Utredning av levende nyredonor

En levende nyredonor er i utgangspunktet en frisk person med god fysisk og mental helse, uten aktuell sykdom eller medisinbruk. For eldre givere vil det være «normalt» at man har noen tidligere eller aktuelle sykdommer. Disse må da vurderes individuelt med tanke på kort og lang tids risiko for giveren, og muligheten for å oppnå informert samtykke.

Donoren må ha en nær relasjon til den som trenger en nyre. Hen kan være forelder, søsken, barn, tante/onkel, fetter/kusine eller besteforelder. I tillegg kan ektefelle eller samboer gi nyre til sin partner. Inngiftede familiemedlemmer, samt nære venner kan også være nyregiver.

Juridisk sett er nedre aldersgrense for levende nyredonasjon 18 år, men det er ønskelig at donor er over 25 år. Det handler om at de skal være voksne nok, og forstå hva de sier ja til. Det er ingen øvre aldersgrense – det handler bare om hvor frisk du er. Per 2025 er den eldste levende donoren man har hatt i Norge var 78 år.

Alle potensielle donorer skal få den gjeldende skriftlige versjon av brosjyren ”Til deg som er spurt om å gi en nyre og til deg som trenger nyretransplantasjon”

Noen sykdommer utelukker at man kan være donor. Eksempler på dette er:

• Diabetes
• Nyresykdom, for eksempel gjentatte nyresteiner eller andre sykdommer som kan ha innvirkning på nyrene
• Hjertesykdom
• Kreft
• Kroniske infeksjoner
• Ulikheter i blodgruppe mellom donor og mottaker kan også vanskeliggjøre eller utelukke donasjon

En stor fordel ved transplantasjon med levende donor, er at man har inngående kunnskap om at helsen til donoren er god, etter at hen har gjennomgått grundige sjekker.

Her er noen øvrige fordeler:

• Det går kort tid fra nyren tas ut av donor til den settes inn hos mottaker. Dermed kommer nyren raskere i gang etter transplantasjonen
• Man kan i større grad planlegge behandlingen, også med tanke immundempende medisiner
• Det gir en kortere og mer forutsigbar ventetid for mottakeren
• Nyre fra levende donor varer statistisk lengre enn nyre fra avdød donor

Ja, men det anbefales i utgangspunktet at man får de barnene man ønsker seg før man blir levende donor. Det er på grunn av noe økt risiko for komplikasjoner i svangerskapet, spesielt svangerskapsforgiftning.

Den som blir gravid etter å ha vært donor, er imidlertid blant de friskeste av de friske, ellers hadde man ikke kunnet være donor. I utgangspunktet er risikoen ved et svangerskap minimal. Men når du har gitt en nyre, er du kanskje der «alle er». Enhver gravid kvinne skal følges opp i svangerskapet. Det kan skje ting, og det er ulike faktorer som gjør at man kan ha en økt risiko. De som har gitt en nyre bør ta et blodtrykk i starten av svangerskapet, og kanskje sjekke kreatinin en gang mer enn de ellers ville gjort. Men du trenger ikke gå til nyrelege, for du er i utgangspunktet en veldig frisk kvinne. 

Det er ønskelig at man utreder én om gangen. Det handler om ressurser i helsevesenet, men også om å sikre en ryddig, forutsigbar prosess for donoren. Hvis det er flere mulige kandidater, starter man med blodprøver for å finne ut om noen har match. Deretter går man i gang med en ordentlig utredning av én om gangen.

Det er tre faktorer som avgjør om en person må meldes av transplantasjonslisten for avdød donor på grunn av utredning med levende donor:

1. Donoren har gitt grønt lys for å starte utredning, etter å ha fått god informasjon om prosessen
2. Åpenbare kontraindikasjoner som kreft og diabetes er utelukket hos den potensielle donoren
3. Vevstyping har vist at nyren passer hos mottakeren

Hvis disse kriteriene er innfridd, meldes man midlertidig ut av listen. Man mister ikke noe ansiennitet – den tikker og går som om du er påmeldt listen. Den går inntil to år, da må det gjøres nye undersøkelser.

Prosessen starter med at legen til den som er nyresyk snakker med pasienten om det er noen aktuelle donorer, hvorpå pasienten kan foreslå aktuelle personer. Kanskje har den som er nyresyk snakket om situasjonen i familien, om dialyse og muligheten for å få bli transplantert med nyre fra avdød og levende donor. Dersom det er aktuelt for noen å være donor, vil pasientenes nyrelege ta kontakt.

Det tilstrebes at den legen som vurderer deg som mulig nyredonor er en annen enn den som har behandlingsansvaret for den som er aktuell for å motta nyren. Ved mindre sykehus er ikke dette alltid mulig

Dersom en potensiell donor ønsker å melde seg uten å snakke med den nyresyke først, kan man henvende seg til sykehuset som den nyresyke tilhører, og komme i kontakt med nyrelegen til denne personen.

Når det er klart at den potensielle donoren er motivert og det ikke foreligger åpenbar somatisk, psykisk eller sosial kontraindikasjon mot donasjon, foretas det blodtyping, vevstyping og eventuelt orienterende undersøkelser.

En levende donor må igjennom følgende undersøkelser:

• Blod- og vevstyping
• Blodprøver for å kontrollere funksjonen i nyre, lever og andre viktige organer i kroppen
• Måling av høyde, vekt og blodtrykk
• Urinprøver
• Nyrer og urinveier blir spesielt undersøkt med røntgenbilder (CT)
• Røntgenbilde av lungene
• Nøyaktig måling av nyrefunksjonen
• EKG og eventuelt en belastningstest av hjertet for å vurdere hjertefunksjonen
• Spirometri (en test på hvordan lungene fungerer)
• Vurdering av fysioterapeut

Kartlegging av sosiale og økonomiske forhold som kan være til hinder for donasjon

Det å gi en nyre er en stor prosess, både kroppslig og mentalt. Da er det viktig å få god informasjon om risiko og hva det innebærer – og at det ikke går for fort. Donoren skal ha mulighet til å prosessere og bearbeide det som skjer. Fagmiljøet er svært opptatt av å ivareta donoren så godt som overhodet mulig. Man utsetter en frisk person for en stor operasjon som hen ikke trenger for sin egen del, men for å hjelpe en som de bryr seg veldig mye om. Da er det viktig å være så sikker som mulig på at donoren vil tåle påkjenningen og ha et godt liv etterpå.

Utredningen bør kunne være komplett innen fire til seks måneder, uttaler transplantasjonskoordinerende sykepleier Fanny Bruserud på Rikshospitalet i LNTs podkast. Donor er som regel veldig motivert og har det travelt med å hjelpe den som er syk. Opplever du at det drar ut i tid, eller at du mangler informasjon, ta kontakt med sykehuset. Man tåler kanskje å vente litt, så lenge man vet om det. Be gjerne om en oppsummerende samtale etter at alle undersøkelser er ferdig. Da kan man også spørre om når de tenker å sende inn opplysningene til Rikshospitalet, som avgjør om donoren får grønt lys.

Donor kan ofte være på tilbudssiden – og unngå å snakke om egne behov i forbindelse med donasjonen. Men det kan passe dårlig for en frisør å være sykmeldt etter donasjonen i førjulstiden, på grunn av høyt trykk på jobb. Og det kan passe dårlig for en bonde å donere rett før lammingen. Derfor er det lurt å ta opp slike ting tidlig i prosessen. Det er viktig å ha en sosionom som stiller de rette spørsmålene.

Etter at alle tester er utført på donorens sykehus, sendes opplysningene inn til Rikshospitalet, der de på “nyremøtet” behandler alle søknader. Det er et tverrfaglig møte, der nyrelege, kirurg, immunlog, røntgenlege og transplantasjonskoordinerende sykepleiere møtes.

Ved å sende inn søknad, har sykehuset gitt grønt lys for donoren – men det er ikke sikkert at Rikshospitalet sier ja.

— Der er vi litt djevelens advokat. Som en av kirurgene våre sier, er vi helt “paranoide” på donoren sin sikkerhet. Vi går ikke på akkord med den, selv om donorens intensjon er veldig god, sier transplantasjonskoordinerende sykepleier, Kjersti Lønning, i LNTs podkast. 

To eller flere deltakende par kan inngå i nyreutvekslingen. Illustrasjon: LNT/Aksell. 

Har du en mulig levende donor med en nyre som ikke passer hos deg? Når man utreder pasienter for transplantasjon med levende donor, viser det seg i om lag en tredjedel av tilfellene at donoren ikke har match med mottakeren. Det kan være fordi mottakeren har antistoffer mot donoren, eller at vevs- eller blodtypene er ulike.

Norge er med ScandiaTransplant Exchange Program, forkortet STEP. STEP er et nordisk utvekslingssystem for levende nyredonasjon.

Hvordan fungerer STEP?
Donorer og mottakere som er interessert i å være med i programmet, vil få vevs- og blodtype registrert i en nordisk database. Med regelmessige intervaller, fire ganger i året, vil par som er innmeldt i STEP bli matchet ved hjelp av et avansert dataprogram. Programmet bruker en algoritme som bygger på en matchingsteori som matematikeren Alvin Roth i 2012 ble tildelt Nobelprisen i matematikk for å ha utviklet.

Dataprogrammet vil identifisere mulige mottaker-donorpar som matcher. Identiteten til parene holdes anonym. Hvert par vil i forkant av hver matchingsrunde bli spurt om de vil delta i den kommende runden – eller runnet, som det kalles.

— Nyreutvekslingen kan skje mellom to eller flere deltakende mottaker-donorpar. Det blir vurdert medisinsk om utvekslingen er tilfredsstillende på alle måter. I forkant av et slikt «run» blir mottakeren midlertidig avmeldt transplantasjonslisten for avdød donor. Dersom det ikke blir funnet en passende nyre, meldes mottakeren på listen igjen. Det samme gjelder dersom mottaker, donor eller lege av en eller annen grunn ikke aksepterer tilbudet, forklarer Kjersti Lønning, som jobber som transplantasjonskoordinerende sykepleier ved Rikshospitalet.

Når alle parter har akseptert nyreutvekslingen, blir transplantasjonen planlagt i løpet av tre måneder. Både donasjon og transplantasjon foregår på det transplantasjonssenteret som donor og mottaker tilhører. I Norge er det Rikshospitalet. Operasjonene av de ulike parene blir utført parallelt.