Gå til innholdet

Spørsmål og svar om covid-19 og vaksine

Informasjon til organtransplanterte og kronisk nyresyke.

Publisert 14.01.2021
Sist oppdatert 30.06.2022

Fagmiljøet ved Oslo universitetssykehus skrev om covid-19-situasjonen i en tekst som ble publisert 30. juni 2022. Les den her. 

Her kan du høre den siste vaksineepisoden av LNTs podkast, "Transplantert eller nyresyk?", som ble sluppet 15. desember (du kan også lytte i din foretrukne podkastavspiller): 

Vi har tidligere laget ytterligere tre episoder om covid-19-vaksine. Sjekk dem ut her eller i din foretrukne podkastavspiller. 

Anbefales vaksine til organtransplanterte og kronisk nyresyke?

Studier som har vært gjort i løpet av covid-19-pandemien har vist at pasienter i dialyse og organtransplanterte pasienter som blir syke av covid-19 har økt dødelighet sammenlignet med befolkningen generelt. Ut fra risiko for alvorlig forløp av covid-19-sykdom, er vaksine viktig for LNTs grupper. For transplanterte er det er viktig å ta immundempende medisiner som vanlig.

Ta kontakt med lokal spesialist ved positiv covid-test

Rikshospitalet anbefaler alle pasienter som tester positivt på covid-19 å ta kontakt med sin lokale behandlende lege/spesialist, som i sin tur oppretter kontakt med Rikshospitalet, hvis du er transplantert. Kontakten med nyrelege på Rikshospitalet er nødvendig for å kunne gjøre optimale vurderinger rundt justering av immunsuppresjon. For nyretransplanterte som har tett kontakt med nefrolog, er dette relativt enkelt å få til. Det kan muligens kreve noe mer for andre organtransplanterte som i mange tilfeller ikke har like tett kontakt med sin lokale spesialisthelsetjeneste.

Paxlovid er ikke egnet for immunsupprimerte

Det er bestilt inn doser av et legemiddel som heter Paxlovid. Paxlovid må brukes sammen med retonavir for å ha effekt. Denne kombinasjonen har redusert behov for sykehusinnleggelse og alvorlig sykdom hos ikke-immunsupprimerte pasienter som har fått påvist covid-19. Dette er tabletter som må tas to ganger daglig i fem dager, og behandlingen skal påbegynnes 3 og senest 5 dager etter symptomdebut. Paxlovid inneholder virkestoffet nirmatrelvir, som er en potent hemmer av omikron og andre varianter av SARS-CoV-2. Det er imidlertid en meget kraftig interaksjon mellom retanovir og virkestoffene i Prograf, Advagraf, Envarsus, Sandimun Neoral, Rapamune og Certican. Etter kort tids bruk, vil man kunne få en dramatisk økning av konsentrasjon i blodet til de nevnte immundempende medikamentene. Det vil være meget ugunstig i en situasjon der man er smittet av SARS-CoV-2. Ved eGFR under 60 ml/min (som mange nyretransplanterte har) skal dosen reduseres, og medikamentet skal ikke brukes ved eGFR < 30 ml/min. Medikamentet er ikke anbefalt brukt av pasienter med nedsatt leverfunksjon. Behandlingen er derfor – med den kunnskapen vi har i dag – ikke anbefalt brukt av organtransplanterte. 

Hva vet vi om virkningen av å gi monoklonake antistoffer til covid-19-pasienter med svekket immunforsvar?

Behandling med monoklonale antistoffer, som sotrovimab, har vist seg å ha god effekt hos risikoutsatte pasienter med covid-19 - om det gis tidlig i forløpet. Sotrovimab er først og fremst aktuelt for pasienter med dårlig immunrespons på vaksiner mot covid-19. Legemiddelet brukes i Norge fra og med desember 2021, blant annet hos LNTs grupper.

Studier har imidlertid funnet at sotrovimab ikke har like god effekt mot omikron BA.2, som siden mars har vært den dominerende varianten i verden. Helsedirektoratet vurderer hvilke øvrige monoklononale antistoffer som kan ha effekt.

Legemidler som slutter på mab er monoklonale antistoffer. Dette er identiske kopier av et antistoff som binder et bestemt protein på covid-19, som piggproteinet, og dermed setter viruset ut av spill.

Fjerde dose til personer med nedsatt immunforsvar 

14. desember 2021 anbefalte Folkehelseinsituttet (FHI) en oppfriskningsdose til personer med nedsatt immunforsvar. Det må ha gått minst tre måneder siden forrige dose ble satt. LNT har vært i kontakt med FHI og fått bekreftet at en fjerde dose anbefales uavhengig av om du har fått påvist effekt av tidligere doser. Les mer her. 

Er det aktuelt med femte og sjette dose?

20. april åpnet Folkehelseinstituttet for at det kan være aktuelt med ytterligere vaksinedoser for enkelte personer med alvorlig svekket immunforsvar. Fra FHIs hjemmeside: 

"De fleste personer med alvorlig svekket immunforsvar vil ha oppnådd god beskyttelse dersom de har fulgt de gjeldende vaksinasjonsanbefalingene. Gitt dagens kunnskap er det ikke behov for en generell anbefaling om ytterligere doser til gruppen som helhet nå.

– Enkelte personer med alvorlig svekket immunforsvar kan allikevel ha nytte av ytterligere doser. Dette kan for eksempel gjelde noen organtransplanterte personer som er blant de pasientene med mest alvorlig svekket immunforsvar, sier Geir Bukholm, assisterende direktør ved FHI. 

Bukholm legger til at behovet for ytterligere doser er avhengig av blant annet alder, grunnsykdom og hvor alvorlig svekket immunforsvaret er. Vurdering av om det er behov for ytterligere doser bør derfor gjøres i samråd med behandlende lege, i de fleste tilfeller vil det være sykehusspesialist som vurderer dette."

Skiller Comirnaty og Spikevax seg fra Pfizer og Moderna?

Nei, Comirnaty er navnet på vaksinen fra Pfizer/BioNTech, mens Spikevax er vaksinen fra Moderna.

I hvilken grad danner personer på immundempende medikamenter antistoffer etter vaksinasjon?

Fra tidligere er det kjent at immundempende medikamenter kan påvirke immunresponsen ved vaksinasjon. Dette kan føre til at eksempelvis transplanterte ikke danner ønsket grad av antistoffer mot sykdommen det vaksineres for. Hvordan ser dette ut i forbindelse med vaksinasjon mot covid-19? 

Data for nyretransplanterte i Norge viser at om lag 30 prosent danner antistoffer etter to vaksinedoser (over 65 år, ca. 20 prosent - under 65 år, ca. 40 prosent). Les mer om dette her. 

Det er internasjonalt publisert at 50-60 prosent av nyretransplanterte har målbare antistoffer etter dose tre, men mange har lave nivåer. Tilsvarende finner man også ved analyse av antistoffer hos nyretransplanterte i Norge, men dataene er ikke gjort endelig opp og publisert. Det er denne gruppen som har blitt studert i størst utstrekning i Norge. 

Studier på effekt av fjerde dose

I november 2021 fikk 218 nyretransplanterte en fjerde dose i regi av en studie ved Oslo universitetssykehus (OUS). Dette var pasienter som hadde deltatt i tilsvarende studie for dose to og tre, og som enten ikke hadde påvisbare antistoffer eller som hadde lave nivåer av antistoffer i blodet mot SARS-CoV-2 Spike etter den tredje dosen.

Blant dem som hadde litt antistoffrespons etter dose 3, ser det ut som dose 4 gir en god respons og mange opplever nå å ha «beskyttende» antistoffnivå mot delta- og alfavarianten av koronaviruset. Vi vet fortsatt lite om hvilken beskyttende effekt disse antistoffene har mot omikron. Men vi vet at immunsystemet har våknet og da vil det også teoretisk sett kunne lage antistoffer mot omikron, hvis man skulle bli smittet.

Blant dem som ikke hadde antistoffer etter dose 3 er responsen dårligere. Noen oppnår å få målbare antistoffer, men de fleste i så lave nivåer at det ikke forventes å gi noen god beskyttelse. Men også her vet vi nå at immunsystemet kan reagere hvis man skulle bli smittet.

Det er også noen som ikke har målbar effekt i det hele tatt etter dose 4. De vil være spesielt utsatt nå som samfunnet åpner mer og mer opp og omikron smitten sprer seg.

Levertransplanterte og antistoffer etter vaksinasjon

Flere studier viser at også levertransplanterte pasienter har en redusert evne til å danne antistoffer mot SARS-CoV-2-viruset etter vaksinering. I en studie publisert i Journal of Hepatology viste Thuluvath og medarbeidere at kun 40 prosent av de levertransplanterte pasientene dannet et tilfredsstillende nivå av antistoffer etter to doser koronavaksine. 

I Norge er Nor-vaC-studien et samarbeid mellom Akershus universitetssykehus og Diakonhjemmet sykehus, med Oslo universitetssykehus og Folkehelseinstituttet som samarbeidspartnere. Overlege og postdoc Kristin Kaasen Jørgensen leder Ahus-delen av studien. I studien er det totalt inkludert 1600 pasienter, deriblant 700 pasienter med diagnosene inflammatorisk tarmsykdom (ulcerøs kolitt og Crohns sykdom), og leversykdommen autoimmun hepatitt. I tillegg deltar pasienter som er levertransplanterte.

— En vet nå at effekten av tre doser vaksine er bedre enn etter to doser hva gjelder de levertransplanterte pasientene. Det begynner nå også å komme studier som ser på effekt av fire doser. Effekten av denne ser ut til å være noe mer marginal, det vil si at færre pasienter med dårlig respons på tre doser vaksine oppnår god effekt av den fjerde dosen, sier Jørgensen.

Hva med nyresyke og dialysepasienter?

I Norge har ca. 400 dialysepasienter fått undersøkt om de har antistoffer etter to vaksinedoser og responsrate er beregnet til 82 prosent. Tall etter tredje og fjerde dose er ikke gjort opp enda. 

Dersom man ikke har så høy grad av antistoffer at det slår ut på blodprøve, kan det hende at man likevel har beskyttelse/effekt av vaksinen?

— Bra spørsmål og svaret er soleklart JA! Når vi tar blodprøve for å måle antistoffer i blodet (som et mål på om vaksinen har virket), undersøker vi bare en liten del av immunsystemets respons på vaksinen. Å undersøke antistoffer i blodet er en enkel undersøkelse og prøvene kan sendes fra hele landet. Det er imidlertid andre deler av immunsystemet som også «aktiveres» av en vaksine, som vi rutinemessig ikke måler. T-celler (en type hvite blodlegemer) angriper virus hvis vi blir smittet. Disse T-cellene kan bli «aktiverte» av koronavaksinen og dermed klare til å bekjempe SARS-CoV-2 viruset, selv om en ikke danner målbare antistoffer. Ved Oslo universitetssykehus undersøker vi nå T-cellerespons hos transplanterte som deltar i to studier om covid-19-vaksine. Vi håper å kunne gi noen klare svar tidlig i høst, sier Midtvedt.

Hvorfor gis oppfriskningsdose av Pfizer som full dose, mens oppfriskningsdose av Moderna gis som halv dose?

Svar ved Folkehelseinstituttet:

Det som er godkjent og anbefalt er at personer med alvorlig svekket immunforsvar bør få en ekstra dose som del av grunnvaksinasjonen, i tillegg til å få en oppfriskningsdose. For Comirnaty (Pfizer/BioNTech) er det samme dosestørrelse i alle dosene, både ved grunnvaksinasjon og oppfriskningsdose. For Spikevax (Moderna) er det full dose ved grunnvaksinasjon og halv dose som oppfriskningsdose (dose 4). Det er begrenset med informasjon om 4.dose som del av grunnvaksinasjonen, men dersom behandlende sykehusspesialist gjør en individuell vurdering og beslutter at det er indikasjon for dette, har vi ikke motforestillinger mot det.

Bør jeg også ta influensavaksine og pneumokokkvaksine?

LNTs pasientgrupper anbefales influensavaksine hvert år og pneumokokkvaksine hvert tiende år. Les mer om dette her. 

Er man immun mot covid-19 dersom man har dannet antistoffer (er IgG-positiv) etter vaksinasjon?

Nei, man kan fortsatt bli smittet av koronavirus og få covid-19-sykdom. Har man dannet antistoffer, har man en viss form for beskyttelse, som kan bidra til å forhindre alvorlig forløp. Antistoffnivået avtar over tid. 

Hvordan skal personer i risikogrupper forholde seg når smitten øker i samfunnet og befolkningen følger smittevern i mindre grad?

Ved "vaksinegjengen ved OUS": 

Mange kommer til å bli smittet, men ikke alle. Og uansett bør man ikke prøve å bli smittet for å bli «ferdig med det». Noen blir fortsatt alvorlig syke – også av omikron. Vi vet ikke hvem. Immunsupprimerte, det vil si organtransplanterte, samt personer med alvorlig nedsatt nyrefunksjon, tilhører uansett en risikopopulasjon. Husk at vi stadig generer ny kunnskap – veldig mye takket være respons fra LNTs lesere – som bedrer prognosen til dem som blir smittet. I tillegg kommer det stadig nye behandlingsalternativer. Så fortsett med egne smitteverntiltak og prøv å unngå å bli smittet.

Risikoen for å bli smittet avhenger i stor grad av smittepresset i befolkningen. En må derfor vurdere situasjonen der en er og hvem en ønsker å treffe. Er de en omgås vaksinerte? Generelt er det best å ha få kontakter, holde en meters avstand, vaske hender og bruke håndsprit.

Arbeidsgiver til personer i risikogrupper har et særskilt ansvar

Dersom man er i jobb, mener LNT at arbeidsgivere til personer i risikogrupper har et særskilt ansvar for å tilrettelegge for godt smittevern. Les vår anbefaling her. 

Hvordan kan man vite at vaksinen er trygg?

Vaksinene ble fremstilt rekordraskt, men kravene til kvalitet, sikkerhet og effekt tilsvarer kravene for andre vaksiner og legemidler, ifølge Legemiddelindustrien. Vaksinen er testet gjennom flere steg hos mennesker. Først med tanke på trygghet, deretter dosebestemming og til slutt vurdering av effekt mot viruset. Rundt 40.000 mennesker har fikk hver av vaksinene, og det er ikke funnet alvorlige bivirkninger, skriver Kristin Greve-Isdahl Mohn, overlege ved infeksjonsseksjonen på Haukeland universitetssjukehus. Hovedårsaken til at vaksineutviklingen har gått rekordraskt, er at dette har fått høyest prioritet verden over. Man har aldri sett et tilsvarende globalt samarbeid, og ressurstilgangen har nærmest vært ubegrenset. Det har vært en historisk mobilisering, der ledende forskere verden over har sluppet alt de har i hendene for å prioritere dette. Dessuten har arbeidet med RNA-vaksinene dratt nytte av forskning som har pågått i over 25 år. 

Hvor lenge bør man vente etter transplantasjon før det er trygt å ta vaksine?

Bruk av immundempende medikamenter kan redusere effekten av vaksinen. Det er høyest doser med immunhemmende medikamenter den første tiden etter transplantasjon. Med den kunnskapen vi har i dag, anbefaler vi å vente med vaksinasjon til 2-3 måneder etter transplantasjon. Enkelte pasienter bør vente enda lengre. Det anbefales at husstandsmedlemmer også får vaksine. Det er ikke nødvendig å bli avmeldt ventelisten i forbindelse med vaksinasjon, såfremt en ikke får bivirkninger. I så tilfelle kontakt nyrelege/behandlende lege.

Kilde: Anna Varberg Reisæter, på vegne av Avdeling for Transplantasjonsmedisin, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus, 23/12 – 20

Bør husstandsmedlemmer vaksineres?

— Vi råder familiemedlemmer til transplanterte og kronisk nyresyke om å takke ja til vaksinen, sier Anna Varberg Reisæter.

LNT skrev i mai 2021 et debattinnlegg i Dagens Medisin der vi argumenterte for hvorfor husstanden bør prioriteres for vaksine. 

LNT

Telefon: 23 05 45 50 E-post: post@lnt.no Besøksadresse: Fredrik Selmers vei 2 Kontonr.: 8230 06 01398 Vipps 125073