Verdens nyredag 2020
Temaet for den femtende utgaven er nyrehelse for alle, overalt.
12.03.2020
Av Lars Skar, styreleder i LNT, Jon Anker Lisberg Sarpebakken, kommunikasjonsansvarlig i LNT og Marit Dahl Solbu, leder, Norsk nyremedisinsk forening.
12. mars er det Verdens nyredag. Dagen faller alltid på den andre torsdagen i mars, og er en global merkedag for å øke bevisstheten rundt nyrenes viktige funksjon i kroppen. Det internasjonale temaet for årets utgave er nyrehelse for alle, overalt, med undertema om forebygging og tidlig diagnostisering. Flere av LNTs fylkeslag og LNT sentralt hadde planlagt ulike aktiviteter, men mye har blitt begrenset på grunn av koronaviruset. Det vil komme en ny artikkel om koronaviruset på vår nettside snart.
På verdensbasis rammes om lag 850 millioner mennesker av kronisk nyresykdom, og forekomsten er stadig økende. I et internasjonalt perspektiv ligger Norge godt an når det gjelder å behandle kronisk nyresykdom. Likevel har vi de siste årene sett en urovekkende utvikling i antall nyresyke. Transplantasjonslisten for nyre har doblet seg i løpet av de siste ti årene, fra 179 til 364 pasienter. Antallet dialysepasienter har økt med 70 prosent siden 2005. Vi har ikke full oversikt over endringen i alvorlig nyresyke som ikke har dialysebehandling, men det er grunn til å anta at også dette tallet øker raskt. Samtidig ser vi at økningen i antallet nyremedisinere er beskjeden i forhold. Mer om det siden.
10 prosent av befolkningen
Bakgrunnen for utviklingen i antall nyresyke er sammensatt, og skyldes delvis en økt forekomst av nyresvikt som følge av hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk og diabetes. En annen sentral faktor er at befolkningen stadig blir eldre, og at flere overlever annen alvorlig sykdom. I tillegg lever folk lenger med dialysebehandling i dag, sammenlignet med tidligere.
Totalt rammer kronisk nyresykdom over 10 prosent av befolkningen, i mer eller mindre alvorlig grad.
Hvordan kan det forebygges?
Kronisk nyresykdom kan ha mange ulike årsaker, og bare i et fåtall av tilfellene ligger kun én enkeltårsak til grunn for sykdommen. Arvelig nyresykdom, genetisk predisposisjon og en del betennelsessykdommer kan vi i dag ikke fjerne eller forebygge. Vi mangler fremdeles kunnskap som gjør at vi med presisjon kan plukke ut alle med høy risiko for nyresykdom. Likevel vet vi i dag mye om forhold som forverrer risikoen for å utvikle nyresykdom og for tap av nyrefunksjon. Diabetes type 2 og høyt blodtrykk er de to faktorene som i den vestlige verden forklarer flest tilfeller av kronisk nyresykdom. I all hovedsak sammenfaller rådene for god hjertehelse med forebyggende tiltak mot kronisk nyresykdom: En overveiende sunn livsstil uten tobakksrøyking, med tilstrekkelig fysisk aktivitet og normal kroppsvekt, samt et sunt kosthold med lite salt anbefales. God blodtrykkskontroll er viktig, og mange vil trenge medikamenter for å oppnå dette, i tillegg til livsstilstiltak. For de aller fleste er egne tiltak og oppfølging hos fastlege tilstrekkelig. Men dersom man ved en blodprøve får påvist fall i nyrefunksjonen, er henvisning til spesialist i nyresykdommer ofte nødvendig. For dem som får påvist nyresykdom, er det å bli møtt med kompetanse og kontinuitet i behandlingen vitalt.
Vi trenger flere nyremedisinere
I takt med at antall nyresyke øker, ser vi imidlertid at økningen i antallet nyremedisinere er svært beskjeden i forhold. Har vi nok nyremedisinere til å håndtere den betydelige oppgangen i antall nyresyke? Har helsemyndighetene forstått alvoret?
Norsk nyremedisinsk forening, nyrelegenes egen forening, erfarer at det skulle ha vært flere nyremedisinere for å ivareta alle de nyresyke. De fleste som rammes av alvorlig nyresykdom, har komplekse og sammensatte sykdomsbilder. God behandling og oppfølging krever høy kompetanse hos behandlerne. Ikke minst er det nødvendig for et godt behandlingsforløp at det blir avsatt tilstrekkelig med tid til hver pasient. Utvikling av allerede etablert kronisk nyresykdom kan til en viss grad bremses med riktig behandling. De uheldige konsekvensene av nyresvikten kan også reduseres dersom pasientene har tett oppfølging hos spesialist. Forberedelse av nyreerstattende behandling, det vil si dialyse og/eller nyretransplantasjon, krever oppdatert kunnskap, tilstrekkelig med tid og tett samarbeid med pasient, pårørende og annet helsepersonell. Godt forberedt behandling gir bedre utfall for den som skal behandles, men er tidkrevende. Behovet for nyremedisinsk kompetanse kommer også til uttrykk i forbindelse med utredningen av levende givere av nyre til transplantasjon:
For hver utførte transplantasjon med levende giver, blir det nemlig påbegynt utredning av tre mulige givere.
Flere levende givere kan bli en av de viktigste bidragsyterne for å få bukt med en stadig økende transplantasjonsliste, som talte 364 mennesker ved inngangen til 2020.
Flere nyremedisinere vil ikke bare gi en mer overkommelig arbeidshverdag for nyremedisinerne. Det vil også bidra til at utredningen av giverne blir langt mer forutsigbar og effektiv. Dersom flere kan transplanteres med nyre fra levende giver, vil det korte ned transplantasjonslisten. På den måten kan også de som ikke har levende nyregiver ha nytte av tiltaket.
Følger ikke utviklingen
Antall praktiserende spesialister i nyresykdommer i de norske regionale helseforetakene er i dag omkring 130. Dette tallet har økt noe de siste fem årene, men ikke på langt nær tilsvarende økningen i antall nyresyke. At spesialister i sykehus i samme periode er tillagt flere andre oppgaver av administrativ art, innen forskning, undervisning og veiledning, kommer i tillegg.
Etter endt medisinsk grunnutdanning tar spesialisering i nyresykdommer minst 6 år. For å holde tritt med utviklingen i forekomsten av nyresykdommer, trengs derfor en snarlig økning i antall utdanningsstillinger for spesialistkandidater i nyresykdommer over hele landet.