Gå til innholdet

Levertransplantert

Med et nytt organ som fungerer godt, er mange tidligere helseplager borte. Det tar tid å venne seg til at man ikke behøver å ta de samme hensyn som før, både for deg og dine nærmeste. Det kan oppleves som en utfordring å avlære pasientrollen når begrensningene i livsutfoldelse ikke lenger er til stede. Det kan være tøft å møte de nye forventningene fra omverdenen. Det er en overgang, og med tiden vil de fleste kunne møte livet og leve normalt.

- Hentet fra "Veien videre", Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet 2012

Denne siden passer for deg som er levertransplantert, og som ønsker mer informasjon om situasjonen du nå befinner deg i. På LNTs nettsider generelt finner du bred informasjon om ulike diagnoser, transplantasjon av flere typer organer, og informasjon til blant annet pårørende og helsepersonell. Denne undersiden er tilpasset deg som er levertransplantert, slik at du enklere skal finne fram til informasjonen som er direkte relevant for deg og din situasjon.

All tekst nedenfor er hentet fra "Veien videre", Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet 2012

Kort om levertransplantasjon

Utarbeidet av Aslaug Sødal Myrset, sykepleier, OUS Rikshospitalet 2003. Revidert OUS Rikshospitalet 2012.

Det gjøres nærmere 100 levertransplantasjoner i Norge hvert år.

Transplantasjonen tar ca. 4-6 timer. Først lages et tverrsnitt under ribbensbuen på høyre side og svinges opp mot brystbenet i midtlinjen, så tas den syke leveren forsiktig ut. Den nye leveren settes inn på samme sted, og blodårene kobles til. Gallegangen kobles ofte til egen gallegang, men hos noen pasienter må man rekonstruere galleveiene. Da tas en tarmslynge opp til leveren med en spesiell teknikk, og det legges inn et dren i gallegangen som blir liggende i ca. 6 uker etter operasjonen. Det legges også inn dren for å suge ut blod og væske fra operasjonsområdet de første dagene. Den nye leveren begynner som regel å fungere med en gang. Det blir tatt blodprøver hver dag den første tiden for å følge med på hvordan den nye leveren virker, og for å oppdage og behandle komplikasjoner som avstøtningsreaksjoner og infeksjoner.

Livet som levertransplantert

Livet går videre!

Utarbeidet av Kari Fareth Bergrem, prest, og Aasta Heldal, lege/psykiater. Revidert, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, 2012.

Hvordan mennesker mestrer sykdom, ulike utfordringer og livsbelastninger, avhenger av personlighet, erfaringer og i hvilken grad man har støtte fra andre som står en nær. Det fysiske og psykiske er nært knyttet sammen og påvirker hverandre gjensidig. Blir man fysisk syk, vil det påvirke våre tanker og følelser. Hvordan vi tenker og føler, vil også kunne påvirke den fysiske tilstanden. Flere belastninger samtidig kan gjøre oss ekstra sårbare og sette vår mestringsevne på prøve. Blir belastningene for store, er det viktig å søke hjelp.

Forandringer

Med et nytt organ som fungerer godt, er mange tidligere helseplager borte. Det tar tid å venne seg til at man ikke behøver å ta de samme hensyn som før, både for deg og dine nærmeste. Det kan oppleves som en utfordring å avlære pasientrollen når begrensningene i livsutfoldelse ikke lenger er til stede. Det kan være tøft å møte de nye forventningene fra omverdenen. Det er en overgang, og med tiden vil de fleste kunne møte livet og leve normalt.

Utfordringer

Mange som får et nytt organ har vært syke i lang tid og merket gradvis forverring av helse og med de følger det har hatt på områder som familie, jobb og sosialt liv. De første ukene og månedene etter transplantasjonen kan for noen bli en øvelse i tålmodighet, med opp- og nedturer, og det kan oppleves skuffende at det ser ut til å ta "lang" tid før alt blir "vanlig".

De færreste greier å være like optimistiske og positive hele tiden. Etter organtransplantasjon kan man noen ganger føle bekymring, indre uro, angst og nedstemthet.

Behov for hjelp

Den første tiden etter transplantasjonen er det ikke uvanlig at man har følelsesmessige svingninger. Dersom disse tankene og følelsene virker hemmende på livet og livsutfoldelsen din, er det viktig at du tar kontakt med personalet mens du er på sykehuset, slik at du eventuelt kan få hjelp. Hvis de psykiske plagene vedvarer eller oppstår etter at du er kommet hjem, må du ta kontakt med sykepleieren/legen du går til kontroll hos. Snakk også med dine nærmeste fortrolige.

Tilbud fra Lærings- og mestringssenteret (LMS)

Revidert av Vera Dahle v/ LMS, 2015

Lærings- og mestringssenteret (LMS) er en møteplass for helsepersonell, erfarne brukere (likepersoner), pasienter og deres pårørende. LMS arbeider for at pasienter, brukere og pårørende skal få informasjon, kunnskap og hjelp til å håndtere langvarig sykdom og helseforandringer. LMS har som mål at brukerne skal få utvidet innsikt i egen situasjon og bli styrket i sin mestring av hverdagen som transplantert. Likeledes er det et mål at pårørende skal få informasjon for å kunne støtte pasienten best mulig, og bli trygge i pårørenderollen.

LMS arrangerer jevnlig kurs for transplanterte i samarbeid med LNT (Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte) og aktuelle avdelinger ved Oslo Universitetssykehus HF, Rikshospitalet.

Følg med på LNT og OUS sine nettsider for informasjon om kommende kurs.

Trenger du noen å snakke med?

LNT har leverkontakter i flere fylker, som inngår som en del av vår store likepersonstjeneste. Leverkontaktene er frivillige medlemmer med god erfaring med livet som levertransplantert, som ønsker å dele av sine erfaringer og gi råd og støtte til levertransplanterte som har behov for å snakke med noen i samme situasjon.

Fullstendig oversikt over våre leverkontakter finner du her:

Lever- og pancreaskontakter

Ikke nøl med å ta kontakt!

LNT

Telefon: 23 05 45 50 E-post: post@lnt.no Besøksadresse: Grenseveien 99 Kontonr.: 8230 06 01398