Aslan er mannen i Wenches liv. Foto: Jon Anker Lisberg Sarpebakken
— I begynnelsen fikk jeg hjertet i halsen hver gang telefonen ringte
Den tolvte episoden av LNTs podkast handler om å vente på et organ.
23.11.2022
Hvordan er det å vente på en organtransplantasjon man ikke aner når kommer? Hva gjør det med psyken alltid å ha telefonen i nærheten, i tilfelle Rikshospitalet ringer og forteller at de har et organ til deg? Hvilke tanker går gjennom hodet når telefonen faktisk kommer?
— Det kan nesten sammenlignes med at du skal opp til eksamen, men at du ikke vet når eksamen skal være. Du bare går og venter og venter, sier Wenche Nordberg i LNTs podkast, «Transplantert eller nyresyk?».
Etter mange år i dialyse, hadde hun nærmest gitt opp da telefonen ringte. Men det ble ikke bare en, men to bomturer til Rikshospitalet. Så ringte telefonen en tredje gang.
Da hun kom seg på beina etter transplantasjonen, var det første hun gjorde å dra til kapellet på Rikshospitalet. Der tente hun et lys for den som hadde gått bort.
— Jeg satt der i en time, mens tårene rant av takknemlighet. Da tenkte jeg for meg selv: «Samme hvem du er; tusen, tusen takk for livet.»
— Det var en tosidig følelse. Jeg får en ny start. Familien min kan puste ut og gleder seg. Men det sitter noen på den andre siden i dyp sorg. Jeg tenker fremdeles på det i dag, og klapper der nyren er og tenker «tusen takk, jeg skal passe godt på den.»
Hør episoden i din foretrukne podkastavspiller, eller under her: