde symptomer, men det ser ut til at de som utvikler alvorlig sykdom vanligvis gjør det om lag 1 uke etter symptomdebut, og en slik forverring er viktig å informere helsepersonell om, uavhengig av om sykdommen er kjent eller ikke. Dersom pustebesvær tilkommer må man vurderes for sykehusinnleggelse.

Hvem er mest utsatt for å bli alvorlig syk?

Risikoen for å bli alvorlig syk øker med alder. Svært få barn blir alvorlig syke, mens eldre er betydelig mer utsatt for alvorlig sykdom.

Følgende pasientgrupper er i tillegg utsatt for et alvorlig sykdomsforløp:

  • Pasienter med hjerte-karsykdom (hjerteinfarkt, hjertesvikt, angina, hjerneslag, røykeben)
  • Pasienter med diabetes
  • Pasienter med lungesykdommer, f.eks. KOLS
  • Pasienter med alvorlige nevrologiske sykdommer som alvorlig parkinson
  • Eldre pasienter med nedsatt allmenntilstand

Vi er usikre på om det å ha et svekket immunforsvar i seg selv øker risikoen dersom man ikke har alvorlig organsykdom. Vi må allikevel anta at risikoen er noe økt.

Hva med pasienter som er nyre-, pancreas- eller levertransplanterte?

Vi vet ikke sikkert i hvilken grad transplanterte pasienter har en økt risiko forbundet med Covid-19, men det er tryggest å gå utfra at man har en noe økt risiko sammenliknet med friske personer i samme aldersgruppe.

For pasienter som er transplanterte og som jobber i helsetjenesten, skole eller barnehage så anbefaler vi derfor inntil videre at disse kontakter sin leder/arbeidsgiver og at det legges til rette for fritak fra arbeidsoppgaver som innebærer økt smitteeksponering.

Dersom du er transplantert og opplever nyoppståtte forkjølelses-/influensasymptomer, eller utvikler økende tungpust og sykdomsfølelse, bør du vurderes for utredning med prøvetaking. Rådet per i dag blir da at du må forhøre deg med din fastlege, lokal legevakt eller sykehusavdeling. Det oppfordres også til å følge med på Folkehelseinstituttets hjemmeside for å holde deg oppdatert.

Hva har man av behandling?

Vi har i dag ingen medikamenter vi vet dreper viruset. Behandlingen per i dag vil innebære pustehjelp og andre standard støttebehandlinger til alvorlig syke. 

Hvordan tester man for koronavirus?

Man testes ved at det tas en prøve av sekret på slimhinnen i nesehulen og bakerst i munnhulen ved å føre inn en vattpinne som man gnir mot slimhinnen for å få med seg sekret ut. Dette sekretet blir analysert, og svaret kommer etter 1-2 døgn.

Testen slår i liten grad ut før man får symptomer, slik at per i dag er det liten vits i å ta en test på friske pasienter «for sikkerhets skyld».

Hva kan du selv gjøre?

  • Bruk sunn fornuft
  • Hold deg unna forsamlinger av mennesker
  • Unngå reiser med offentlig kommunikasjon (buss, tog, trikk, fly)
  • Vask hendene ofte og grundig. (Såper er trolig minst like effektivt som Antibac og liknende)
  • Hoste inn i papirlommetørklær, kast disse på et trygt sted og vask hendene umiddelbart
  • Følg med på informasjon fra myndighetene
  • Kontakt legen som følger deg eller fastlege ved behov og spesielt ved tung pust
  • Ta influensavaksine. Diskutér også med fastlegen din om du bør ha vaksine mot pneumokokkbakterier

Det er viktig at du fortsetter med din immundempende behandling slik som anbefalt. Dersom personer som bruker immundempende medisiner blir syke, anbefales det å kontakte lege for råd i forhold til medisinering, prøvetaking og undersøkelse.

Informasjon til kronisk nyresyke og dialysepasienter

Ved Marit Dahl Solbu, seksjonsoverlege, Nyreseksjonen, Universitetssykehuset Nord-Norge og leder av Norsk nyremedisinsk forening

Har kronisk nyresyke og dialysepasienter økt risiko for smitte av koronaviruset?

Det er mye vi ikke vet om koronaviruset ennå, siden det er såpass nytt. Det vi vet, er at viruset smitter lett mellom mennesker generelt. Om personer med kroniske sykdommer, inkludert personer i dialyse, smittes lettere, kjenner vi ikke til. Men det at viruset generelt smitter så lett, er jo grunnen til at myndighetene har iverksatt alle de strenge smitteverntiltakene.

Dersom en med kronisk nyresykdom/dialysepasient først blir smittet, hvordan vurderes risikoen for alvorlig sykdomsforløp sammenlignet med en frisk person?

Også når det gjelder risikoen for å bli veldig syk av korona, er det mye vi ikke vet. Men blant dem som er blitt alvorlig syke hittil, er et stort flertall eldre og har tilleggssykdommer. Kronisk nyresykdom og dialysebehandling er blant tilstandene vi vanligvis regner som risikotilstander når det gjelder faren for å bli ekstra syk av virussykdommer, og derfor gjør vi det også nå. Mange dialysepasienter har også andre sykdommer i tillegg.

Bør kronisk nyresyke/dialysepasienter i større grad enn andre holde seg hjemme, foruten når de er i dialysebehandling?

Alle bør følge helsemyndighetenes råd for å begrense smitten i samfunnet og dermed risikoen for at folk med kronisk sykdom skal bli syke. Men alle som er i risikogruppene, inkludert kronisk nyresyke og dialysepasienter, bør være ekstra nøye med å holde seg unna store forsamlinger, holde seg unna folk som nylig har reist og passe på god håndhygiene for at de ikke selv skal bli smittet.

MEN: De som går i hemodialyse på sykehus eller satellitt, må IKKE bare la være å møte til dialyse om man er redd for smitte eller lurer på om man selv er blitt syk. Det man bør gjøre hvis man er i tvil, er å ringe dialysen. Om man har feber eller luftveissymptomer, kan det hende dialyseavdelingen må endre på tidspunktet for dialyse.

Alle burde passe på at de til enhver tid har medisiner nok for minst to uker hjemme.

Dialysepasienter bør være tilgjengelig på telefon

Alle sykehus jobber raskt med smitteverntiltak og vil informere sine pasienter etter hvert. Det er viktig at alle som går i dialyse på sykehus er tilgjengelige på telefon i tilfelle avdelingen må endre på dialyseplanen. Det trenger ikke å være noen dramatikk i slike endringer.

Pasienter i peritonealdialyse bør følge vanlige råd fra Folkehelseinstituttet. Også de regnes med i risikogruppa. Det er lurt å passe på å bestille nytt utstyr i god tid.

Blir man tungpustet og dårlig, skal man – som ved andre tilstander – ringe fastlege, legevakt eller 113, avhengig av hvor dårlig du er. 

Det er mye snakk om korona om dagen, og det kan være en stor belastning å vite at man er blant dem som har økt risiko for alvorlig sykdom. Er man engstelig, bør man snakke med behandlerne sine om det. Både sykepleiere og leger kan svare på en del spørsmål, og ofte kan det hjelpe bare å snakke med noen selv om man ikke får svar på alt man lurer på.

Hvis man klarer det, er det sikkert lurt å forsøke å tenke på og drive med andre og helt vanlige ting mesteparten av tiden. Helsemyndighetene mener denne epidemien kommer til å vare en stund, og det er viktig at livet går sin gang.

Hva med pårørende til transplanterte og nyresyke?

Mitt råd er at den enkelte pårørende det gjelder tar opp saken med sin arbeidsgiver. Hver arbeidsgiver er pålagt å vurdere muligheten for at den ansatte kan jobbe hjemmefra, og i tvilstilfeller drøfte saken med smittevernstjenesten i kommunen. Smittevern påligger til syvende og sist hver kommune.

LNT

Telefon: 23 05 45 50 E-post: post@lnt.no Besøksadresse: Grenseveien 99 Kontonr.: 8230 06 01398 Vipps 125073