Gå til innholdet

Men hvordan har du det?

Å være pårørende

Vi vet det, men har lett for å glemme det i hverdagen. Foreldre, ektefelle, søsken, barn - alle berøres når en i familien er alvorlig/kronisk syk. Men hovedfokus er på den syke. Som pårørende kan man føle seg usynlig.

Artiklene på denne siden er skrevet av Kari Fosser og stod på trykk i LNT-nytt nr. 4/2014.

Hvordan har du det?

Ikke alltid man føler seg som en ressurs
"Pårørende som ressurs" er et uttrykk som går igjen i helsevesenet. Klart man vil være en ressurs. Klart man vil det beste for den syke. Men tenk, bare å være meg. Med mine behov i sentrum. Hvordan har jeg det? Er det lov å kjenne på det? Jeg er så sliten av å bekymre meg. Jeg er så sliten av å skulle være sterk. Jeg er så sliten av alltid å skulle forstå. For det er den syke som har rett. Er det ikke? Som vet. Hva det er å være syk. Som jeg må ta hensyn til. For hva vet jeg om det å være syk? Om å kjenne det på kroppen? Jeg vil jo gjerne være klok og gjøre og si det riktige. Noen ganger dummer jeg meg ut og sier og gjør noe feil. Jeg må gjøre og si det riktige. Og det er den syke som har fasiten.

Bare man har helsa, sier den syke. Da skal man ikke klage. Jeg har helsa. Så jeg klager ikke. Men noen ganger, ganske ofte faktisk, ønsker jeg at det var jeg som var syk. Som alle tar hensyn til. Som blir sett. Som har fasiten. Som vet hva det dreier seg om. Som har rett til å klage.

Influensa. Det er plagsomt å ha influensa. Men ellers har jeg helsa. Så jeg klager ikke.

Når jeg blir sinna, går skurekluten i veggen, og så følger det med noen ord. - Pårørende

Jeg er så sliten av å være meg. Gi meg en sykdom å hekte livet mitt på. Hvis jeg blir syk, skal jeg takle det på den riktige måten. Gi meg sjansen til å vise det. Tenk om jeg taklet det annerledes enn deg. Gi meg sjansen til å vise at det er flere måter, flere svar.

Jeg er så sint. På deg, som er syk. På livet. På skjebnen som ville det slik. På at jeg alltid må ta hensyn. På at jeg alltid skal forstå.

Jeg er så redd. For å miste deg. For å gjøre noe feil. For ikke å gjøre nok.

Jeg har så dårlig samvittighet. For at jeg føler alt jeg ikke skal føle. For at jeg er så sint. For at jeg ikke forstår.

Det sliter veldig på å gå og bekymre seg så mye.
- Pårørende

Jeg vet at jeg ikke skal tenke sånn. Men det er sånn jeg tenker. Før jeg jager tankene vekk. Ned i kjeller'n. Der de hører hjemme. Noen ganger er jeg der selv. I kjeller'n. Men det sier jeg ikke noe om. For hva har jeg med å være i kjeller'n? Jeg som har helsa?

Jeg er så glad i deg. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle klare å leve uten deg. Vær så snill - følg rådene fra legene. Jeg vil så nødig at du skal se hvor redd jeg er. Jeg vil så gjerne gi deg vinger. Så du kan fly. Men jeg er så redd. Vær forsiktig, sier jeg. Ta vare på deg selv. Følg rådene. For min skyld. Jeg er så glad i deg.

Når jeg blir bedt bort, kvier jeg meg for å si ja. For jeg føler at jeg må gjøre noe tilsvarende igjen, og det har jeg ikke energi til. - Pårørende

Ingen fasit for følelser
Tankene og følelsene til en som står nær en alvorlig/kronisk syk, kan ta mange og kronglete veier. Ja, krysse adgang forbudt-skilt og gi seg ut i terreng hvor helt sikkert ingen andre har vært før. For det er vel ingen andre som tenker og føler sånn som jeg.

Jo, det er.

Og ingen følelser er riktigere enn andre.

Også de pårørende berøres av sykdommen
Alvorlig sykdom berører ikke bare den som er syk, men også de som står rundt ham. Både familiens dagligliv og relasjonene mellom den syke og de nærmeste kan bli endret.

"Når kreft og annen alvorlig livssituasjon rammer så snus livet på hodet. Alle typer kreft/kreftbehandling og annen alvorlig sykdom griper så dypt inn i vår selvbevissthet og personlighet at de vil få konsekvens for helsen som helhet, både den fysiske, psykiske og seksuelle helsen. Erfaring viser at dette i særlig grad også gjelder nære pårørende/partner."
(Kreftsykepleier og sexologisk rådgiver Solveig Fridheim Torp, Kreftomsorg Rogaland på LNTs Mestringskurs for voksne pårørende august 2014.)


Hvordan takle hverdagen som pårørende til en kronisk/alvorlig syk?

LNT

Telefon: 23 05 45 50 E-post: post@lnt.no Besøksadresse: Borgenveien 66, 0373 OSLO Kontonr.: 8230 06 01398 Vipps 125073