Spørsmål og svar om covid-19 og vaksine
Informasjon til organtransplanterte og kronisk nyresyke.
Publisert 14.01.2021
Sist oppdatert 07.09.2023
Fagmiljøet ved Oslo universitetssykehus skrev om covid-19-situasjonen i en tekst som ble publisert 1. september 2023. Les den her.
Anbefales vaksine til organtransplanterte og kronisk nyresyke?
Studier som har vært gjort i løpet av covid-19-pandemien har vist at pasienter i dialyse og organtransplanterte pasienter som blir syke av covid-19 har økt dødelighet sammenlignet med befolkningen generelt. Ut fra risiko for alvorlig forløp av covid-19-sykdom, er vaksine viktig for LNTs grupper. For transplanterte er det er viktig å ta immundempende medisiner som vanlig.
Ta kontakt med lokal spesialist ved positiv covid-test
Rikshospitalet anbefaler alle pasienter som tester positivt på covid-19 å ta kontakt med sin lokale behandlende lege/spesialist, som i sin tur oppretter kontakt med Rikshospitalet, hvis du er transplantert. Kontakten med nyrelege på Rikshospitalet er nødvendig for å kunne gjøre optimale vurderinger rundt justering av immunsuppresjon. For nyretransplanterte som har tett kontakt med nefrolog, er dette relativt enkelt å få til. Det kan muligens kreve noe mer for andre organtransplanterte som i mange tilfeller ikke har like tett kontakt med sin lokale spesialisthelsetjeneste.
Hvorfor mange transplanterte og dialysepasienter har gjennomgått covid-19 og hvor mange innleggelser og dødsfall er det registrert?
Per 1. september 2023 er det registrert 1495 covid-19-tilfeller hos nyretransplanterte, 432 innleggelser og 90 dødsfall. Tilsvarende tall for dialysepasienter er 489 covid-19-tilfeller, 158 innleggelser og 19 dødsfall.
Nyrelege og professor Anders Åsberg opplyser imidlertid at det trolig er store mørketall her. Det skyldes at mange gjennomår covid uten å vite det, eller at de får et mildt forløp og ikke sier ifra til legen sin.
Hva vet man om senvirkninger av covid-19 hos våre grupper?
— Vi har ikke noen gode data på dette, men i det Europeiske samarbeidet ERACODA, der vi bidro med norske data, kom det ut en artikkel som omhandlet dette, sier Åsberg.
I denne artikkelen finner du en kort sammenfatning av studiens resultater og konklusjon, oversatt av kommunikasjonsansvarlig i LNT.
Hvilke behandlingsmuligheter finnes mot covid-19?
Ved "vaksinegjengen ved OUS", per 1. september 2023:
For transplanterte og kronisk nyresyke kan det være aktuelt å få behandling med remdesivir (Veklury®) hvis de blir dårlige og trenger sykehusinnleggelse. Det har tidligere vært begrensninger i bruk av remdesivir for pasienter med dårlig nyrefunksjon, men denne er nå fjernet slik at medikamentet kan brukes av alle – også dialysepasienter. Det er per september 2023 ikke noe monoklonalt antistoff på markedet med effekt mot de nåværende virusvariantene av SARS-CoV-2. Vi forventer at et nytt antistoff kan bli tilgjengelig i løpet av vinteren/våren 2024. Fram til da kan det være aktuelt å gi behandling med såkalt rekonvalesensserum, som er laget av blod fra blodgivere med mye antistoffer mot SARS-CoV-2.
Som tidligere kan det også være aktuelt med forbigående reduksjon av doseringen av immundempende medisin. Pasienter skal ikke redusere immundempende uten å ha konferert med sin behandlende lege. Valg av behandling bør også alltid diskuteres med din lege.
Legemidler som slutter på mab er monoklonale antistoffer. Dette er identiske kopier av et antistoff som binder et bestemt protein på covid-19, som piggproteinet, og dermed setter viruset ut av spill. Tidligere har Evusheld og Sotrovimab vist seg å ha effekt, men det finnes ingen monoklonale antistoffer på markedet med effekt mot virusvariantene som sirkulerer per september 2023.
Paxlovid er ikke egnet for immunsupprimerte
Det er bestilt inn doser av et legemiddel som heter Paxlovid. Dette er tabletter som må tas to ganger daglig i fem dager, og behandlingen skal påbegynnes 3 og senest 5 dager etter symptomdebut.
Paxlovid inneholder virkestoffene nirmatrelvir og retanovir. Nirmatrelavir er en potent hemmer av omikron og andre varianter av SARS-CoV-2. Det er imidlertid en meget kraftig interaksjon mellom retanovir og virkestoffene i Prograf, Advagraf, Envarsus, Sandimun Neoral, Rapamune og Certican. Etter kort tids bruk vil man få en dramatisk økning av konsentrasjon i blodet til de nevnte immundempende medikamentene. Det vil være meget ugunstig i en situasjon der man er smittet av SARS-CoV-2.
Behandlingen er derfor ikke anbefalt brukt av organtransplanterte.
Ved eGFR under 60 ml/min (som mange nyretransplanterte har) skal dosen reduseres, og medikamentet skal ikke brukes ved eGFR under 30 ml/min, det vil si hos pasienter med nyresykdom i endestadiet eller i dialyse.
Medikamentet er heller ikke anbefalt brukt av pasienter med nedsatt leverfunksjon.
Det er fortsatt mulig å danne antistoffer, selv etter 5 doser uten påvist effekt
Fra tidligere er det kjent at immundempende medikamenter påvirker immunresponsen ved vaksinasjon. Dette kan føre til at eksempelvis transplanterte ikke danner ønsket grad av antistoffer mot sykdommen det vaksineres for. Hvordan ser dette ut i forbindelse med vaksinasjon mot covid-19?
Sommeren 2023 ble det publisert to meget viktige artikler som tok for seg effekten av vaksineantistoffer ved covid-19 smitte og effekten av vaksinedose 6 og 7 hos nyretransplanterte. Dataene var unike og vakte stor internasjonal oppmerksomhet. Disse dataene kom takket være deltakelse av et stort antall norske nyretransplanterte pasienter, som har tatt blodprøver før og etter vaksinasjon. I den siste artikkelen viser det seg at selv om man ikke har dannet antistoffer etter 4-5 vaksinedoser, er det noen som danner antistoffer etter ytterligere doser. Vi anbefaler derfor at pasienter som ikke tidligere har dannet antistoffer ikke gir opp, men tar nye vaksinedoser med mindre det er forhold som taler imot det. Dette kan man diskutere med sin behandlende lege.
Levertransplanterte
Heldigvis har det vist seg at levertransplanterte både har bedre vaksinerespons og færre tilfeller av alvorlig covid-19. De som ikke har dannet målbare antistoffer kan følge rådene for nyretransplanterte som er skissert over. Dette må de ta opp med legen som følger opp lokalt (gastroenterolog eller fastlege). Oppfriskningsdose anbefales også for levertransplanterte.
Flere studier viser at også levertransplanterte pasienter har en redusert evne til å danne antistoffer mot SARS-CoV-2-viruset etter vaksinering. I en studie publisert i Journal of Hepatology viste Thuluvath og medarbeidere at kun 40 prosent av de levertransplanterte pasientene dannet et tilfredsstillende nivå av antistoffer etter to doser koronavaksine.
I Norge er Nor-vaC-studien et samarbeid mellom Akershus universitetssykehus og Diakonhjemmet sykehus, med Oslo universitetssykehus og Folkehelseinstituttet som samarbeidspartnere. Overlege og postdoc Kristin Kaasen Jørgensen leder Ahus-delen av studien. I studien er det totalt inkludert 1600 pasienter, deriblant 700 pasienter med diagnosene inflammatorisk tarmsykdom (ulcerøs kolitt og Crohns sykdom), og leversykdommen autoimmun hepatitt. I tillegg deltar pasienter som er levertransplanterte.
— En vet nå at effekten av tre doser vaksine er bedre enn etter to doser hva gjelder de levertransplanterte pasientene. Det begynner nå også å komme studier som ser på effekt av fire doser. Effekten av denne ser ut til å være noe mer marginal, det vil si at færre pasienter med dårlig respons på tre doser vaksine oppnår god effekt av den fjerde dosen, sier Jørgensen.
Hva med nyresyke og dialysepasienter?
I Norge har ca. 400 dialysepasienter fått undersøkt om de har antistoffer etter to vaksinedoser og responsrate er beregnet til 82 prosent.
Dersom man ikke har så høy grad av antistoffer at det slår ut på blodprøve, kan det hende at man likevel har beskyttelse/effekt av vaksinen?
— Bra spørsmål og svaret er soleklart JA! Når vi tar blodprøve for å måle antistoffer i blodet (som et mål på om vaksinen har virket), undersøker vi bare en liten del av immunsystemets respons på vaksinen. Å undersøke antistoffer i blodet er en enkel undersøkelse og prøvene kan sendes fra hele landet. Det er imidlertid andre deler av immunsystemet som også «aktiveres» av en vaksine, som vi rutinemessig ikke måler. T-celler (en type hvite blodlegemer) angriper virus hvis vi blir smittet. Disse T-cellene kan bli «aktiverte» av koronavaksinen og dermed klare til å bekjempe SARS-CoV-2 viruset, selv om en ikke danner målbare antistoffer. Ved Oslo universitetssykehus undersøker vi nå T-cellerespons hos transplanterte som deltar i to studier om covid-19-vaksine. Vi håper å kunne gi noen klare svar tidlig i høst, sier overlege på Seksjon for nyremedisin på Rikshospitalet, Karsten Midtvedt.
Skiller Comirnaty og Spikevax seg fra Pfizer og Moderna?
Nei, Comirnaty er navnet på vaksinen fra Pfizer/BioNTech, mens Spikevax er vaksinen fra Moderna.
Bør jeg også ta influensavaksine og pneumokokkvaksine?
LNTs pasientgrupper anbefales influensavaksine hvert år og pneumokokkvaksine hvert sjette år. Les mer om dette her.
Er man immun mot covid-19 dersom man har dannet antistoffer (er IgG-positiv) etter vaksinasjon?
Nei, man kan fortsatt bli smittet av koronavirus og få covid-19-sykdom. Har man dannet antistoffer, har man en viss form for beskyttelse, som kan bidra til å forhindre alvorlig forløp. Antistoffnivået avtar over tid.
Hvordan skal personer i risikogrupper forholde seg når det er høyt smittetrykk?
Ved "vaksinegjengen ved OUS", per 1. september 2023:
Kunnskapen om covid-19 øker, og mengden smitte i samfunnet forandrer seg hele tiden. Det viktigste for personer i risikogrupper er å unngå å utsette seg for smitte, bruke munnbind, holde avstand og sprite hender i situasjoner der det er nødvendig. Ta raskt kontakt med behandlende lege dersom du blir covid-19-syk.
Arbeidsgiver til personer i risikogrupper har et særskilt ansvar
Dersom man er i jobb, mener LNT at arbeidsgivere til personer i risikogrupper har et særskilt ansvar for å tilrettelegge for godt smittevern. Les vår anbefaling her.
Bør husstandsmedlemmer vaksineres?
— Vi råder familiemedlemmer til transplanterte og kronisk nyresyke om å takke ja til vaksinen, sier Anna Varberg Reisæter.