Pårørendesenteret

13.02.2017

Pårørendesenteret.no drives av Stiftelsen Pårørendesenteret som ble etablert i Stavanger i 1988. Pårørendesenteret skal være en hjelpeinstans for deg som er pårørende i Norge, uansett hvor du befinner deg i landet, og uansett hvilken sykdom/funksjonsnedsettelse din nære har.

Kilde: http://www.parorendesenteret.no/om-oss#p-r-rendesenteret-tilbyder

En gave utenom det vanlige

14.02.2017

Fra Stiftelsen Organdonasjon:

Dobbelt kjærlighetsbudskap

– Vi kaller det et dobbelt kjærlighetsbudskap. Den du deler disse ordene med, er noen som står deg nær. Samtidig sender du kjærlighet til de over 450 nordmennene som i dag står på venteliste for et nytt livreddende organ, sier Aleksander Sekowski, fungerende informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon.

Rekordmange stands

Det er rekordmange påmeldte stands i år, med over 200 frivillige over hele landet. Dagen markeres for tiende år på rad – samtidig med Stiftelsen Organdonasjon sitt 20-årsjubileum.

– Det har vært en overveldende respons. Alt fra skoleklasser, bedrifter, kjøpesentere, lokale ildsjeler og helt vanlige folk ønsker å bidra. Vi er svært takknemlige for denne utrolige innsatsen, som gjør at vi kan nå enda flere, sier Sekowski.

En stor gave

Kari og Gunnar Gjørlihagen har stått på stand sammen på Valentinsdagen flere ganger. Ekteparet har et engasjement for organdonasjon godt over snittet.

I 2011 ga Kari mannen sin en gave av de sjeldne – en nyre. Da ektemannens nyrer begynte å svikte, var det aldri noen tvil. Begge fikk god oppfølging fra helsevesenet. Gunnar var tilbake på jobb bare tre måneder etter operasjonen.

Nytt liv, nye muligheter

De beskriver det som et helt nytt liv. Endelig kunne de gjøre det de ønsket. Reise, oppleve og ikke minst ha overskudd til hverandre. I høst gikk de Besseggen sammen. Noen få år tidligere, var dette bare en fjern drøm.

Besøksvenner

I dag er paret blant annet besøksvenner på OUS Rikshospitalet, der alle organtransplantasjoner i Norge utføres. Der møter de pasienter både før og etter transplantasjon. De to er svært aktive i Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT), der Kari også sitter i styret.

En viktig oppfordring

– Jeg må nesten klype meg i armen hver eneste dag. Vi er så utrolig heldige som har fått denne muligheten. Vi har hverandre, og vi møter mange fantastiske mennesker gjennom vårt engasjement, sier Kari. Hun oppfordrer alle til å ta et standpunkt, og dele det med sine kjære.

Valentins hele året

Paret medgir at de ikke har de helt store, romantiske planene på selve dagen, utover å stå på stand.

– Men etter at Gunnar fikk ny nyre, er det på en måte Valentinsdag året rundt for oss to, ler de.

Kampanjen “Si de tre magiske ord” er blitt gjort mulig i samarbeid med fibernettleverandøren Viken Fiber, for tredje år på rad.

Har du en historie å fortelle?

12.1.2017

Vi ønsker å høre fra både nye og gamle medlemmer; transplanterte, nyresyke, dialysepasienter, pårørende m.fl.

Dersom du ønsker å fortelle din historie, kan den publiseres i "Å leve med sykdom" her på vår nettside. Av erfaring vet vi at mange nye medlemmer, eller nylig nyresyke, transplanterte eller pårørende, ønsker å lese andres historier. Dette gir et nyansert bilde av hvordan livet med sykdom kan oppleves for den enkelte.

Ta kontakt med ansvarlig for nettsiden, Ingvild, på ingvild@lnt.no for en uforpliktende prat og mer informasjon.

Julebesøk på dialysen

Julebesøk på dialyseavdelingene er en årlig tradisjon for flere av likepersonene blant annet i Oslo og Akershus. Mandag var det julebesøk på Bærum sykehus, og tirsdag var besøkerne på plass på Ullevål sykehus.

Det ligger mye frivillig innsats bak et slikt besøk. Denne gangen skulle det deles ut små potteblomster og sjokoladeklem, og alt var kjøpt, pakket og pent pyntet før besøket. De tre erfarne besøkerne Kari, Inger og Solveig gikk besøk på Ullevål tirsdag, sammen med Ingvild som jobber i LNTs sekretariat.

Vi besøkte både selvdialysen og hoveddialysen på Ullevål, og ble møtt av blide og takknemlige pasienter som satte stor pris på en liten prat og fine små gaver de kunne ta med seg hjem. Over hundre blomster og sjokoladebiter ble delt ut eller satt igjen til resten av dialysepasientene som kommer til ulik tid utover uka.

Det var helt tydelig at julebesøket er helt spesielt både for pasienter og besøkere. Tusen takk for at jeg fikk være med!

- Ingvild Østli, LNT

Diagnoseuavhengig pårørendeundersøkelse

15.12.2016

Fra Pårørendealliansen:

Kjære du som er pårørende : Hvordan HAR du det?
Kjære du som er pårørende : Hvordan har DU det?

Disse 2 enkle setningene får helt forskjellig mening ut fra hvor man legger trykket.

Mange pårørende får spørsmål i form av den første varianten – gjerne etterfylt av noe liknende som Pass på deg selv nå da…Og vi tenker «Jada – det skal jeg nok, jeg skal jo bare»…Eller vi tenker – «Lett for deg å si!»

Nå vil vi i Pårørendealliansen vite hvordan DU har det – uansett diagnose eller tilstand til den/de DU er pårørende til!

Ingen har kartlagt dette uten tilknytning til diagnoser eller tilstander før. Vi gjør det fordi det er så mye likt i det å være pårørende og fordi man også kan være pårørende til ulike personer, men ha mange like utfordringer.

I alle offentlige dokumenter står det at «pårørende er en ressurs». Vi som er pårørende vet det selv, men det hjelper liksom ikke at det sies, om det ikke etterfølges av handlinger, hjelp, tiltak og muligheter til pusterom. Da må vi først finne status på en del områder:

• Hvor lenge har DU vært pårørende
• Er DU pårørende for en eller flere personer
• Hvor mye tid bruker DU
• Hva hjelper DU til med
• Går det ut over DITT arbeid eller studier
• Hvordan påvirkes DU selv av å være pårørende

Dette og noen andre basis områder har vi laget et spørreskjema om. Vi håper at DU vil gi dine svar her! Det er DEG vi er interessert i få svarene fra. DITT svar og svaret fra mange andre kan gi oss en status på hvordan pårørende i Norge har det for første gang i stor skala. Vi håper at mange, mange vil ta seg tid til å svare og at DU oppfordrer og deler til andre så de også kan svare.

Spørreskjemaet finner du her: https://parorendealliansen.no/sporreundersokelse/

Pårørendealliansen vil presentere resultatene av undersøkelsen i en rapport, via sosiale media , ulike møter og lage en faktabrosjyre som vi legger på våre nettsider. DU skal finne ut hva andre svarer og DITT bidrag vil være med å påvirke så vi kan få bedre vilkår for pårørende.

Jeg håper at DU vil svare og med DITT svar hjelpe DEG og andre pårørende til å synliggjøre hvordan DU har det!

Beste hilsen Anita Vatland, leder Pårørendealliansen

Hilsen fra LNT Hordaland

22.11.2016

I år hadde han og styret fått øynene opp for hvor viktig det var å hjelpe alle de som ventet på nytt organ, enten det var nyre, hjerte, lever, bukspyttkjertel m.m. Bekymring for nedgangen i antall frivillige givere av organ.

Vi satte i gang! Telefon og innmelding til organdonasjon.no. «Hvor mange donorkortbrosjyrer skal dere ha? Det er vel mer enn nok med 1000?»       «Nei, vi må da ha 1600», sa Svein. «Send også den største pakken med plakater og materiell».

Telefon til Haukeland Universitetssykehus. Kan vi bruke foajeen 22. oktober 2016? Det ble selvsagt ja! Stand fra kl. 12 til 18.

Forespørsel ble sendt til medlemmene, og vi fikk de 6 vi trengte for å gjennomføre dagen.

Det ble en fantastisk dag for oss 6! Det var tydelig at folk hadde lest om donordagen (organdonasjon.no hadde flere helsides annonser i bergensaviser i uken før). Mange smilte, tok imot donorkort og gikk videre. Men mange stoppet opp, ville vite mer om organdonasjon og få med seg litt snop og effekter (styret hadde blant annet kjøpt inn 3 store poser twist, 2 poser peanøtter, 3 bokser kaker, 1 kasse brus og 1 bukett roser). Lang ble køen av folk som ville ha hjelp av oss til å skrive på med en gang, klistre på ja og få lagt i lommeboka. Alle som gikk inn dørene på Haukeland den dagen fikk donorkort. Ingen slapp unna våre årvåkne blikk!

Det nærmet seg avslutning kl. 18. 1540 donorkort var blitt delt ut! Hva med de siste 60? Jo, de ble i kveldens mulm og mørke lagt i postkassene i en av høyblokkene på Landås!

En oppfordring til slutt: 

Hilsen styret i LNT Hordaland

Skrevet av: Arne Hansen, sekretær LNT Hordaland

Donasjonsdagen i Bodø

14.11.2016

Donasjonsdagen er en årlig markering av saken om organdonasjon, og bidrar stort til å spre informasjon om det viktige budskapet; Bli organdonor!

I år var det registrert nesten 90 stands over hele landet, og vi kan med sikkerhet si at LNTs medlemmer bidro på mange av disse. Eksempelvis hadde LNT Hordaland en stor stand på Haukeland sykehus, og LNT Nordland i Glasshuset i Bodø. I Bodø delte de ut donorkort, ballonger, effekter fra Stiftelsen Organdonasjon og massevis av sjokolade. Det sies å ha vært en litt kald, men veldig hyggelig opplevelse.

LNT ønsker å takke alle sine medlemmer for god innsats på Donasjonsdagen, og vi håper innsatsen bidrar til flere JA til organdonasjon!

Lever lykkeligere med én nyre

Av: Silje Seterseter og Tine Viktoria Buberg

I november 2011 lå fru Gjørlihagen på operasjonsbordet, klar for å gi mannen sin en frisk nyre. Hun var klar over at det ville forbedre Gunnars liv, men hun ante ikke da hvor mye bedre også hun ville få det.

- Jeg er en skikkelig pingle, men jeg ville aldri la frykten for sprøyter, blod og operasjonsbord stoppe meg. Gunnar skulle få min nyre, sier donoren.

Gjørlihagen innrømmer at hun i tillegg til å være en pingle, også er en mester i å fortrenge, og ble derfor helt satt ut da hun leste brevet fra sykehuset om at Gunnar vil trenge en nyredonor.

- Det var uansett aldri noe spørsmål om jeg ville la meg testes eller ikke. Jeg fortalte Gunnar at jeg gjerne ville være hans donor, og vi begge ble veldig glade da det viste seg at dette lot seg gjøre, sier hun og sender et blikk bort på ektemannen som sitter noen bord unna.

- Jeg måtte klype meg i armen

Det er en lykkelig kvinne vi møter på en café på Strømmen Storsenter. Det er ikke til å stikke under en stol at hun også hadde tunge tider under operasjonen, men hun poengterer selv at det har gitt henne så mye i ettertid.

- Hele denne prosessen har forandret meg. Jeg kjenner mer på hverdagslykken, og jeg elsker det, sier hun og slår ut med armene mens hun smiler bredt.

Hun legger til at det ikke har forbedret ekteskapet på noen spesiell måte, siden de alltid har hatt et veldig godt forhold, men at de heller har fått enda en ting til felles.

- Nå brenner vi begge veldig for organdonasjon og er medlem av Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT). Gjennom foreningen besøker vi Rikshospitalet en gang i måneden og snakker med folk som trenger en nyretransplantasjon og som skal være donor, forteller hun.

I tillegg står de på stands for å informere folk om organdonasjon og for å svare på spørsmål rundt temaet. Ekteparet har ikke bare utviklet dette brennende ønsket om å hjelpe andre sammen, men de har også utviklet en stor reiseglede, og er ofte på tur sammen.

- Jeg er så lykkelig at jeg ofte må klype meg i armen, sier hun entusiastisk.

Lar seg provosere av "nyresparing"

Gjørlihagen skryter av det norske helsevesenet og forteller at alle hennes interesser ble godt ivaretatt gjennom hele prosessen. Hun fikk klar beskjed om at det var helt og holdent hennes nyre helt til hun ble trillet inn på operasjonssalen.

- Det falt meg aldri inn å ombestemme meg. Hvorfor skulle jeg spare på min friske nyre når mannen min var syk? Det provoserer meg noe fryktelig når folk sier de vil spare på nyren sin i tilfelle noen andre skulle trenge den senere. Det er ikke sikkert senere kommer, poengterer hun.

I forkant av donasjonen snakket hun med sønnen sin om valget sitt, men hun mener at det egentlig ikke var noe å snakke om, siden han selv ikke var syk og hadde behov for en av hennes nyrer.

- Jeg er selvfølgelig veldig stolt over det jeg har gjort, men jeg ser absolutt ikke på meg selv som noen heltinne, sier Gjørlihagen.

Henger seg på livet

Donoren sier hun følte seg forberedt på transplantasjonen, og hadde tatt ut en sykemelding fra jobben på Norges Varemesse. Hun var i feriemodus og gledet seg til rolige morgener med tekoppen og "God Morgen Norge" på skjermen. Slik ble det altså ikke.

- Mens Gunnar ble så å si hundre prosent frisk rett etter operasjonen, lå jeg rett ut og følte meg veldig dårlig, så disse late feriedagene jeg hadde planlagt, gikk jo rett i vasken, sier hun og ler.

Hun forklarer dette med at hun selv tenkte på at det var hun som var frisk og ektemannen som var syk, og så derfor ikke for seg at hun ville trenge en lengre rehabilitering hvor hun følte seg dårlig.

- Det var jo ikke jeg som var syk, så det var litt rart, men det var veldig deilig å se at Gunnar var blitt frisk. Nå henger jeg meg på livet, og er stum av beundring for folk som vil hjelpe oss gjennom dette, slik at andre kan bli friske, forteller hun med smilet vi har blitt så godt kjent med den siste timen.

En måned under kniven

Forfatter: Inger Mette Gustavsen

Forholdsreglene var tatt, de vanskelige samtalene var overstått og barnevakten var bestilt. På operasjonsdagen ble jeg barbert, vasket og preppet til operasjonen. Det var kun noen timer igjen da jeg fikk beskjed at operasjonen var utsatt. Det var ressursmangel på Rikshospitalet. Operasjonsdatoen ble først utsatt en gang, så en gang til. Da vi endelig fikk gjennomført transplantasjonen på tredje forsøk, føltes det som jeg hadde ligget under kniven i en måned.

I 2015 ble det utført 63 nyredonasjoner fra levende givere. 29 mennesker døde på ventelisten. Det er ikke nok døde donorer. Vi ser stadig et økende behov for å utvide formene for levende organdonasjon. I noen land er over halvparten av alle nyretransplantasjoner gjennomført med levende donorer. Mitt spørsmål er hva vi kan gjøre for å se denne utviklingen i Norge.

Fra egen erfaring har jeg gjort meg opp noen tanker om hva som kan forbedres. Lovverket knyttet til organdonasjon gjør det kun lovlig å motta organer fra familie eller nære venner. Dette ser jeg på som problematisk. I tillegg mener jeg at vi bør ha et system for levende donorer slik at de kan prioriteres og forholde seg til satte tidspunkt, uavhengig av om det skulle komme inn organer fra døde donorer på samme tid. Det er klart at disse også må tas hånd om, men det ene bør ikke gå på bekostning av det andre. Vi må ha respekt for den psykiske påkjenningen det er å mentalt forberede seg til en operasjon. Informasjonen som sendes ut til pasienter og pårørende bør distribueres fra sentralt hold, slik at alle har mulighet til å tilegne seg samme kunnskap og informasjon. Det er også viktig at informasjonen som blir gitt er entydig fra start til slutt. Dette er nok enklere å få til om man har et felles system. Min visjon er at det skal bli like lett å gi bort en nyre i Norge, som det er å gi blod. Andre land klarer det, da kan vi også.

Som yrkesaktiv mor ble jeg raskt oppmerksom på utfordringene ved transplantasjonen. Ikke bare de medisinske, men jeg så hvordan det påvirket arbeids- og familieforholdet. Det er vanskelig for en arbeidsgiver å forholde seg til en sykemelding som stadig endrer seg ettersom operasjonsdatoen flytter på seg. Planene vi hadde fortalt til barna våre endret seg også. Stabiliteten og rutinene fra hverdagen ble erstattet med motstridende beskjeder, flyttede datoer og nye barnevakter. Det er mye å tåle for en voksen person, men for barn som er pårørende er det ekstra vanskelig.

Jeg vet at mange kvier seg for å donere bort egne organer ut av hensyn til sine egne barn. For min egen del tenker jeg at hensynet til barna våre ble tatt da vi bestemte oss for å gjennomføre transplantasjonen, slik at de kunne få en frisk far. Før det kunne avgjøres om jeg var i stand til å gi bort en nyre, måtte jeg utredes. Mannen min og jeg er enormt takknemlige for hjelpen vi har fått på sykehuset. Transplantasjonen ble godt utført og vi har blitt godt fulgt opp. Likevel ser jeg enkelte aspekter ved helse-Norge som trenger en forbedring. Ting må settes i system, og vi må åpne for en bedre ivaretagelse av levende organdonorer, samtidig som vi tillater flere å bidra. I et land hvor mennesker dør mens de venter på organer, kan vi ikke ta oss råd til å overse de som kan redde dem.

Innlegget ble først publisert av Stiftelsen Organdonasjon 30. august 2016:
http://organdonasjon.no/om-oss/blog/en-maned-under-kniven/

– En relativt heftig gave

Av: Silje Seterseter og Tine Viktoria Buberg

Vi skal over ti år tilbake i tid.
Gunnar Gjørlihagen er på vei til en helt normal rutinesjekk hos fastlegen. Han føler at det er greit å sjekke om alt er som det skal, selv om formen er tipp topp. Det gode humøret snur derimot kjapt når han får sjokkbeskjeden: stille sykdom. Han har høyt blodtrykk og kommer til å trenge en nyretransplantasjon.

– Det første som slo meg, var operasjonssal, blod og skalpeller overalt. Jeg er jo ikke vant til å traske rundt på et sykehus, så det kom som et sjokk. Det er en skummel situasjon å være i, så jeg reagerte med å ta avstand fra hele greia, forteller Gjørlihagen inne på en liten café på hjemstedet Strømmen.

Sommeren 2002 er sommeren som skulle snu Gunnars liv opp ned. Men det gjorde det ikke. Det tok nesten ti år før en transplantasjon ble nødvendig.

– Diagnosen kom tidlig, men altfor sent i tillegg. Men jeg klarte meg med mine egne nyrer i ti år, og det gikk seks-syv år før jeg merket at jeg ble dårligere og dårligere. Jeg ble sliten, trøtt og generelt uopplagt. Man skjønner at det er noe galt når man sover i tolv timer og fortsatt er trøtt, understreker han.

Perfekt match
I desember 2010 kom beskjeden om at han måtte begynne å forberede seg på en operasjon, åtte og et halvt år etter at diagnosen var på plass. Han hadde gått jevnlig til kontroller etter at han fikk diagnosen, og nå var det på tide at han tok stilling til sykdommen.

– Da sendte legen ut et brev til familien om at det var behov for en nyre, litt sånn «hint-hint». Det var litt ubehagelig stemning i heimen i starten, men det hjalp at vi hadde tid til å forberede oss godt på at det ville bli en operasjon. Kari, kona mi, meldte seg som donor med én gang – og det viste seg at hun var en perfekt match.

Dagene frem mot operasjonen gikk forholdsvis greit. 50-åringen jobbet fulltid helt til han ble 50 prosent sykemeldt et halvt år før operasjonen. Han mener at det hjalp ham å jobbe så lenge, slik at han ikke bare lå hjemme.

– Det var godt å treffe andre mennesker og være litt sosial, forteller Gjørlihagen.

Bank i bordet
Den store dagen kom – og 14. november 2011 ble både mann og kone innlagt på Rikshospitalet i Oslo. Han mener at det er bra at han fikk en «kortreist» nyre.

– Selv om det er veldig spesielt å ha nyren til kona mi, er jeg veldig glad for at jeg fikk en «fersk» nyre. Det gir litt bedre utsikter for fremtiden, med tanke på at jeg har bedre antatt levetid med en levende donor. Det er en relativt heftig gave å få fra noen man er glad i og jeg er evig takknemlig, forteller han, før han legger til at han er glad for at han slapp å gå rundt og vente på en telefon om at en nyre var klar.

Når det gjelder takknemlighetsgjeld, føler han ikke at det er noe problem. Den er egentlig ikke eksisterende i det hele tatt, og det hender at de spøker litt rundt med at han har en av hennes nyrer.

– I og med at vi er gift, føler jeg ikke at takknemlighetsgjeld er et tema i det hele tatt. Jeg forventet ikke at hun skulle donere en nyre til meg, jeg var bare veldig heldig i uhellet. Det er ingen selvfølge at hun skulle gjøre dette for meg, og jeg hadde respektert om hun ikke ville. Ikke ofte, men noen ganger kan hun si "Kan jeg få igjen nyra mi, eller?", så ler vi litt rundt hele greia.

Gjørlihagen er så heldig at nyretransplantasjonen ikke påvirker hverdagen hans i det hele tatt. Han banker i bordet mens han forteller at han har unngått bivirkningene. Selv om ekteparet har et helt spesielt bånd, er ikke det noe han tenker mye over.

– Jeg tror vi har fått en bedre hverdag, mye fordi vi ikke grubler så mye over hva vi har vært igjennom. Vi lever livet akkurat som vi gjorde det før operasjonen, og er ikke så opphengt i det. Bank i bordet.

En liten pris
Det var ikke før etter operasjonen at det gikk opp for Gjørlihagen hvor dårlig han faktisk hadde vært. En helt ny verden åpnet seg plutselig, og energien var tilbake.
– Når man sakte, men sikkert blir dårligere, er ikke det en så stor overgang. Jeg startet som helt frisk og endte helt utmattet, innen en tidsramme på over ti år. Men når jeg da ble frisk og tenkte tilbake på tiden som syk, tenkte jeg "Jøss, jeg var virkelig dårlig jeg!".

I dag er han frisk som en fisk. I jobben driver han med tunge løft - og han trener tre ganger i uken. Med tre nyrer kan han gjøre så mye som han vil. Medisiner skal han gå på resten av livet, men det er ikke noe som holder han nevneverdig nede.

– Det er viktig å følge legenes råd, da blir livet lettere normalt igjen. Når det gjelder medisinene er det en veldig liten pris å betale, og det ble fort en rutine, så det er ikke et problem. Alle begrensningene jeg har i livet, er på grunn av medisinene. Jeg kan blant annet ikke spise grapefrukt, stjernefrukt eller johannesurt, forteller han, og legger til at han ikke hadde hørt om johannesurt før operasjonen. Ikke et tungt tap, med andre ord.

Han kan ikke bedrive kampsport, men dette ser heller ikke ut som om er noe som plager ham. Når det gjelder alkohol, påpeker han at han godt kan ta seg en eller to enheter, uten at det gjør skade.

– Jeg kan godt ta meg en øl eller et vinglass i helgen. Legen sier at jeg kan drikke i moderate mengder, men det tror jeg en hvilken som helst lege ville sagt i hvilken som helst situasjon. Jeg kan i alle fall ikke se for meg at en lege vil si "Kjør på, drikk masse!", forteller han mens fingrene tripper lett på bordet.

Det er på tide å gi 50-åringen tilbake til Kari. Han avslutter med å si at han har planer om å ta godt vare på konas gave og at han ikke har endret synet på fremtiden - verken før eller etter operasjonen.

Spørsmål og svar om koronaviruset

Har du spørsmål om korona, som du ikke får svar på under her? Frivillighetens koronalinje svarer deg på telefon 23 12 00 80. Linjen er åpen i tidsrommet 9-15 hver dag, og er et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Norske Kvinners Sanitetsforening.

Kontakt oss i LNT! 

Svar ved Avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
To av svarene er ved Marit Dahl Solbu, seksjonsoverlege, Nyreseksjonen, Universitetssykehuset Nord-Norge, samt leder av Norsk nyremedisinsk forening.

Først publisert 27. mars 2020. 
Sist oppdatert 4. desember 2020. 

Hvordan vurderes risikoen for alvorlig sykdomsforløp av covid-19 for transplanterte?

Det er stor variasjon i helsetilstanden til transplanterte. Noen er nokså friske, bortsett fra at de har et transplantert organ og må bruke immunsuppresjon. Andre kan ha tilleggssykdommer. Risikoen for alvorlig forløp med covid-19 vil være høyere når en har flere sykdommer.

Bildet av covid-19 hos voksne transplanterte varierer fra lettere symptomer uten behov for sykehusinnleggelse til alvorlig sykdom med behov for respiratorbehandling. Vi antar at alder, høyt blodtrykk og/eller diabetes med komplikasjoner, hjertesykdom og lungesykdom er risikofaktorer for et alvorlig forløp av covid-19, også hos transplanterte pasienter.

Dersom du er transplantert for mindre enn 6 måneder siden eller nylig har gjennomgått avstøtningsbehandling, eller har hypertensjon med komplikasjoner, hjertesykdom, lungesykdom eller diabetes med senkomplikasjoner, kan du ha økt risiko for et alvorlig forløp av covid-19-infeksjon.

Vi vil tilrå transplanterte å følge rådene til Folkehelseinstituttet: Først og fremst håndhygiene. Tenk over når dere har tatt på felles kontaktpunkter utenfor hjemmet og vask/sprit hendene. Når dere kommer hjem og før dere tar på noe, vask/sprit hendene. Grundig vask med vann og såpe er like bra eller bedre enn sprit. Bruk munnbind når det ikke er mulig å holde avstand til andre på minst én meter.

Hvordan vurderes risikoen for alvorlig sykdomsforløp ved covid-19-smitte for kronisk nyresyke?

Svar ved Solbu: Covid-19 er fremdeles en ny sykdom, og selv om det forskes enormt mye på denne infeksjonssykdommen, mangler vi fortsatt viktig kunnskap. Ikke minst mangler vi data som sier noe om hvordan viruset kan påvirke helsa på lang sikt. Men rapporter fra Europa og USA viser temmelig entydig at det å ha kronisk nyresykdom øker risikoen for et alvorlig forløp dersom man blir smittet av SARS-CoV-2. Høy alder og det å ha flere diagnoser samtidig betyr likevel mye for hvor høy risikoen er for den enkelte. Dette gjenspeiles i FHIs oversikter over hvilke grupper som har lett, moderat eller høy risiko for alvorlig forløp. Dersom man er minst 66 år og har kronisk nyresykdom, eller man er minst 50 år og har kronisk nyresykdom i tillegg til annen sykdom (som f.eks. diabetes, hjertesykdom, fedme, KOLS eller behov for immundempende medisiner), er risikoen for alvorlig forløp ved covid-19 moderat eller høy. Nyretransplanterte oppfattes nå å ha moderat til høy risiko uansett alder. Konsekvensen av dette er at man bør være ekstra nøye med tiltak for å unngå smitte og at man dessuten bør ha lav terskel for legekontakt dersom man blir smittet. Likevel er det jo greit å huske på at det tross alt går bra med de aller fleste som får covid-19, selv om man har økt risiko.  

Av en rapport fra Italia fremgikk det at 18 prosent av de døde hadde kronisk nyresykdom. Hvordan kan disse tallene og andre lignende rapporter tolkes?

Svar ved Solbu: Flere nyere rapporter synes å støtte opp under de første som kom fra Kina og Italia. Man har nå holdepunkter for å si at kronisk nyresykdom øker risikoen for å dø om man får covid-19, uavhengig av høy alder. Likevel er det slik at en stor andel av dem som fyller kriteriene for kronisk nyresykdom, også har andre sykdommer og høy alder. Og i statistikkene klarer man ikke å skille disse faktorene helt fra hverandre. Er man ung og har kronisk nyresykdom, men ellers er frisk, er risikoen bare lett økt sammenliknet med unge og friske. Når det gjelder pasienter i dialyse, særlig hemodialyse som ikke foregår hjemme, er det fremdeles en bekymring at mange pasienter og spesialsykepleiere er så tett på hverandre over lang tid og dermed kan smitte hverandre. Høyt sykefravær hos personalet og behov for isolasjon av smittede pasienter kan bidra til at logistikken på en dialyseavdeling blir vanskelig. At vi nå har fått mye bedre testkapasitet og bedre systemer for raskt å få stoppet utbrudd enn vi hadde i starten av pandemien, gjør at vi likevel tror at dette problemet er mindre enn fryktet. I Norge har vi ikke sett store utbrudd på dialyseavdelingene. At de fleste av oss nå er blitt vant med å leve våre liv tilpasset pandemien, bidrar nok også til at engstelsen er mindre enn den var i starten.  Uansett er det veldig viktig at pasienter i hemodialyse ikke selv dropper planlagt behandling, men ringer til sin dialyseavdeling og lager en god avtale om man føler seg syk. Det er også viktig at personer med nyresykdom snakker med sine behandlere om covid-19 om man er engstelig eller har spørsmål. Ingen spørsmål eller bekymringer er «dumme», og mye kan løses gjennom gode samtaler.

Spesielle råd til personer i risikogruppene

• Hold deg hjemme så mye som mulig
• Sørg for at du har nødvendige medisiner tilgjengelig. Fortsett med fast medisinering, og gjør kun endringer i samråd med egen lege
• Hold avstand til andre og unngå folkemengder
• Begrens offentlig transport dersom det er mulig, bruk munnbind hvis du må benytte offentlig transport
• Lag avtaler om hvem som kan hjelpe deg med nødvendige innkjøp
• Unngå pass av mindre barn, da disse ofte har ingen eller milde symptomer på covid-19 og kan smitte deg som er i risikogruppe
• Hvis den du bor med ikke føler seg frisk (spesielt hvis du mistenker covid-19), begrens samværet
• Arbeidstakere i risikogrupper bør samtale med arbeidsgiver om mulighet for hjemmekontor og tilrettelegging for videokonferanser

Dersom transplanterte blir smittet med koronaviruset, hvordan vurderes faren for å miste transplantatet?

Det er viktig ikke å endre eller redusere immunsuppresjon på egen hånd. Da utsetter en seg selv for risiko for avstøtning. De fleste vil få lette eller moderate symptomer på koronavirussykdom. Da kan behandlende lege velge å redusere på immunsuppresjonen under kontroll og oppfølging. Risikoen for å miste transplantatet vil da være svært liten. Noen vil få mer alvorlig sykdomsforløp. Da kan nyrene bli syke, både egne nyrer og transplanterte nyrer.

Kan transplanterte ta koronavaksine som inneholder levende virus? 

Vaksiner med levende virus inneholder svekket, men levende virus. Transplanterte skal som utgangspunkt ikke ta levende vaksiner, fordi det kan være en risiko for at de blir syke av vaksinen. Det er en fare for at immunforsvaret, som er hemmet, ikke vil klare å ta knekken på sykdommen, slik at man kan utvikle svært alvorlig infeksjon. 

Hva med andre vaksinetyper som ikke har levende virus i seg, som RNA-vaksiner? 

RNA-vaksiner, for eksempel, inneholder kun arvestoffet til viruset og ikke levende virus. De et således trygge både for transplanterte og kronisk nyresyke. 

Hvordan er det med dialysepasienter og vaksiner med levende virus? 

Dialysepasienter som ikke bruker immundempende medisiner, kan få levende vaksine. De som av en eller annen grunn bruker immundempende medisiner, enten fordi de er tidligere transplantert eller fordi det er en del av behandling av nyresykdommen, skal ikke ha levende vaksine. 

Det er anslått at 2 av 10 utvikler nyresvikt som følge av covid-19. Hva vet vi om dette?

Nyreskade ved covid-19 kan ramme alle, enten man har nyresykdom fra før eller ikke. Flere covid-19-pasienter på intensivavdelinger har trengt dialyse en periode, som andre svært syke pasienter ellers. I hvilken grad akutt nyresykdom ved covid-19 utvikler seg til kronisk nyresvikt, vet vi ikke.

Hvilke data har vi på transplanterte med covid-19 i Norge og hvordan deres sykdomsforløp har vært?

Vi ser både mild og alvorlig sykdom hos transplanterte, og foreløpig er så få smittet i Norge at vi ikke kan uttale oss på generelt grunnlag om covid-19 slår mer alvorlig ut hos transplanterte i vår populasjon. Fra Italia er det foreløpige rapporter på at covid-19 er omtrent dobbelt så farlig hos transplanterte, men at de fleste blir friske igjen. Det er viktig å huske at forholdene i Italia er forskjellige fra Norge.

Er de som har gitt en nyre utsatt for alvorlig sykdomsforløp? Hva hvis de har fått komplikasjoner, som høyt blodtrykk?
Vi har ingen grunn til å tro at det å være nyredonor øker risikoen for alvorlig forløp av covid-19. Igjen uten å ha dokumentasjon; trolig er det først og fremst for pasienter som har fått komplikasjoner av høyt blodtrykk at risikoen øker mest.

Spørsmål og svar om covid-19 og vaksine

Publisert 14.01.2021
Sist oppdatert 07.12.2023

Fagmiljøet ved Oslo universitetssykehus skrev om covid-19-situasjonen i en tekst som ble publisert 7. desember 2023. Les den her. 

Anbefales vaksine til organtransplanterte og kronisk nyresyke?

Studier som har vært gjort i løpet av covid-19-pandemien har vist at pasienter i dialyse og organtransplanterte pasienter som blir syke av covid-19 har økt dødelighet sammenlignet med befolkningen generelt. Ut fra risiko for alvorlig forløp av covid-19-sykdom, er vaksine viktig for LNTs grupper. For transplanterte er det er viktig å ta immundempende medisiner som vanlig.

Ta kontakt med lokal spesialist ved positiv covid-test

Rikshospitalet anbefaler alle pasienter som tester positivt på covid-19 å ta kontakt med sin lokale behandlende lege/spesialist, som i sin tur oppretter kontakt med Rikshospitalet, hvis du er transplantert. Kontakten med nyrelege på Rikshospitalet er nødvendig for å kunne gjøre optimale vurderinger rundt justering av immunsuppresjon. For nyretransplanterte som har tett kontakt med nefrolog, er dette relativt enkelt å få til. Det kan muligens kreve noe mer for andre organtransplanterte som i mange tilfeller ikke har like tett kontakt med sin lokale spesialisthelsetjeneste.

Hvorfor mange transplanterte og dialysepasienter har gjennomgått covid-19 og hvor mange innleggelser og dødsfall er det registrert?

Per 1. desember 2023 er det registrert 1530 covid-19-tilfeller hos nyretransplanterte, 443 innleggelser og 93 dødsfall. Tilsvarende tall for dialysepasienter er 500 covid-19-tilfeller, 163 innleggelser og 20 dødsfall. 

Nyrelege og professor Anders Åsberg opplyser imidlertid at det trolig er store mørketall her. Det skyldes at mange gjennomår covid uten å vite det, eller at de får et mildt forløp og ikke sier ifra til legen sin. 

Hva vet man om senvirkninger av covid-19 hos våre grupper? 

— Vi har ikke noen gode data på dette, men i det Europeiske samarbeidet ERACODA, der vi bidro med norske data, kom det ut en artikkel som omhandlet dette, sier Åsberg.

I denne artikkelen finner du en kort sammenfatning av studiens resultater og konklusjon, oversatt av kommunikasjonsansvarlig i LNT. 

Hvilke behandlingsmuligheter finnes mot covid-19? 

Ved "vaksinegjengen ved OUS", per 1. september 2023:

For transplanterte og kronisk nyresyke kan det være aktuelt å få behandling med remdesivir (Veklury®) hvis de blir dårlige og trenger sykehusinnleggelse. Det har tidligere vært begrensninger i bruk av remdesivir for pasienter med dårlig nyrefunksjon, men denne er nå fjernet slik at medikamentet kan brukes av alle – også dialysepasienter. Det er per september 2023 ikke noe monoklonalt antistoff på markedet med effekt mot de nåværende virusvariantene av SARS-CoV-2. Vi forventer at et nytt antistoff kan bli tilgjengelig i løpet av vinteren/våren 2024. Fram til da kan det være aktuelt å gi behandling med såkalt rekonvalesensserum, som er laget av blod fra blodgivere med mye antistoffer mot SARS-CoV-2.

Som tidligere kan det også være aktuelt med forbigående reduksjon av doseringen av immundempende medisin. Pasienter skal ikke redusere immundempende uten å ha konferert med sin behandlende lege. Valg av behandling bør også alltid diskuteres med din lege.

Legemidler som slutter på mab er monoklonale antistoffer. Dette er identiske kopier av et antistoff som binder et bestemt protein på covid-19, som piggproteinet, og dermed setter viruset ut av spill. Tidligere har Evusheld og Sotrovimab vist seg å ha effekt, men det finnes ingen monoklonale antistoffer på markedet med effekt mot virusvariantene som sirkulerer per september 2023. 

Paxlovid er IKKE egnet for immunsupprimerte

Det er bestilt inn doser av et legemiddel som heter Paxlovid. Dette er tabletter som må tas to ganger daglig i fem dager, og behandlingen skal påbegynnes 3 og senest 5 dager etter symptomdebut.

Paxlovid inneholder virkestoffene nirmatrelvir og retanovir. Nirmatrelavir er en potent hemmer av omikron og andre varianter av SARS-CoV-2. Det er imidlertid en meget kraftig interaksjon mellom retanovir og virkestoffene i Prograf, Advagraf, Envarsus, Sandimun Neoral, Rapamune og Certican. Etter kort tids bruk vil man få en dramatisk økning av konsentrasjon i blodet til de nevnte immundempende medikamentene. Det vil være meget ugunstig i en situasjon der man er smittet av SARS-CoV-2.

Behandlingen er derfor ikke anbefalt brukt av organtransplanterte. 

Ved eGFR under 60 ml/min (som mange nyretransplanterte har) skal dosen reduseres, og medikamentet skal ikke brukes ved eGFR under 30 ml/min, det vil si hos pasienter med nyresykdom i endestadiet eller i dialyse.

Medikamentet er heller ikke anbefalt brukt av pasienter med nedsatt leverfunksjon.

Det er fortsatt mulig å danne antistoffer, selv etter 5 doser uten påvist effekt 

Fra tidligere er det kjent at immundempende medikamenter påvirker immunresponsen ved vaksinasjon. Dette kan føre til at eksempelvis transplanterte ikke danner ønsket grad av antistoffer mot sykdommen det vaksineres for. Hvordan ser dette ut i forbindelse med vaksinasjon mot covid-19? 

Sommeren 2023 ble det publisert to meget viktige artikler som tok for seg effekten av vaksineantistoffer ved covid-19 smitte og effekten av vaksinedose 6 og 7 hos nyretransplanterte. Dataene var unike og vakte stor internasjonal oppmerksomhet. Disse dataene kom takket være deltakelse av et stort antall norske nyretransplanterte pasienter, som har tatt blodprøver før og etter vaksinasjon. I den siste artikkelen viser det seg at selv om man ikke har dannet antistoffer etter 4-5 vaksinedoser, er det noen som danner antistoffer etter ytterligere doser. Vi anbefaler derfor at pasienter som ikke tidligere har dannet antistoffer ikke gir opp, men tar nye vaksinedoser med mindre det er forhold som taler imot det. Dette kan man diskutere med sin behandlende lege.

Vaksinerepons hos levertransplanterte

Heldigvis har det vist seg at levertransplanterte både har bedre vaksinerespons og færre tilfeller av alvorlig covid-19. De som ikke har dannet målbare antistoffer kan følge rådene for nyretransplanterte som er skissert over. Dette må de ta opp med legen som følger opp lokalt (gastroenterolog eller fastlege). Oppfriskningsdose anbefales også for levertransplanterte.

Flere studier viser at også levertransplanterte pasienter har en redusert evne til å danne antistoffer mot SARS-CoV-2-viruset etter vaksinering. I en studie publisert i Journal of Hepatology viste Thuluvath og medarbeidere at kun 40 prosent av de levertransplanterte pasientene dannet et tilfredsstillende nivå av antistoffer etter to doser koronavaksine. 

I Norge er Nor-vaC-studien et samarbeid mellom Akershus universitetssykehus og Diakonhjemmet sykehus, med Oslo universitetssykehus og Folkehelseinstituttet som samarbeidspartnere. Overlege og postdoc Kristin Kaasen Jørgensen leder Ahus-delen av studien. I studien er det totalt inkludert 1600 pasienter, deriblant 700 pasienter med diagnosene inflammatorisk tarmsykdom (ulcerøs kolitt og Crohns sykdom), og leversykdommen autoimmun hepatitt. I tillegg deltar pasienter som er levertransplanterte.

— En vet nå at effekten av tre doser vaksine er bedre enn etter to doser hva gjelder de levertransplanterte pasientene. Det begynner nå også å komme studier som ser på effekt av fire doser. Effekten av denne ser ut til å være noe mer marginal, det vil si at færre pasienter med dårlig respons på tre doser vaksine oppnår god effekt av den fjerde dosen, sier Jørgensen.

Hva med nyresyke og dialysepasienter?

I Norge har ca. 400 dialysepasienter fått undersøkt om de har antistoffer etter to vaksinedoser og responsrate er beregnet til 82 prosent. 

Dersom man ikke har så høy grad av antistoffer at det slår ut på blodprøve, kan det hende at man likevel har beskyttelse/effekt av vaksinen?

— Bra spørsmål og svaret er soleklart JA! Når vi tar blodprøve for å måle antistoffer i blodet (som et mål på om vaksinen har virket), undersøker vi bare en liten del av immunsystemets respons på vaksinen. Å undersøke antistoffer i blodet er en enkel undersøkelse og prøvene kan sendes fra hele landet. Det er imidlertid andre deler av immunsystemet som også «aktiveres» av en vaksine, som vi rutinemessig ikke måler. T-celler (en type hvite blodlegemer) angriper virus hvis vi blir smittet. Disse T-cellene kan bli «aktiverte» av koronavaksinen og dermed klare til å bekjempe SARS-CoV-2 viruset, selv om en ikke danner målbare antistoffer. Ved Oslo universitetssykehus undersøker vi nå T-cellerespons hos transplanterte som deltar i to studier om covid-19-vaksine. Vi håper å kunne gi noen klare svar tidlig i høst, sier overlege på Seksjon for nyremedisin på Rikshospitalet, Karsten Midtvedt.

Skiller Comirnaty og Spikevax seg fra Pfizer og Moderna?

Nei, Comirnaty er navnet på vaksinen fra Pfizer/BioNTech, mens Spikevax er vaksinen fra Moderna.

Bør jeg også ta influensavaksine og pneumokokkvaksine?

LNTs pasientgrupper anbefales influensavaksine hvert år og pneumokokkvaksine hvert sjette år. Les mer om dette her. 

Er man immun mot covid-19 dersom man har dannet antistoffer (er IgG-positiv) etter vaksinasjon?

Nei, man kan fortsatt bli smittet av koronavirus og få covid-19-sykdom. Har man dannet antistoffer, har man en viss form for beskyttelse, som kan bidra til å forhindre alvorlig forløp. Antistoffnivået avtar over tid. 

Hvordan skal personer i risikogrupper forholde seg når det er høyt smittetrykk? 

Ved "vaksinegjengen ved OUS", per 1. september 2023: 

Kunnskapen om covid-19 øker, og mengden smitte i samfunnet forandrer seg hele tiden. Det viktigste for personer i risikogrupper er å unngå å utsette seg for smitte, bruke munnbind, holde avstand og sprite hender i situasjoner der det er nødvendig. Ta raskt kontakt med behandlende lege dersom du blir covid-19-syk.

Arbeidsgiver til personer i risikogrupper har et særskilt ansvar

Dersom man er i jobb, mener LNT at arbeidsgivere til personer i risikogrupper har et særskilt ansvar for å tilrettelegge for godt smittevern. Les vår anbefaling her. 

Bør husstandsmedlemmer vaksineres?

— Vi råder familiemedlemmer til transplanterte og kronisk nyresyke om å takke ja til vaksinen, sier Anna Varberg Reisæter.

Multilingual information videos about covid-19 in 25 languages

Watch the multilingual information videos on our YouTube-channel by clicking here. 

Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte har samarbeidet med Akershus universitetssykehus om å lage informasjonsfilmer om covid-19.

De norskspråklige videoene kan du se under her. Én film gir nødvendig bakgrunnskunnskap om covid-19. Én film er rettet mot personer med kronisk nyresykdom, inkludert dialysepasienter. Én film er rettet mot transplanterte og andre som bruker sterke immundempende medikamenter. Og en film gir en oversikt over nettsteder vi anbefaler at dere klikker dere innom for å skaffe dere god, oppdatert kunnskap om covid-19. Denne filmen er spesielt nyttig for fremmedspråklige, med tips om nettsteder med informasjon på flere språk. Den vil også være nyttig for de som synes det er vanskelig å finne fram til gode informasjonskilder i et mylder av informasjon på internett.

Det er laget en femte film som oppsummerer den viktigste fra de ovennevnte filmene. Denne er gjort tilgjengelig på 25 språk - og kan ses på vår YouTube-kanal. 

Prosjektet er finansiert med midler fra Stiftelsen Dam.

Anbefalte informasjonskilder om koronaviruset


 

Generell informasjon om covid-19

 

Informasjon om covid-19 til personer med kronisk nyresykdom

 

Informasjon om covid-19 og covid-19-vaksine til transplanterte og andre som bruker immundempende midler

Covid-19 information videos

The National Association for Kidney Patients and Organ Transplanted in Norway has cooperated with nephrologists at Akershus University Hospital in the making of information videos about covid-19. The project is funded fra the Dam Foundation (Stiftelsen Dam).

One video provides the necessary background information about Covid-19. One video is for people with chronic kidney disease, including dialysis patients. One video is for transplant recipients and others who use strong immunosuppressive drugs. And the last video provides an overview of websites we recommend that you use to get good, up-to-date information about Covid-19. This video is especially useful for those who don’t speak Norwegian or English, and shows websites with information in multiple languages. It will also be useful for those who find it difficult to find reliable sources of information on the internet. 

Covid-19: Recommended information sources

Covid-19: General information

Covid-19: Information for kidney patients

Covid-19: Information for transplant recipients

LNTs grupper anbefales en fjerde dose koronavaksine

14.12.2021

Bakgrunn

Personer med alvorlig svekket immunforsvar grunnet sykdom eller bruk av immundempende medikamenter har generelt dårligere respons på vaksiner, sammenliknet med friske personer. I tillegg har disse pasientgruppene høyere risiko for å bli alvorlig syke dersom de blir smittet med koronaviruset og er derfor anbefalt en ekstra tredje vaksinedose i sin primærvaksinasjonsserie, se mer informasjon i Vaksinasjonsveilederen. I informasjonsbrev 37 som ble sendt ut i slutten av november ble anbefalingen om oppfriskningsdose utvidet til å også omfatte personer 18 år og eldre med underliggende medisinske helsetilstander som gir høy risiko for alvorlig forløp av covid-19, inkludert de med alvorlig svekket immunforsvar. For personer med alvorlig svekket immunforsvar som tidligere har mottatt 3 doser som del av sin primærvaksinasjonsserie, vil oppfriskningsdosen bli deres dose nr. 4. Gjeldende anbefalt intervall mellom primærvaksinasjon og oppfriskningsdose er på 5 måneder.

Endring i anbefaling om intervall mellom 3. dose i primærvaksinasjonsserien og oppfriskningsdosen for de med alvorlig svekket immunforsvar

I en situasjon med økt smittepress i samfunnet og dermed økt risiko for at personer i sårbare grupper smittes og blir alvorlig syke, åpnes det nå opp for at ved vaksinasjon av personer med alvorlig svekket immunforsvar som allerede har mottatt 3 doser i primærvaksinasjonsserien, kan intervall mellom 3.dose og oppfriskningsdosen reduseres ned til 3 måneder. Oppfriskningsdosen vil for disse personene bli dose nr. 4.

De som deltar i studier hvor man undersøker effekt og sikkerhet av en 4. dose vil også få tilbud om oppfriskningsdose når det har gått minst 3 måneder siden den dosen.

Dette vil sikre at de som er mest utsatt raskere får vaksine og bedre forutsetninger for økt beskyttelse. Kommunene bes, hvis mulig, om å legge til rette for at denne pasientgruppen prioriteres. En oppfriskningsdose er en ekstra vaksinedose til personer som har hatt effekt av vaksinedosene i primærvaksinasjonsserien, men som over tid mister deler av beskyttelsen. For å få best mulig effekt av en oppfriskningsdose, trenger immunforsvaret tid til å modnes. Lenger intervall mellom dosene kan gi høyere og mer langvarig beskyttelse. Dette må vurderes opp mot behovet for raskere beskyttelse ved et kortere intervall.

Dosering ved vaksinering med oppfriskningsdose:

• Comirnaty (Pfizer): Full dose (0,3 ml)

• Spikevax (Moderna): Halv dose (0,25 ml)

Kurs: Veien videre etter transplantasjon

26.09.2022

Mange pasienter som har gjennomgått transplantasjon, og deres pårørende, har behov for å vite mer om livet etter transplantasjonen, samt å møte andre i samme situasjon.

Veien videre-kursene er et samarbeid mellom Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT), Medisinsk poliklinikk og Lærings – og mestringssenteret (LMS) ved Rikshospitalet.

Kursene består av en temarekke, og anbefales som en del av tilbudet til transplanterte pasienter og deres pårørende.

Neste kurs for levertransplanterte:
Dato ikke bestemt.

Neste kurs for nyre- og eller pankreastransplanterte:
17. november 2022, 10:00 - 15:00 og 18. november 2022, 09:00 - 15:30.

Hvor:
Rikshospitalet.

Påmelding:
Lmskkt@ous-hf.no eller ring 23070820.

Påmeldingsfrist:
16. oktober 2022

Her er mer informasjon: 
https://oslo-universitetssykehus.no/arrangementer/nyre-og-eller-pankreastransplanterte-lerings-og-mestringskurs

For ytterligere informasjon:
Ta kontakt med rådgiver/spesialsykepleier Helene J. Haugland ved Lærings- og mestringssenteret på telefon: 23070820 / 2307 0233 eller e-post: hejhau@ous-hf.no

Kokebok for nyrepasienter