Kostråd ved dialyse

Mat må man ha: Nikolai Raabye Haugen fra en av frokostene han spiste da han gikk i dialyse.

Teksten er hentet fra LNTs brosjyre "Kostråd ved nyresykdom", som kan bestilles her.

Energi

Gode kilder til energi er fett fra oljer og fet fisk. Bruk gjerne litt ekstra olivenolje eller rapsolje på salaten eller pastaen, myk margarin på brødet og smelt litt over kokte grønnsaker og poteter eller ris i stedet for en salt saus.

Har du fått kostråd før du startet i dialyse?

I tiden før dialyse har du kanskje fått råd om å kutte ned på salt i maten, være forsiktig med fosfatholdig mat som melk og egg. Fortsett med dette - eller begynn nå. Hvis du også har fått råd om å holde deg til moderate eller små porsjoner kjøtt og fisk, dvs. lite protein, vil det nå forandre seg - nå trenger kroppen mer protein.

Dialysekost - kort fortalt

Den største endringen ved dialyse er overgangen til å spise mer proteinrik mat. Starter du med hemodialyse må du også følge kaliumredusert kost og væskeredusert kost. Tabellen under viser en oversikt over anbefalingene for dialysekost. Det er et godt utgangspunkt å være i energibalanse, men individuelle forskjeller vil det alltid være. Det er fortsatt viktig å være forsiktig med salt og salt mat. Fosfatholdige matvarer må balanseres mot protein, og dette tar vi hensyn til når mer proteinholdige matvarer anbefales.

Fiber er godt for tarmen, og det er lettere å få forstoppelse når du samtidig skal passe på at du ikke drikker så mye væske. Går ikke vannet ut igjen som urin, må det fjernes gjennom dialyse. Kalium er ofte forhøyet hos deg som går i hemodialyse.

Proteinbehov ved hemodialyse

Etter oppstart av dialyse øker behovet for proteiner, og da er det viktig å spise mer proteinrike matvarer. Matvarer med høyt proteininnhold er kjøtt, fisk, egg, melk og melkeprodukter, bønner og soyaprodukter, nøtter og frø. Matvarer med lavere proteininnhold er brød og kornvarer, pasta, ris, mais og potet. Kombiner disse for å få den beste blandingen.

Når du nå går i dialyse er det utfordrende å velge mat som gir mye protein og lite fosfat. Velg da å følge de generelle anbefalingene for fosfatredusert kost samtidig som du øker andelen kjøtt og fisk til hovedmåltid og pålegg. Husk også å ta fosfatbindere.

En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg å sette sammen kostholdet ditt slik at du føler deg trygg på det du gjør.

Kalium og hemodialyse

Når nyrene svikter, vil det etter hvert hope seg opp med kalium i kroppen. Denne tilstanden kalles hyperkalemi og betyr høy konsentrasjon av kalium i blodet. Dette er en alvorlig komplikasjon, som kan gi hjerterytmeforstyrrelser og hjertesvikt. Selv ved alvorlig nyresykdom vil vanligvis overskudd av kalium skilles ut. Dette forutsetter at du har normale urinmengder, dvs. over 1 liter pr. dag.

Årsaker til hyperkalemi

Ved høye kaliumverdier kan det bli aktuelt å begrense inntaket av kaliumrike matvarer. Det er også viktig å utelukke andre årsaker til høye kaliumverdier:

Utilstrekkelig dialyse
Acidose - økt surhetsgrad i kroppen
Vektnedgang på grunn av for lite mat
Forstoppelse
Bivirkning av visse medisiner

Diskuter gjerne årsaken til endringer i kaliumverdier med din nyrelege.

Hovedkilder til kalium

Det finnes kalium i alle matvarer. Et vanlig norsk kosthold bidrar med om lag 4000 mg kalium pr. dag, og hele 90 % av dette tas opp fra tarmen. De største kaliumkildene i norsk kost er rent kjøtt, ren fisk, poteter og melk. Rå frukt og grønnsaker inneholder også en del kalium og kan bli en betydelig kaliumkilde dersom de inntas i store mengder. Moderat kaliumredusert kost oppnår du ved å kutte ut kaliumbombene. Dette kan være tilstrekkelig for mange.

Kaliumbomber - matvarer med høyt innhold av kalium:

Sjokolade
Lakris
Potetgull
Kaffe og kakaopulver
Brunost og prim
Juice
Tørket frukt, frø og nøtter
Avokado, banan, druer, kiwi, mango, nektarin og nettmelon

Kaliumredusert kost

Målet med en kaliumredusert kost er å minske kaliuminnholder i blodet. Når du har høye kaliumverdier kan du få dem ned ved å velge smart. Det første du bør gjøre er å kutte kaliumbombene (som nevnt over). En del kaliumholdige matvarer, som kjøtt, fisk og brød, er viktige for at kroppen skal få nok energi, proteiner og næringsstoffer.

Kalium er løselig i vann, og dette er en viktig egenskap som det er mulig å dra nytte av i et kaliumredusert kosthold. Bløtlegging, koking og konservering av kaliumholdige matvarer vil føre til at kalium lekker ut i vannet. Nyrefriske er ofte opptatt av å tilberede maten riktig, for å unngå at næringsstoffer går tapt under tilberedning av maten. Ved nyresvikt må man tenke motsatt, og helle kaste kokevannet. Unngå å bruke avkok fra for eksempel poteter og grønnsaker videre i matlagningen.

Praktiske råd for kaliumredusert kost

Spis heller kokte grønnsaker enn rå, og bruk rikelig med kokevann. Kast kokevannet.
Skrell potetene og del i kvarter eller skiver. Bruk rikelig med kokevann og kast det etterpå. Kokevannet kan også byttes ut i løpet av koketiden.
Poteter og grønnsaker kan deles opp og ligge i vann et døgn for å trekke ut en del kalium.
Erstatt poteter med ris, makaroni og spagetti 2-3 ganger i uken.
Velg kokt kjøtt og fisk framfor stekt eller ovnsbakt.
Kraft fra kjøtt eller fisk kan brukes i begrensede mengder. Bruk heller hønsebuljong enn kjøttbuljong. Eksempelvis 1/2-1 dl hønsebuljong eller fiskebuljong til saus 2-3 ganger pr. uke.
Seltin og andre kaliumsalt frarådes.
Begrens inntaket av kaffe til 1 kopp pr. dag.
Hold deg til anbefalte mengder frukt og grønt.
Vær forsiktig med sjokoladeprodukter.

Energibehov ved hemodialyse

Hemodialyse gir økt behov for energi. Eldre er gjerne mer stillesittende enn yngre og de har også en lavere muskelmasse. Behovet kan derfor være litt lavere enn for ynge. Energi i balanse er målet.
Retningslinjene anbefaler et energiinntak mellom 30-20 kcal/kg.