Ragnar Skjøld oppnevnt som brukerrepresentant i metodevurderingen av cDCD

LNTs styreleder skal delta i ekspertgruppen som skal komme med innspill om metoden.

07.06.2018

Metoden det dreier seg om kalles controlled donation after circulatory death (cDCD), som kan oversettes til kontrollert organdonasjon etter hjerte- og åndedrettstans.

Overordnet skiller metoden seg fra den etablerte praksisen i Norge ved at den muliggjør donasjon fra pasienter med uhelbredelige hjerneskader, men som ikke kommer til det stadiet at hjernen blir uopprettelig ødelagt, og kan kalles "hjernedød". Dette er situasjoner der behandlende lege finner at alle behandlingsmuligheter er oppbrukt, eller at pasienten har så store og permanente skader at det ikke er forenlig med overlevelse.

I disse tilfellene avgjør behandlende lege om livsforlengende intensivbehandling av de uhelbredelig skadde pasientene skal trekkes tilbake. Pårørende blir informert om dette, slik at de har forståelse for og kan akseptere den avgjørelsen som blir tatt. I noen tilfeller vil det være mulig å donere organer etter at pasienten er død.

cDCD har vært i bruk i en rekke land siden 1990-tallet, men har ikke gjort seg gjeldende i Norge før de siste årene. I Norge har det vært et krav for donasjon at hjernen skal være i en uopprettelig tilstand – at hjernesirkulasjon har opphørt.

Pilotstudie ved OUS

I 2014 gikk imidlertid startskuddet for en pilotstudie ved Oslo universitetssykehus (OUS), som tok sikte på å undersøke om cDCD også kan bli innført her til lands. I forbindelse med studien ble det gjennomført organdonasjoner fra åtte pasienter, hvilket resulterte i 14 nyre- og to levertransplantasjoner. OUS-legene rapporterte om positive erfaringer med metoden, og etter en mini-metodevurdering ble den godkjent for bruk ved sykehuset.

Med et ønske om å tilby praksisen til andre sykehus, søkte OUS-legene Nye metoder om en nasjonal godkjenning av metoden. Da stanset imidlertid prosessen opp.

Bakgrunnen for det er at det kom kritiske tilbakemeldinger fra fagmiljøene på andre sykehus, som Haukeland universitetssjukehus og Universitetssykehuset i Nord-Norge. Innsigelsene hadde sitt utspring fra at prosessen rundt innføringen av metoden ble oppfattet som uryddig. Det ble særlig påpekt at de etiske og juridiske aspektene ved metoden ikke var utredet grundig nok.

Fullstendig metodevurdering

Dette førte til at Bestillerforum RHF besluttet at det skal gjennomføres en fullstendig metodevurdering av cDCD. Bestillerforum RHF består av de fire fagdirektørene ved de regionale helseforetakene, samt to representanter fra Helsedirektoratet. Anslagsvis vil det ta minst ett år å gjennomgå metoden, og det er ikke tillatt å ta den i bruk i mellomtiden. Ettersom metoden har vist seg å øke antallet donasjoner, vil det dermed være flere potensielle donasjoner som går tapt i utredelsesfasen.

Det er Folkehelseinstituttet som har blitt gitt oppdraget å gjennomføre metodevurderingen. Gjennomgangen innebærer at de skal oppsummere forskning om effekt og sikkerhet ved tiltaket, samt belyse og diskutere etiske og juridiske konsekvenser ved en eventuell innføring av metoden.

Før oppstart skal det opprettes en ekspertgruppe. Det er der LNTs styreleder, Ragnar Skjøld, skal delta som brukerrepresentant. Tanken er at brukerrepresentanten skal bidra med informasjon om metoden og innspill på inklusjonskriteriene før selve litteratursøket blir satt i verk.