Nyere kunnskap gjør graviditet tryggere for nyretransplanterte kvinner

Har forhøyet risiko for svangerskapskomplikasjoner.

08.03.2022

Svangerskap hos nyretransplanterte kvinner i Norge ender som oftest godt. Forskning viser imidlertid at kvinnene bør følges tett med tanke på alvorlige komplikasjoner for mor og barn.

I over 50 år har nyretransplantasjon vært den beste behandlingen for alvorlig nyresyke pasienter i Norge. I om lag like mange år har nyretransplanterte kvinner blitt gravide og fått barn. For disse kvinnene er risikoen for alvorlige svangerskapskomplikasjoner forhøyet. Det er særlig svangerskapsforgiftning, keisersnitt og for tidlig fødsel som utgjør komplikasjonene. 

Svangerskapsforgiftning er en tilstand der gravide får forhøyet blodtrykk og økt proteinnivå i urinen etter 20. uke. Faktorer som øker risikoen blant kvinner generelt er blant annet førstegangsgraviditet, alder over 40 år, overvekt, diabetes og svangerskapsforgiftning i tidligere svangerskap.
Tilstanden rammer fem til ti prosent av de fødende i Norge generelt, og hele 40 prosent av nyretransplanterte kvinner spesielt. For flere av disse ender det opp med keisersnitt og tidlig fødsel.

Etterlengtet kunnskap

Guri Bårdstu Majak, spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Oslo universitetssykehus, har forsket på langsiktige effekter ved svangerskapskomplikasjoner hos nyretransplanterte kvinner. Studien tar utgangspunkt i populasjonsbaserte data og dekker så å si alle kvinner som har født etter nyretransplantasjon i en 45-årsperiode, fra 1969 til 2013. Det er første gangen det har blitt forsket på dette i et langtidsperspektiv i Norge.

Hun forteller at selv om studien viser at disse kvinne er utsatt for alvorlige komplikasjoner, ender som oftest svangerskapene godt.

Hvordan vil du oppsummere studiens budskap i grove trekk?

— Det viktigste er at de fleste reiser hjem med en friskt barn ved svangerskapets slutt. Svangerskapet i seg selv gir imidlertid økt risiko for alvorlige komplikasjoner for mor, sammenlignet med gravide som ikke er transplanterte. Stort sett går det altså likevel bra både med mor og barn og nyretransplantatet, forsikrer Majak. 

En sentral del av studien gikk ut på å undersøke om svangerskapsforgiftning medfører et påfallende stress for den transplanterte nyren. Må den retransplanteres i større grad enn hos nyretransplanterte kvinner som ikke har blitt gravide? Studien fant ingen holdepunkter som tilsier at det påvirker nyren i negativ grad, sammenlignet med kontrollgruppen. Studien viste attpåtil at det var signifikant høyere overlevelse på transplantatet hos de som føder enn hos de som ikke føder.

— Dette kan ha mange forklaringer: En forklaring er at det er de friskeste som velger å få barn, forteller Majak.

— Det viktigste for oss å belyse var at kvinnene ikke får komplikasjoner når de blir eldre, selv om de har gått gjennom et svangerskap. De tar ikke noen risiko på egne vegne. Når man velger å sette barn til verden med en alvorlig kronisk sykdom i bunn, er det viktig å vite at man har gode sjanser for å forbli en levende og frisk forelder gjennom barnets oppvekst, sier Majak.  

Hva skal til for tåle en fødsel?

De fleste nyretransplanterte kvinnene i Norge blir anbefalt å vente til de går på riktig tilpasset immunsuppresjon, samt å la det gå minst ett år mellom transplantasjon og graviditet. Det er viktig at man har stilt seg inn på en dosering og type medisin som barnet vil tåle gjennom svangerskapet.

— Ellers må man være velregulert når det gjelder blodtrykk og nyrefunksjon. Det går oftest dårligst med kvinnene som blir gravide mens de har et ikke-kontrollert blodtrykk. Der følger nyrelegene godt med og gir gode råd til pasientene. Ut fra mitt materiale følger så å si alle kvinner dette, bedyrer Majak.

En norsk studie fra 2008 viste at kvinner med svangerskapsforgiftning har fem ganger høyere risiko for å utvikle nyresvikt enn normalbefolkningen. Med det som bakteppe, ble Majak noe overrasket da de fant at svangerskapsforgiftning ikke hadde negativ virkning på nyrefunksjonen sammenlignet med de nyretransplanterte som ikke hadde født.

Gir trygghet

— Dette kan ha mange forklaringer. En forklaring er at sammenligningsgruppen vår, som er andre transplanterte, også må skifte nyre med jevne mellomrom. De vil også utvikle nyresvikt på nytt, forklarer hun.

Den andre studien har altså en sammenligningsgruppe som er frisk. Der er det lett å fange opp forskjellen, for i befolkningen er det langt sjeldnere å utvikle nyresvikt. Ved å sammenligne med en gruppe som i utgangspunktet har nyresykdom i bunn, fant Majak og co. ingen forskjell.

— Det opplever vi som en trygghet. Man trenger ikke gå rundt med en stor frykt om at man skader sin transplanterte nyre dersom man blir gravid, betrygger Majak.

Hva med effekt på hjerte- og karsykdommer?

Studien har antagelig for få pasienter for å kunne trekke slutninger om hjerte- og karsykdommer. Mange øvrige studier på svangerskapsforgiftning tyder imidlertid på at det kan avdekke en økt risiko for hjerte-karsykdommer senere i livet. Det er derfor rimelig å anta at de som i tillegg har en kronisk nyresykdom i bakgrunnen også er utsatt for dette.

— Vi har ikke nok pasienter for å få statistisk signifikans, men vi aner noe i tallene våre som kan støtte den antagelsen, sier Majak.

I studien har hun først og fremst sett på førstegangsfødende. Det er likevel mange som får flere barn, men sjeldent mer enn to. Mange blir nyretransplanterte som godt voksne, og har dermed ofte barn allerede. Majak forteller at det har vært liten utvikling i tallene analyseperioden med tanke på andelen som får svangerskapsforgiftning: Det er ikke færre som får det nå enn for 50 år siden. Men det er flere nyretransplanterte kvinner som tør å bli gravide nå enn tidligere.

Forebygging

Ifølge Majak er studiens viktigste bidrag å vise hvor høy forekomsten av svangerskapsforgiftning er. Tidligere har man ikke hatt noen gode tall på dette. Målet er at studiens funn kan bidra til å finne ut mer om hvordan disse kvinnene skal følges opp. Hvor ofte? Hvor tidlig? Skal det brukes medisiner i svangerskapet for å forebygge?

— Det er for eksempel en medisin som heter Albyl-E som benyttes ved høy risiko for svangerskapsforgiftning. Vi tør ikke å ikke anbefale denne til nyretransplanterte kvinner. Den har lite bivirkninger, og vi må gjøre det vi kan for å forhindre at noen får svangerskapsforgiftning, og i alle fall forsinke den hos de som rammes. Det er mye å vinne på å forhindre en for tidlig fødsel, forteller hun.

Strammere oppfølgning

Hun er klar på at disse kvinnene må ha et mye mer offensivt oppfølgningsopplegg enn det andre gravide har. De bør følges av nyrelege i forkant, og planlegge graviditeten med tanke på blodtrykk, nyrefunksjon og immunsuppresjon. En uplanlagt graviditet er som regel ikke å foretrekke, med andre ord.

Etter at kvinnen har blitt gravid, bør hun ifølge Majak veldig raskt over til fødselshjelpen på lokalt sykehus. Gjerne innen 12 uker. Nyrelegen vil kanskje ha mest å si før man er gravid, mens fødselshjelpen delvis tar over stafettpinnen underveis i svangerskapet. Det ideelle er om disse kommuniserer seg imellom, og dermed bidrar til tett oppfølgning. I kjølvannet av fødselen vil nyrelegen ta over, og tilpasse immunsuppresjon på nytt ut fra nyrefunksjonen. Deretter vil man etter hvert gå tilbake til vanlige kontroller.

Hva er studiens svakheter?

— Vi skulle gjerne hatt flere pasienter. I fremtiden kan man se for seg en skandinavisk studie. Vi har like pasienter og lik oppfølgning og behandling, så det hadde gitt et større, flott materiale for å undersøke langtidseffekter, sier Majak.

Hva med styrker?

— Vi har fått med så å si alle pasientene som har blitt gravide i tidsrommet 1969-2013, som utgjør 119 svangerskap. Jeg fikk tillatelse til å lese gjennom journalen til alle med tanke på svangerskapet. Informasjonsgrunnlaget er dermed veldig bra, bekrefter Majak.

Hva er rådene dine til de nyretransplanterte kvinnene som får svangerskapsforgiftning?

— Det viktigste man kan gjøre for å beskytte seg hvis man får svangerskapsforgiftning, er å spise sunt og være fysisk aktiv. I tillegg bør legene bruke det vinduet som svangerskapet er for å skreddersy oppfølgning videre i livet, i voksen alder. Svangerskapet kan avdekke risiko for helseutfordringer som kommer senere senere i livet, sier Majak.