Gå til innholdet

Hvordan takle hverdagen som pårørende til en kronisk/alvorlig syk?

Om "gode råd"
Vi er ofte raske med å gi råd til andre som åpner seg for oss om en vanskelig livssituasjon. Vi gjør det i beste mening. For å trøste, kanskje. Eller det kan være et uttrykk for et ansvar vi føler for å "korrigere" den andre, peke på muligheter og gi håp. Men "gode råd" kan føles som en bekreftelse på at man ikke blir forstått, at man ikke blir lyttet til. I Følelser er fakta (Funksjonshemmedes Studieforbund, 2001), skriver Grete Hummelvoll:

"Selv om ingenting kan gjøres for å forhindre utviklingen av tilstanden, kan samtalen være en viktig "ventil". Ofte er det nok bare at den andre lytter og prøver å forstå. Det å sette ord på sin opplevelse kan i seg selv bidra til å klargjøre opplevelsen - både hva den er og hva den ikke er. Dette kan være krevende for den som hører på, og kan oppleves som å "akseptere" det mørke synet på situasjonen som det gis uttrykk for. Du må kanskje være forsiktig med å gi råd eller argumentere mot den som snakker."

familienettet.no beskriver en mor til et barn med diabetes, hvordan bagatellisering av den andres problemer kan opplever som mangel på forståelse:

"Mange har sagt til meg at det er da "bare å måle blodsukker før han spiser og gi insulin ut ifra hva han har spist". Og glutenfri mat får man jo kjøpt i alle varianter både på helsekost og i dagligvare.

Jada, helt enig, men dette "bare" krever mye tankevirksomhet og planlegging som over tid blir en psykisk påkjenning. Kanskje er jeg negativ som reagerer på slike uttalelser, men jeg mener det viser at de ikke forstår. Som mor merker jeg at jeg reagerer negativt. Det skyldes for all del ikke at jeg ønsker trøst e.l., men jeg savner forståelse. Jeg tenker jo hele tiden på hvordan Torstein har det, om han er høy eller lav i blodsukkeret, og om han får mat uten gluten. Dette fylte og fyller så mye av mine tanker at jeg i perioder ikke har hatt rom for så veldig mye annet." (www.familienettet.no)

Andre ganger kan det imidlertid være et nytt perspektiv på situasjonen man trenger:

"Men andre ganger kan det nettopp være viktig å høre motargumenter til sin egen negative tenkemåte - motargumenter en som regel også har i seg selv. En annens synspunkt kan gjøre at en ser litt annerledes på situasjonen og at den får andre dimensjoner. Ting som opplagt "må" bli slik eller slik, er kanskje ikke så opplagt? Der en selv føler skyld, ser kanskje en annen helt andre sammenhenger? Når måten en tenker på forandres, vil også følelsene kunne bli annerledes. Gjennom å høre hva en annen har gjort for å overvinne vansker, kan også ideer til egne løsninger komme. Dette gir håp om å kunne påvirke og mestre egen situasjon." (Grete Hummelvoll i Følelser er fakta, Funksjonshemmedes Studieforbund 2001)

Det finnes ingen fasit på hvordan livet skal leves. Og ingen fasit på hvordan man skal takle hverdagen når en man står nær er alvorlig/kronisk syk. La oss likevel formidle noen råd, eller kanskje "tips" er et bedre ord, hentet fra litteratur om det å mestre kronisk/alvorlig sykdom eller det å være pårørende til en som er alvorlig/kronisk syk.

Sjømannen ber ikke om medvind. Han lærer seg å seile.
- Gustav Lindborg

Snakke sammen, lytte til hverandre, støtte hverandre
I boka "Følelser er fakta" sammenlikner Grete Hummelvoll det å snakke sammen om mørke tanker med troll som sprekker når de kommer ut i dagslys:

"Selv om det å snakke "bare" er ord, kan det faktisk være med på å gjøre noe med situasjonen! Ja, ofte er det kanskje selve veien ut av mørket." (Grete Hummelvoll i Følelser er fakta, Funksjonshemmedes Studieforbund 2001)

Ellen Karine Grov/Egil Øritsland skriver i boka "Hva med meg, da? Når partneren blir syk":

"...det har en gunstig helsemessig virkning at en får folk til å snakke om det som bekymrer dem mest. Gjennom å snakke får en ny innsikt, som gjør at en lettere kan vise gjensidig respekt og tillit til hverandre. En må lete etter alle muligheter for småprat i hverdagen, noe som kan være like viktig som den gode, dype samtalen. Betydningen av småprat assosieres med større muligheter for å ha det bra. Gode, lune utvekslinger gir uttrykk for et ønske om å dele alt, også hverdagstingene. Den dype samtalen om eksistensielle spørsmål partnerne i mellom er med på å sette ting i rette perspektiv i en vanskelig situasjon. Det er også til god hjelp å snakke ærlig og åpent med venner, både for å få bearbeidet egne tanker og for å klare å se situasjonen utenfra." (Ellen Karine Grov/Egil Øritsland i Hva med meg da? Når partneren blir syk, Tove Skagestad 2008)

  • Snakk sammen om hvordan dere opplever situasjonen, om hva dere synes er vanskelig, om noe kan gjøre det lettere, om hva som er bra. Kan noen hjelpe deg med det du synes er vanskelig?
  • Snakk sammen om hvordan dere kan løse praktiske hverdagsoppgaver. Hvem skal gjøre hva? Hva kan den syke gjøre? Skal dere be om hjelp?
  • Snakk om annet enn sykdommen
  • Gi plass til humor, gjerne svart, og glede
  • Gi uttrykk for det dere er fornøyd med

Den ene ektefellen hadde alltid spist den øverste delen av rundstykket, selv om han best likte underdelen. Hans kone hadde gjort det motsatte. Begge trodde at den andre likte best henholdsvis over- og underdelen. Men de hadde aldri spurt hverandre...
- Karin Zimsen


Les mer

LNT

Telefon: 23 05 45 50 E-post: post@lnt.no Besøksadresse: Grenseveien 99 Kontonr.: 8230 06 01398