Spørsmål og svar om covid-19 og vaksine

Informasjon til organtransplanterte og kronisk nyresyke.

Publisert 14.01.2021
Sist oppdatert 23.01.2023

Fagmiljøet ved Oslo universitetssykehus skrev om covid-19-situasjonen i en tekst som ble publisert 3. desember 2022. Les den her. 

8. desember 2022 deltok LNT i et møte om covid-19-situasjonen i regi av Helsedirektoratet. Les om det her. 

Anbefales vaksine til organtransplanterte og kronisk nyresyke?

Studier som har vært gjort i løpet av covid-19-pandemien har vist at pasienter i dialyse og organtransplanterte pasienter som blir syke av covid-19 har økt dødelighet sammenlignet med befolkningen generelt. Ut fra risiko for alvorlig forløp av covid-19-sykdom, er vaksine viktig for LNTs grupper. For transplanterte er det er viktig å ta immundempende medisiner som vanlig.

Ta kontakt med lokal spesialist ved positiv covid-test

Rikshospitalet anbefaler alle pasienter som tester positivt på covid-19 å ta kontakt med sin lokale behandlende lege/spesialist, som i sin tur oppretter kontakt med Rikshospitalet, hvis du er transplantert. Kontakten med nyrelege på Rikshospitalet er nødvendig for å kunne gjøre optimale vurderinger rundt justering av immunsuppresjon. For nyretransplanterte som har tett kontakt med nefrolog, er dette relativt enkelt å få til. Det kan muligens kreve noe mer for andre organtransplanterte som i mange tilfeller ikke har like tett kontakt med sin lokale spesialisthelsetjeneste.

Hvorfor mange transplanterte og dialysepasienter har gjennomgått covid-19 og hvor mange dødsfall er det registrert?

— Det er nok en del mørketall her, men jeg har fått meldt inn 389 dialysepasienter og 1253 nyretransplanterte pasienter med covid-19. Dødsfall av covid-19 er henholdsvis 13 og 78. Det vil si at ca. en tredjedel av alle nyretransplanterte pasienter har hatt covid, mens andelen dialysepasienter er noe lavere, litt under en fjerdedel, opplyser nyrelege og professor Anders Åsberg i en tekst som er publisert på vår hjemmeside 12.oktober 2022. Tallene over er imidlerid per 11. november, til bruk i artikkel i LNT-nytt 4/2022. 

Disse tallene gir en overlevelse på 94 prosent hos nyretransplanterte og 97 prosent hos dialysepasienter.

— I de analysene vi har sett på, er alder en av de aller viktigste faktorene, men jeg vil minne om at det også er unge pasienter som har dødd av covid-19. Tre av ni av de avdøde de siste månedene er 60 år eller yngre, uttalte Åsberg i oktober 2022. 

Hva vet man om senvirkninger av covid-19 hos våre grupper? 

— Vi har ikke noen gode data på dette, men i det Europeiske samarbeidet ERACODA, der vi bidro med norske data, kom det ut en artikkel som omhandlet dette for ikke lenge siden, sier Åsberg.

I denne artikkelen finner du en kort sammenfatning av studiens resultater og konklusjon, oversatt av kommunikasjonsansvarlig i LNT. 

Hva vet vi om virkningen av å gi monoklonake antistoffer til covid-19-pasienter med svekket immunforsvar?

Legemidler som slutter på mab er monoklonale antistoffer. Dette er identiske kopier av et antistoff som binder et bestemt protein på covid-19, som piggproteinet, og dermed setter viruset ut av spill.

Behandling med monoklonale antistoffer, som sotrovimab, har vist seg å ha god effekt hos risikoutsatte pasienter med covid-19 - om det gis tidlig i forløpet. Sotrovimab er først og fremst aktuelt for pasienter med dårlig immunrespons på vaksiner mot covid-19. Studier har imidlertid funnet at sotrovimab ikke har like god effekt mot nyere varianter av omikron.

Evusheld (tixagevimab + cilgavimaber) et annet monoklonalt antistoff som kan brukes for å forebygge eller behandle covid-19. Helsedirektoratet anbefaler en streng prioritering av legemiddelet, da tilgangen er lav og prisen høy, gitt hvor mange som må behandles for å vise nytte. Det anbefales derfor kun brukt til pasienter med høyest risiko og antatt god nytte av behandlingen. 

2. desember 2022 kom den nedslående nyheten om at Evusheld ikke lenger er virksomt mot de virusvariantene av SARS-CoV-2 som sirkulerer i samfunnet i dag. 

Paxlovid er ikke egnet for immunsupprimerte

Det er bestilt inn doser av et legemiddel som heter Paxlovid. Dette er tabletter som må tas to ganger daglig i fem dager, og behandlingen skal påbegynnes 3 og senest 5 dager etter symptomdebut.

Paxlovid inneholder virkestoffene nirmatrelvir og retanovir. Nirmatrelavir er en potent hemmer av omikron og andre varianter av SARS-CoV-2. Det er imidlertid en meget kraftig interaksjon mellom retanovir og virkestoffene i Prograf, Advagraf, Envarsus, Sandimun Neoral, Rapamune og Certican. Etter kort tids bruk vil man få en dramatisk økning av konsentrasjon i blodet til de nevnte immundempende medikamentene. Det vil være meget ugunstig i en situasjon der man er smittet av SARS-CoV-2.

Behandlingen er derfor – med den kunnskapen vi har i dag – ikke anbefalt brukt av organtransplanterte. 

Ved eGFR under 60 ml/min (som mange nyretransplanterte har) skal dosen reduseres, og medikamentet skal ikke brukes ved eGFR under 30 ml/min, det vil si hos pasienter med nyresykdom i endestadiet eller i dialyse.

Medikamentet er heller ikke anbefalt brukt av pasienter med nedsatt leverfunksjon.

Er det aktuelt med 5. og 6. dose koronavaksine?

Svar ved "vaksinegjengen" ved Oslo universitetssykehus, publisert 3. desember 2022: 

Analyser fra vaksinestudien viser at det er noen nye som danner antistoffer etter både 4. 5. og 6. vaksinedose. Nyretransplantasjonsmiljøet på Rikshospitalet anbefaler derfor at transplanterte som ikke har dannet antistoffer etter vaksine får ytterligere to vaksinedoser. Vi anbefaler at man får dobbel oppfriskningsdose (Moderna 1,0 ml eller Pfizer 0,6 ml) og ikke den vanlige oppfriskningsdosen som tilbys personer med normalt immunforsvar.

Transplanterte som tidligere har dannet antistoffer etter vaksine og som ikke har tatt oppfriskningsdose høsten 2022, anbefales å ta oppfriskningsdose så raskt som mulig.

Det er sendt ut informasjon om dette til alle norske nyreleger.

Levertransplanterte
Heldigvis har det vist seg at levertransplanterte både har bedre vaksinerespons og færre tilfeller av alvorlig covid-19. De som ikke har dannet målbare antistoffer kan følge rådene for nyretransplanterte som er skissert over. Dette må de ta opp med legen som følger opp lokalt (gastroenterolog eller fastlege). Oppfriskningsdose anbefales også for levertransplanterte.

Skiller Comirnaty og Spikevax seg fra Pfizer og Moderna?

Nei, Comirnaty er navnet på vaksinen fra Pfizer/BioNTech, mens Spikevax er vaksinen fra Moderna.

I hvilken grad danner personer på immundempende medikamenter antistoffer etter vaksinasjon?

Fra tidligere er det kjent at immundempende medikamenter kan påvirke immunresponsen ved vaksinasjon. Dette kan føre til at eksempelvis transplanterte ikke danner ønsket grad av antistoffer mot sykdommen det vaksineres for. Hvordan ser dette ut i forbindelse med vaksinasjon mot covid-19? 

— Data for nyretransplanterte i Norge viser at om lag 80 prosent av de undersøkte har dannet antistoffer, som følge av vaksine og/eller sykdom. Kun halvparten har imidlertid dannet så mye antistoffer som vi tror er nødvendig for å gi god beskyttelse mot alvorlig sykdom (> 2000 BAU/ml). Det ser ut til at dose 3 er helt avgjørende for å få respons mens dose 4 er viktigst for å få god respons. Flere doser øker muligheten for respons ytterligere, opplyser Kristian Heldal, seksjonsoverlege ved Seksjon for nyremedisin på Rikshospitalet. 

Tallene er oppdatert per 18. januar 2023, og basert på prøver tatt av 87 prosent av alle nyretransplanterte, kun 3,4 prosent har ikke mottatt noen vaksiner (inkludert de som døde før vaksinen ble tilgjengelig).

Levertransplanterte og antistoffer etter vaksinasjon

Flere studier viser at også levertransplanterte pasienter har en redusert evne til å danne antistoffer mot SARS-CoV-2-viruset etter vaksinering. I en studie publisert i Journal of Hepatology viste Thuluvath og medarbeidere at kun 40 prosent av de levertransplanterte pasientene dannet et tilfredsstillende nivå av antistoffer etter to doser koronavaksine. 

I Norge er Nor-vaC-studien et samarbeid mellom Akershus universitetssykehus og Diakonhjemmet sykehus, med Oslo universitetssykehus og Folkehelseinstituttet som samarbeidspartnere. Overlege og postdoc Kristin Kaasen Jørgensen leder Ahus-delen av studien. I studien er det totalt inkludert 1600 pasienter, deriblant 700 pasienter med diagnosene inflammatorisk tarmsykdom (ulcerøs kolitt og Crohns sykdom), og leversykdommen autoimmun hepatitt. I tillegg deltar pasienter som er levertransplanterte.

— En vet nå at effekten av tre doser vaksine er bedre enn etter to doser hva gjelder de levertransplanterte pasientene. Det begynner nå også å komme studier som ser på effekt av fire doser. Effekten av denne ser ut til å være noe mer marginal, det vil si at færre pasienter med dårlig respons på tre doser vaksine oppnår god effekt av den fjerde dosen, sier Jørgensen.

Hva med nyresyke og dialysepasienter?

I Norge har ca. 400 dialysepasienter fått undersøkt om de har antistoffer etter to vaksinedoser og responsrate er beregnet til 82 prosent. 

Dersom man ikke har så høy grad av antistoffer at det slår ut på blodprøve, kan det hende at man likevel har beskyttelse/effekt av vaksinen?

— Bra spørsmål og svaret er soleklart JA! Når vi tar blodprøve for å måle antistoffer i blodet (som et mål på om vaksinen har virket), undersøker vi bare en liten del av immunsystemets respons på vaksinen. Å undersøke antistoffer i blodet er en enkel undersøkelse og prøvene kan sendes fra hele landet. Det er imidlertid andre deler av immunsystemet som også «aktiveres» av en vaksine, som vi rutinemessig ikke måler. T-celler (en type hvite blodlegemer) angriper virus hvis vi blir smittet. Disse T-cellene kan bli «aktiverte» av koronavaksinen og dermed klare til å bekjempe SARS-CoV-2 viruset, selv om en ikke danner målbare antistoffer. Ved Oslo universitetssykehus undersøker vi nå T-cellerespons hos transplanterte som deltar i to studier om covid-19-vaksine. Vi håper å kunne gi noen klare svar tidlig i høst, sier Midtvedt.

Hvorfor gis oppfriskningsdose av Pfizer som full dose, mens oppfriskningsdose av Moderna gis som halv dose?

Svar ved Folkehelseinstituttet:

Det som er godkjent og anbefalt er at personer med alvorlig svekket immunforsvar bør få en ekstra dose som del av grunnvaksinasjonen, i tillegg til å få en oppfriskningsdose. For Comirnaty (Pfizer/BioNTech) er det samme dosestørrelse i alle dosene, både ved grunnvaksinasjon og oppfriskningsdose. For Spikevax (Moderna) er det full dose ved grunnvaksinasjon og halv dose som oppfriskningsdose (dose 4). Det er begrenset med informasjon om 4.dose som del av grunnvaksinasjonen, men dersom behandlende sykehusspesialist gjør en individuell vurdering og beslutter at det er indikasjon for dette, har vi ikke motforestillinger mot det.

Bør jeg også ta influensavaksine og pneumokokkvaksine?

LNTs pasientgrupper anbefales influensavaksine hvert år og pneumokokkvaksine hvert sjette år. Les mer om dette her. 

Er man immun mot covid-19 dersom man har dannet antistoffer (er IgG-positiv) etter vaksinasjon?

Nei, man kan fortsatt bli smittet av koronavirus og få covid-19-sykdom. Har man dannet antistoffer, har man en viss form for beskyttelse, som kan bidra til å forhindre alvorlig forløp. Antistoffnivået avtar over tid. 

Hvordan skal personer i risikogrupper forholde seg når smitten øker i samfunnet og befolkningen følger smittevern i mindre grad?

Ved "vaksinegjengen ved OUS": 

Mange kommer til å bli smittet, men ikke alle. Og uansett bør man ikke prøve å bli smittet for å bli «ferdig med det». Noen blir fortsatt alvorlig syke – også av omikron. Vi vet ikke hvem. Immunsupprimerte, det vil si organtransplanterte, samt personer med alvorlig nedsatt nyrefunksjon, tilhører uansett en risikopopulasjon. Husk at vi stadig generer ny kunnskap – veldig mye takket være respons fra LNTs lesere – som bedrer prognosen til dem som blir smittet. I tillegg kommer det stadig nye behandlingsalternativer. Så fortsett med egne smitteverntiltak og prøv å unngå å bli smittet.

Risikoen for å bli smittet avhenger i stor grad av smittepresset i befolkningen. En må derfor vurdere situasjonen der en er og hvem en ønsker å treffe. Er de en omgås vaksinerte? Generelt er det best å ha få kontakter, holde en meters avstand, vaske hender og bruke håndsprit.

Arbeidsgiver til personer i risikogrupper har et særskilt ansvar

Dersom man er i jobb, mener LNT at arbeidsgivere til personer i risikogrupper har et særskilt ansvar for å tilrettelegge for godt smittevern. Les vår anbefaling her. 

Bør husstandsmedlemmer vaksineres?

— Vi råder familiemedlemmer til transplanterte og kronisk nyresyke om å takke ja til vaksinen, sier Anna Varberg Reisæter.

LNT skrev i mai 2021 et debattinnlegg i Dagens Medisin der vi argumenterte for hvorfor husstanden bør prioriteres for vaksine.