Gå til innhold

Kostråd for transplanterte

Kostholdsrådene er ikke annerledes enn for resten av befolkningen, men er ekstra viktige for deg som er transplantert. Kostrådene er hjerte- og diabetesvennlige, og alle i en familie vil ha nytte av disse.

Foto: Tangerine Newt/Unsplash

Nøkkelråd for et sunt kosthold

Hentet fra "Veien videre", OUS Rikshospitalet, 2012, utarbeidet av Ieva Toleikyte, Seksjon for klinisk ernæring, OUS Rikshospitalet, 2015.

Spis regelmessige måltider

Minst 3 faste måltider og et par mellommåltider hver dag. Mellommåltider kan bestå av for eksempel frukt, grønnsaker, yoghurt, usaltede nøtter o.l. Dette er viktig for en god regulering av sult og metthetsfølelse, og gir god stabilitet i blodsukkeret. En forutsetning for god måltidsrytme er god døgnrytme.

Velg grove kornprodukter

Grove kornprodukter er en viktig energikilde i kostholdet, men også god kilde til fiber, mineraler og B-vitaminer. De gir metthet og god regulering av blodsukker. Velg fortrinnsvis brødprodukter som er merket grovt eller ekstra grovt i følge Brødskalaen.

Klikk på boksen under for spesielle anbefalinger for deg som er transplantert

Kostråd for transplanterte
Hentet fra "Veien videre", OUS Rikshospitalet, 2012, utarbeidet av Ieva Toleikyte, Seksjon for klinisk ernæring, OUS Rikshospitalet, 2015.

Hygiene

Grunnet nedsatt immunforsvar er du mer utsatt for infeksjoner. Det er derfor viktig med god hånd- og matvarehygiene.

Mat og drikke som frarådes etter transplantasjon

  • Frukt og fruktjuice: Grapefrukt, pomelo, granateple, tranebær, stjernefrukt og bitterappelsin (også kalt pomerans eller Sevilla-appelsin; brukes i marmelade, likør og i enkelte fruktteer). Inntak av disse typene frukt og juice øker blodkonsentrasjonen av en rekke immundempende, blodtrykks- og kolesterolsenkende medisiner, og kan føre til medisinoverdosering.
  • Johannesurt (Prikkperikum) reduserer effekten av immundempende og andre medisiner.
  • Upasteuriserte meieriprodukter: Bruk bare mat som er laget av pasteurisert melk. Myke modningsoster (camembert, brie, blåmuggost o.l.) bør unngås helt.
  • Kjøttprodukter: Rå kjøttprodukter som tartar, gravet kjøtt eller speket kjøtt bør unngås. Kjøtt bør være helt gjennomstekt eller kokt. Varmebehandlet kjøttpålegg (skinke, servelat, rull, sylte o.l.) kan spises innen 14 dager fra produksjonsdag.
  • Fisk og sjømat: Rakefisk bør unngås helt. Røkelaks og gravlaks kan spises ferskest mulig, maksimalt 1 uke fra produksjonsdag.
  • Bær: Importerte bær fra utlandet bør varmebehandles. Ferske, norske bær bør skylles grundig før spising.
  • Annet: Rå spirer frarådes å spise. Importert rå minimais, sukkererter og asparges bør gis oppkok før konsum.

For mer informasjon, se www.fhi.no (matinfeksjoner).

Kalsium og vitamin D

Kalsium er skjelettets byggestein, og vitamin D er viktig for opptak av kalsium i tarmen. Ved lavt inntak av disse vil kroppen frigi kalsium fra skjelettet, noe som kan føre til beinskjørhet. Prednisolon, som brukes av deg som er transplantert, reduserer kalsiumopptak i tarmen og øker kalsiumutskillelsen i nyrene, noe som igjen går utover skjelettet. Tilstrekkelig inntak av kalsium blir derfor viktig.
Tips til hvordan du kan dekke behovet for kalsium og vitamin D i kostholdet:

  • Kalsium: 3 porsjoner meieriprodukter daglig. En porsjon kan være gulost til en brødskive, ett glass melk eller en liten yoghurt. Det er litt kalsium i de fleste matvarer, men melk og meieriprodukter er den viktigste kalsiumkilden og bidrar med ca 70 % av kalsiuminntaket i norsk kosthold. Resten av behovet dekkes av et variert kosthold med matvarer som frukt, grønnsaker, fisk og kornprodukter. Ett glass melk rett etter trening vil bidra til å styrke skjelettet og muskulaturen.
  • Vitamin D: En barneskje (5 ml) tran daglig og fiskeinntak etter anbefalingene som ble nevnt over.

Kosttilskudd

Behov for kosttilskudd, type og dose bør vurderes av lege eller klinisk ernæringsfysiolog.

Spis frukt og grønnsaker: "5 porsjoner om dagen"

Omkring halvparten av dette inntaket bør være grønnsaker, og andre halvparten frukt og bær. En porsjon tilsvarer størrelsen på din knyttneve, eller 100 gram. Bruk grønnsaker til hvert måltid, det vil gjøre dine måltider fargerike og innbydende, og vil regulere energiinntaket på en god måte. Med "5 om dagen" vil du få i deg vitaminer, mineraler og ikke minst fiber som er viktig for god tarmfunksjon.

Spis fisk - både som pålegg og til middag

Det anbefales 2 til 3 fiskemiddager i uken. Velg gjerne både fet og mager fisk, da begge typer inneholder viktige næringsstoffer. Minst 200 gram per uke bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild, siden dette er viktige kilder til vitamin D og omega-3-fettsyrer. Velg fortrinnsvis nøkkelhullsmerkede fiskeprodukter. I fiskedisken er det ikke alltid nøkkelhullsmerking, men det er ofte gode produkter.

Velg magre kjøtt- og meieriprodukter

Ved å velge magert får du i deg mindre mettet fett. Dette vil være gunstig for fettverdier i blodet og vil redusere risiko for hjerte- og karsykdom. Begrens mengden bearbeidede kjøttprodukter. På den måten får du et lavere inntak av salt. Begrens inntaket av rødt kjøtt (storfe, svin, sau og geit) til maks 500 gram per uke. Dette tilsvarer 2 middager med rødt kjøtt samt en begrenset mengde kjøttpålegg i uken. Et daglig inntak av magre meieriprodukter er viktig for å sikre et tilstrekkelig inntak av proteiner og enkelte næringsstoffer, særlig kalsium og jod.

Velg vegetabilsk fett framfor animalsk fett

Matoljer, flytende eller myk margarin inneholder sunnere fett enn hard margarin og smør. Bruk mindre av fettrike matvarer som potetgull.

Vann er den beste tørstedrikk!

Drikk 1,5-2 liter væske om dagen. Rådfør deg med legen eller klinisk ernæringsfysiolog om ditt væskebehov. Skummet melk og ekstra lettmelk kan med fordel inngå som drikke i et helhetlig kosthold.

Begrens inntaket av sukker

Saft, brus, leskedrikker, nektar, søte kjeks, søte bakervarer og godteri er de største kildene til tilsatt sukker. Disse produktene inneholder mye energi og lite andre næringsstoffer. Et daglig inntak av disse kan føre til vektøkning og dermed øke risikoen for diabetes. Følger du rådene som er nevnt ovenfor, vil de motvirke søtsug og overspising.

Bruk lite salt i maten, og lite røkt og speket mat

Høyt inntak av salt er forbundet med høyt blodtrykk og hjertesykdom. De største kildene til salt er bearbeidede matvarer og ferdigretter, som bidrar med 70-80 % av saltinntaket. Rene råvarer inneholder mye mindre salt. Røkt og speket mat inneholder mye salt. For deg som er transplantert, er slike varer også risikomat, grunnet manglende varmebehandling.

Lager du mat fra bunnen av, vet du hva du får i deg!