I hvilken grad danner transplanterte antistoffer etter vaksinasjon?

Nefrolog Ivar Eide kommer med siste nytt i LNTs podkast «Transplantert eller nyresyk?»

12.06.2021

Hør siste episode av "Transplantert eller nyresyk?" i din foretrukne podkastavspiller – eller under her:

Det har lenge vært knyttet spenning til i hvilken grad personer som går på immundempende medikamenter har effekt av vaksine mot covid-19. Tidligere har man sett at disse gruppene får mindre mengde beskyttende antistoffer etter covid-19-sykdom, selv ved alvorlig forløp. Vil vi se det samme etter vaksinering? I så fall – burde disse gruppene prioriteres til å få en tredje vaksinedose? Hva med nyresyke og dialysepasienter?

— En stor, europeisk virtuell nyrekongress ble avholdt forrige helg. Der ble det presentert resultater fra studier av nyretransplanterte som viste at de færreste har målbare antistoffer etter første vaksinedose, som kanskje ikke var så overraskende, men at det dessverre var over halvparten som har svært lave antistoffmengder etter andre dose også. Bare et sted mellom en tredel og halvparten hadde så god antistoffrespons at den ble klassifisert som sikkert påvist.  Selv hos dem var det klart lavere nivåer enn hos friske forsøkspersoner, sier overlege, nefrolog og forsker ved Akershus universitetssykehus, Ivar Eide i den siste episoden av LNTs podkast. 

Dårligere respons hos eldre

Det er særlig de eldre nyretransplanterte som har dårlig respons, påpeker Eide. Det er noe bedre respons hos de yngre, i den forstand at de får påvisbare mengder antistoffer, men fortsatt godt under nivået til de friske personene som vaksinen ble prøvd ut på i studier i fjor sommer.

— For de friske personene som ble innrullet i studiene i fjor, ser vi at antistoffresponsen vedvarer og gir langvarig beskyttelse. Vi tror ikke at det blir overførbart til nyretransplanterte, for de starter ut med mindre antistoffrespons, og da vil den nok vare kortere også. Det understreker bare hvorfor det er så innmari viktig at vi får pasienter til å bli med i studier på dette, som den norske vaksineresponsstudien, fastslår Eide.

Noe bedre respons hos levertransplanterte

Der er de første resultatene nå klare og de vil bli presentert i tidsskriftet Transplantation snart. Eide forteller at man finner det samme i Norge som resten av verden, bare en anelse lavere vaksinerespons. Det beror på at mange av deltakerne var eldre, siden Norges vaksineprioriteringsprogram primært er basert på alder, tror Eide.

Nefrolog og forsker, Ivar Eide. 

— Mange i den norske studien, særlig de eldre, har ikke god respons, dessverre. Det er noen foreløpige tall som tyder på noe bedre respons hos levertransplanterte. Så er det kommet foreløpige tall som viser at personer med immunsykdom, for eksempel revmatisk sykdom, stort sett har ganske god vaksinerespons. Hvis vi er heldige vil det samme være tilfellet for immunologiske nyresykdommer, men det vet vi ikke foreløpig, sier Eide.

Hva med nyresyke og dialysepasienter?

Det er noen tidlige tall på dialysepasienter som viser at de fleste får påvisbare antistoffmengder i blod, men det gjenstår å se om det er samme eller lavere mengder enn de friske forsøkspersoner i vaksinestudiene. Når det er snakk om 95 prosents sikkerhet vist i studier, er det studier på friske personer.

— Veldig mange nyresyke har mild til moderat sykdom og bruker ingen immundempende midler, hva med dem? Der foreligger det ikke gode data, men det er påregnelig med vaksinerespons mer på linje med generelle befolkning og at responsen avtar ved mer alvorlig nyresvikt, tilsvarende det vi har sett med risiko for alvorlig sykdomsforløp ved covid-19. Det ser ut til å være ganske parallelle historier, sier Eide.

Kan ha vaksineeffekt uten påvisbar mengde antistoffer

Men man kan ha effekt av vaksinen selv om man ikke får påvist antistoffer?

— Ja, heldigvis kan man det, men ikke fullgod effekt. Antistoffer lages av B-lymfocytter, eller B-celler som de ofte kalles, men det er ikke de eneste immuncellene som hjelper i forsvaret mot virus. Der inngår flere celler, som T-lymfocytter. Personer som har vært syke av covid-19 og de friske forsøkspersonene som deltok i vaksinestudiene, hadde T-cellerespons og det vil bidra til å beskytte mot alvorlig sykdom. Hvor stort dette bidraget er, vet vi ikke. I den norske vaksineresponsstudien, som har invitert alle norske nyretransplanterte pasienter og en stor del av landets dialysepasienter, er det mulig å måle T-cellerespons. Vi får også ut nøyaktige nivåer av antistoffer i blodet hos de som deltar i studien. Dette får du bare hvis du deltar i studien, så det er mye bedre å få tatt en studieprøve som sendes inn til Rikshospitalet enn å ta en antistofftest som analyseres på laboratoriet på lokalsykehuset eller en privat lab. Etterlys det på kontroll på sykehuset, oppfordrer Eide.

Hva vet vi nå om mulig gevinst av en tredje dose for immunsupprimerte?

— Vi vet ikke, men vi antar at noen vil få effekt av det. Helsemyndighetene vurderer om de skal gi klarsignal til å kunne studere effekten av en tredje dose as we speak. Hvis to doser ikke holder for transplanterte, er det ikke logisk for meg at de ikke skal tilbys en tredje dose for å se om det bidrar til bedre beskyttelse. Det som kunne være en tanke, er å endre vaksineplattform. Dersom to doser RNA-vaksine, som kun inneholder oppskrift på piggproteiner, ikke fungerer på transplanterte, til tross for at den fungerer på friske folk, kan det være spennende eksempelvis å forsøke Novavax, for å få respons både mot piggprotein og viruskapsel. Den er også ufarlig for transplanterte. Det kan i teorien gi en mer robust immunrespons, fordi det brukes ulike veier for å trigge respons. Dette er en vaksine som i likhet med RNA-vaksinene har svært gode sikkerhetsdata, så vi er ikke veldig bekymret for å prøve ut denne, fastslår Eide.

Etter at andre vaksinedose er satt, hvor lenge synes du man bør man fortsette å følge strengt smittevern?

— Det er et vanskelig spørsmål å svare på, for det avhenger av hvilken livssituasjon du er i, om du er i arbeid, hvilken type jobb, om du har små barn, osv. Det blir derfor et svar som ikke blir helt spot on for den enkelte, men her er et råd fra min side: Vi vet at flere har antistoffrespons etter 4 uker enn etter 2 uker etter andre dose, så vent minst 4 uker etter andre dose før du varsomt slipper foten av bremsen når det kommer til smittevern. Da får du svar fra helsenorge.no hvis du har tatt blodprøve i forbindelse med vaksineresponsstudien. Hvis du får påvist antistoffer mot piggprotein, har du i hvert fall noe beskyttelse en tid framover, selv om den ikke er så god som vi hadde håpet. Det betyr at du vil produsere en immunrespons hvis du møter covid-19 og at du mest sannsynlig ikke blir alvorlig syk av det. Men selvsagt, du kan fortsatt bli alvorlig syk, det er ingen garantier utstedt her, det er det ikke for noen. Du kan i teorien spre smitte videre som vaksinert. Studier på friske, vaksinerte personer tilsier at de i svært liten grad synes å spre smitte videre, men ved en svak immunrespons kan det være litt mindre sikkert. Smittevernråd gjelder til vi oppnår flokkimmunitet, hvoretter smitten vil dø ut og til slutt forsvinne. Fram til da gjelder sunn fornuft. Jeg vil anbefale nettsiden til Norske kvinners sanitetsforening. De har noen gode filmer om smittevern, og rådene som gis der gjelder fortsatt. Jeg vil oppfordre alle til å holde seg oppdatert om lokale forhold på nettstedet til din kommune, for det er store variasjoner i hvilke råd som betones og det får du ikke vite om du kun bruker TV og radio som informasjonskilde, råder Eide.

Uaktuelt med AstraZeneca og Johnson & Johnson

Eide er klar på at man nok ikke skal over på virusvektorvaksiner for transplanterte, som kan gi økt risiko for å produsere antistoffer mot donororganet, i tillegg til økt risiko for blodpropp.

— Det måtte i så fall være et tenkt scenario med utvalgte eldre pasienter som ikke skal transplanteres igjen og har stor pågående risiko for covid-19 ved f.eks. store lokale smitteutbrudd. Det er hypotetiske scenarioer vi får diskutere om det skulle bli mer smittepress i befolkningen. Det kan skje hvis samfunnet åpner mer opp, men heldigvis liker viruset sommertemperaturer dårlig, så vi kan håpe at smittetallene roer seg litt nå. Poenget mitt er at du ikke skal ta kontakt med fastlegen din for å få Johnson & Johnson-vaksinen, som er en virusvektorvaksine som likner på AstraZeneca-vaksinen, sier Eide.

Hør hele praten i LNTs podkast «Transplantert eller nyresyk?».