Gå til innholdet

Spørsmål og svar om covid-19 og vaksine

Informasjon til organtransplanterte og kronisk nyresyke.

Publisert 14.01.2021
Sist oppdatert 18.01.2022

Her kan du høre den siste episoden av LNTs podkast, "Transplantert eller nyresyk?", som ble sluppet 15. desember (du kan også lytte i din foretrukne podkastavspiller): 

 

Vi har tidligere laget ytterligere tre episoder om covid-19-vaksine. Sjekk dem ut her eller i din foretrukne podkastavspiller. 

Anbefales vaksinen til organtransplanterte og kronisk nyresyke?

Studier som har vært gjort i løpet av covid-19-pandemien har vist at pasienter i dialyse og organtransplanterte pasienter som blir syke av covid-19 har økt dødelighet sammenlignet med befolkningen generelt. Ut fra risiko for alvorlig forløp av covid-19-sykdom, er vaksine viktig for LNTs grupper. 

Rikshospitalet anbefaler at transplanterte pasienter og kronisk nyresyke blir vaksinerte mot covid-19. For transplanterte er det er viktig å ta immundempende medisiner som vanlig.

Ikke nøl med å kontakte lege hvis du får påvist covid-19

— Hvis du har redusert immunforsvar, vil du i starten av infeksjonen få lite symptomer, men du kan likevel ha mye virus i kroppen og kan bli svært syk etter hvert. Du skal derfor be om legetime ved positiv PCR-test og plager som er suspekt på covid-19. Du trenger nok ikke time på dagen, men ikke vent og se det an 1-2 uker slik mange gjør. Det finnes nå ganske effektive medisiner mot covid-19, særlig kombinasjon av de monoklonale antistoffene casirivimab og imdevimab. Disse er imidlertid mest effektive hvis de gis relativt tidlig i forløpet, altså før alvorlig sykdom inntreffer. De prioriteres til personer i høyrisikogrupper, blant annet LNTs grupper, sier Ivar Eide, forsker ved nyreavdelingen ved Akershus universitetssykehus.

Hva vet vi om virkningen av å gi monoklonake antistoffer til covid-19-pasienter med svekket immunforsvar?

Behandling med monoklonale antistoffer, som Sotrovimab, har vist seg å ha god effekt hos risikoutsatte pasienter med covid-19 - om det gis tidlig i forløpet. Sotrovimab er først og fremst aktuelt for pasienter med dårlig immunrespons på vaksiner mot covid-19. En studie fant at behandlingen gir 85 prosent redusert risiko for alvorlig sykdom. Legemiddelet brukes i Norge fra og med desember 2021, blant annet hos LNTs grupper. 

Legemidler som slutter på mab er monoklonale antistoffer. Dette er identiske kopier av et antistoff som binder et bestemt protein på covid-19, som piggproteinet, og dermed setter viruset ut av spill.

Fjerde dose til personer med nedsatt immunforsvar 

14. desember anbefalte Folkehelseinsituttet (FHI) en oppfriskningsdose til personer med nedsatt immunforsvar. Det må ha gått minst tre måneder siden forrige dose ble satt. LNT har vært i kontakt med FHI og fått bekreftet at en fjerde dose anbefales uavhengig av om du har fått påvist effekt av tidligere doser. Les mer her. 

Skiller Comirnaty og Spikevax seg fra Pfizer og Moderna?

Nei, Comirnaty er navnet på vaksinen fra Pfizer/BioNTech, mens Spikevax er vaksinen fra Moderna. 

Studier på effekt av fjerde dose til nyretransplanterte og levertransplanterte

I november fikk 218 nyretransplanterte en fjerde dose i regi av en studie ved Oslo universitetssykehus (OUS). Dette var pasienter som hadde deltatt i tilsvarende studie for dose to og tre, og som enten ikke hadde påvisbare antistoffer eller som hadde lave nivåer av antistoffer i blodet mot SARS-CoV-2 Spike etter den tredje dosen.

Det har per midten av desember kommet tre små publikasjoner med til sammen ca. 50 nyretransplanterte pasienter, som viser at de som har litt antistoffer etter tre doser får en markant økning i antistoffmengde etter dose fire, og dermed oppnår bedre vaksinebeskyttelse. De første deltakerne i OUS-prosjektet tar blodprøver for måling av antistoffer i desember. Når det kommer data på alle deltakerne, vil man kunne gi et mye bedre svar. Les mer om studien på fjerde dose hos nyretransplanterte her. 

Levertransplanterte får også en fjerde dose i regi av en studie ved Akershus universitetssykehus. Les mer om det her. 

Har du nedsatt immunforsvar og ikke fått tilbud om tredje dose? 

Mandag 30. august ble det kjent at personer med nedsatt immunforsvar skal få tilbud om en tredje dose, herunder transplanterte og personer med alvorlig nyresvikt og behov for dialyse.

De det gjelder skal ha fått skriftlig tilbud fra sykehuset om at de kan ta kontakt med vaksinasjonstjenesten i kommunen for å få satt dose tre. Noen vil bli innkalt til vaksinasjon ved sykehuset, eksempelvis pasienter i hemodialyse. Les mer om dette her. 

De aller fleste kan få vaksinen før de har mottatt brevet fra sykehuset, ved å vise annen dokumentasjon, som for eksempel et journalnotat. Pasienter som bruker disse medikamentene er aktuell for en tredje dose. 

Har du ikke fått tilbud om en tredje dose, kan du undersøke egen kommunes hjemmeside for informasjon. 

Bør jeg også ta influensavaksine og pneumokokkvaksine?

LNTs pasientgrupper anbefales influensavaksine hvert år og pneumokokkvaksine hvert tiende år. Les mer om dette her. 

I hvilken grad danner personer på immundempende medikamenter antistoffer etter vaksinasjon?

Fra tidligere er det kjent at immundempende medikamenter kan påvirke immunresponsen ved vaksinasjon. Dette kan føre til at eksempelvis transplanterte ikke danner ønsket grad av antistoffer mot sykdommen det vaksineres for. Hvordan ser dette ut i forbindelse med vaksinasjon mot covid-19? 

Data for nyretransplanterte i Norge viser at om lag 30 prosent danner antistoffer etter to vaksinedoser (over 65 år, ca. 20 prosent - under 65 år, ca. 40 prosent). Les mer om dette her. 

Funn fra studier tyder på at ca. 60-70 prosent av nyretransplanterte har målbare antistoffer etter å ha fått dose tre. Det er denne gruppen som har blitt studert i størst utstrekning i Norge. Effekten av en fjerde dose hos lever- og nyretransplanterte studeres også - se over. 

Hva med nyresyke og dialysepasienter?

I Norge har ca. 400 dialysepasienter fått undersøkt om de har antistoffer etter to vaksinedoser og foreløpig responsrate er beregnet til 82 prosent. 

— Veldig mange nyresyke har mild til moderat sykdom og bruker ingen immundempende midler, hva med dem? Der foreligger det ikke gode data, men det er påregnelig med vaksinerespons mer på linje med generelle befolkning og at responsen avtar ved mer alvorlig nyresvikt, tilsvarende det vi har sett med risiko for alvorlig sykdomsforløp ved covid-19. Det ser ut til å være ganske parallelle historier, sier Ivar Eide, overlege og forsker ved nyreavdelingen ved Akershus universitetesykehus. 

Er man immun mot covid-19 dersom man har dannet antistoffer (er IgG-positiv) etter vaksinasjon?

Nei, man kan fortsatt bli smittet av koronavirus og få covid-19-sykdom. Har man dannet antistoffer, har man en viss form for beskyttelse, som kan bidra til å forhindre alvorlig forløp. Antistoffnivået avtar over tid. 

Dersom man ikke har så høy grad av antistoffer at det slår ut på blodprøve, kan det hende at man likevel har beskyttelse/effekt av vaksinen?

— Svaret er soleklart JA! Når vi tar blodprøve for å måle antistoffer i blodet (som et mål på om vaksinen har virket), undersøker vi bare en liten del av immunsystemets respons på vaksinen. Å undersøke antistoffer i blodet er en enkel undersøkelse og prøvene kan sendes fra hele landet. Det er imidlertid andre deler av immunsystemet som også «aktiveres» av en vaksine, som vi rutinemessig ikke måler. T-celler (en type hvite blodlegemer) angriper virus hvis vi blir smittet. Disse T-cellene kan bli «aktiverte» av koronavaksinen og dermed klare til å bekjempe SARS-CoV-2-viruset, selv om en ikke danner målbare antistoffer, sier Karsten Midtvedt, overlege på nyreseksjonen ved Rikshospitalets Avdeling for transplantasjonsmedisin. 

Hvordan skal personer i risikogrupper forholde seg når smitten øker i samfunnet og befolkningen følger smittevern i mindre grad?

Fra «vaksinegjengen» på Rikshospitalet (les teksten i sin helhet her):

Transplanterte og andre som ikke har dannet SARS-CoV-2 Spike IgG (antistoffer etter vaksinasjon) bør fortsette å ta forholdsregler for å unngå å bli smittet. Nettopp det at man som nyretransplantert i Norge har fått denne muligheten til å måle antistoffer etter vaksinasjon, har ført til en bevisstgjøring og økt forståelse rund problematikken. Det skal man se på som noe positivt, da det ikke er mange andre immunsupprimerte pasientpopulasjoner som har fått denne muligheten! Hvis du ikke har testet deg etter at du har fått andre vaksinedose, anbefaler vi at du gjør det selv om det har gått mange uker etter siste vaksinedose. Bruk tidligere tilsendte rekvisisjon. Har du mistet den, kan du kontakte ditt lokalsykehus eller oss, så ordner vi en ny.

Risikoen for å bli smittet avhenger i stor grad av smittepresset i befolkningen. Det kommer stadig lokale smitteutbrudd og de fleste oppdages heldigvis tidlig. Nå er det mest smitte blant barn og unge, og mindre blant vaksinerte voksne. En må derfor vurdere situasjonen der en er og hvem en ønsker å treffe. Er de en omgås vaksinerte? Generelt er det best å ha få kontakter, holde en meters avstand, vaske hender og bruke håndsprit.

Smittevern gjelder til vi oppnår flokkimmunitet

— Smittevernråd gjelder til vi oppnår flokkimmunitet, hvoretter smitten vil dø ut og til slutt forsvinne. Fram til da gjelder sunn fornuft. Jeg vil anbefale nettsiden til Norske kvinners sanitetsforening. De har noen gode filmer om smittevern, og rådene som gis der gjelder fortsatt. Jeg vil oppfordre alle til å holde seg oppdatert om lokale forhold på nettstedet til din kommune, for det er store variasjoner i hvilke råd som betones og det får du ikke vite om du kun bruker TV og radio som informasjonskilde, råder Ivar Eide.

Arbeidsgiver til personer i risikogrupper har et særskilt ansvar

Dersom man er i jobb, mener LNT at arbeidsgivere til personer i risikogrupper har et særskilt ansvar for å tilrettelegge for godt smittevern. Les vår anbefaling her. 

Hvordan kan man vite at vaksinen er trygg?

Vaksinene ble fremstilt rekordraskt, men kravene til kvalitet, sikkerhet og effekt tilsvarer kravene for andre vaksiner og legemidler, ifølge Legemiddelindustrien. Vaksinen er testet gjennom flere steg hos mennesker. Først med tanke på trygghet, deretter dosebestemming og til slutt vurdering av effekt mot viruset. Rundt 40.000 mennesker har fikk hver av vaksinene, og det er ikke funnet alvorlige bivirkninger, skriver Kristin Greve-Isdahl Mohn, overlege ved infeksjonsseksjonen på Haukeland universitetssjukehus. Hovedårsaken til at vaksineutviklingen har gått rekordraskt, er at dette har fått høyest prioritet verden over. Man har aldri sett et tilsvarende globalt samarbeid, og ressurstilgangen har nærmest vært ubegrenset. Det har vært en historisk mobilisering, der ledende forskere verden over har sluppet alt de har i hendene for å prioritere dette. Dessuten har arbeidet med RNA-vaksinene dratt nytte av forskning som har pågått i over 25 år. 

Hvor lenge bør man vente etter transplantasjon før det er trygt å ta vaksine?

Bruk av immundempende medikamenter kan redusere effekten av vaksinen. Det er høyest doser med immunhemmende medikamenter den første tiden etter transplantasjon. Med den kunnskapen vi har i dag, anbefaler vi å vente med vaksinasjon til 2-3 måneder etter transplantasjon. Enkelte pasienter bør vente enda lengre. Det anbefales at husstandsmedlemmer også får vaksine. Det er ikke nødvendig å bli avmeldt ventelisten i forbindelse med vaksinasjon, såfremt en ikke får bivirkninger. I så tilfelle kontakt nyrelege/behandlende lege.

Kilde: Anna Varberg Reisæter, på vegne av Avdeling for Transplantasjonsmedisin, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus, 23/12 – 20

Bør husstandsmedlemmer vaksineres?

— Vi råder familiemedlemmer til transplanterte og kronisk nyresyke om å takke ja til vaksinen, sier Anna Varberg Reisæter.

LNT skrev i mai et debattinnlegg i Dagens Medisin der vi argumenterte for hvorfor husstanden bør prioriteres for vaksine. 

LNT

Telefon: 23 05 45 50 E-post: post@lnt.no Besøksadresse: Fredrik Selmers vei 2 Kontonr.: 8230 06 01398 Vipps 125073