Langtidseffekter for donors helse
Et viktig spørsmål for både donor og mottaker, er hvordan donasjonen påvirker donors helse og livskvalitet.
Kari Gjørlihagen har donert nyre til mannen sin, Gunnar Gjørlihagen. Her fra Besseggen.
Når man gir bort en nyre, blir nyrefunksjonen i prinsippet halvert, men i løpet av kort tid vil funksjonen i den gjenværende nyren øke, slik at man ender opp med rundt 75 prosent av den funksjonen man hadde med to nyrer.
Det man har vært mest bekymret for, er om den gjenværende nyren skades over tid. I to etterundersøkelser, en i Norge og en i USA er det vist en liten økt risiko for utvikling av nyresvikt mer enn 10 år etter donasjonen. Du kan spørre nyrelegen nærmere om dette. Nyredonasjon øker risiko for høyere blodtrykk senere i livet, sammenlignet med jevngamle personer som ikke har vært nyredonor.
Svangerskapsforgiftning er sjelden i land med god oppfølging av kvinner før og under svangerskap. Blant kvinner som tidligere har donert nyre er det også lav forekomst av svangerskapsforgiftning, men det er funnet økt forekomst sammenlignet med kvinner som ikke har donert.
Livskvaliteten er like god
Levende donorer gjennomgår en grundig medisinsk vurdering før en eventuell donasjon. De er derfor spesielt utvalgte, friske personer. Tidligere og nyere studier har vist at livskvalitet hos norske nyredonorer er like god som eller bedre enn i den norske normalbefolkningen. Käthe Meyers doktoravhandling Donor's health status and experiences ten years after kidney donations viste at de fleste donorer 10 år etter donasjonen opplever at de har god helse og er fornøyd med avgjørelsen de tok om å være donor. Dette gjelder donorer i alle aldre.
Oppfølgning av pasienter ved Rikshospitalet har vist at 87 prosent av donorene opplevde det som en positiv opplevelse å gi en nyre. 95 prosent svarte at de kunne tenke seg å gjøre det igjen dersom det var fysisk mulig.
For de aller fleste vil det å ha gitt en nyre ikke påvirke arbeidsevne eller muligheten for fysisk aktivitet.
Fatigue
Fatigue kan gjøre seg gjeldende hos enkelte donorer. Meyers undersøkelse fant at enkelte av respondentene skåret høyere på fatigue (trøtthet/utmattelse) enn gjennomsnittet av respondentene. Dette gjaldt særlig de som angret på at de hadde vært donor, og donasjoner der mottakeren døde etter å ha blitt transplantert. Det viste seg videre at kvinner skåret høyere på fatigue enn menn.
Vær obs på takknemlighetsgjeld og giverpress
Andre aspekter som kan gjøre seg gjeldende, er at mottakeren kan føle på en takknemlighetsgjeld. Dersom dette kommer på banen, er det viktig å ha noen andre å diskutere med. Nyttige samtalepartnere kan være lege, sykepleier, sosionom eller andre som har vært gjennom det samme.
Noe man må være oppmerksom på, er å unngå å skape et giverpress i nære relasjoner. Det å gi et organ kan være et stort og vanskelig steg. Handlingen bør i stor grad være motivert av indre motivasjon, ikke at man kjenner seg presset til å redde noen i familien eller lignende.
Til syvende og sist må donor selv avgjøre, etter å ha fått grundig informasjon, om risikoen er akseptabel og til å leve med, men det er også opp til transplantasjonssenteret å gjøre en uavhengig vurdering av den enkelte donor før de blir godkjent.