Gå til innholdet

Inneholder koronavaksinene levende virus?

Foto fra pixabay.com

Det utvikles en rekke vaksinekandidater mot covid-19, fremstilt med ulike fremgangsmåter.

Publisert 02.12.2020
Sist oppdatert 21.12.2020

Klikk her for informasjon
om koronaviruset til
LNTs pasientgrupper. 

Mange institusjoner, vaksineprodusenter og forskningsgrupper har jobbet parallelt med å utvikle vaksinekandidater helt siden koronaviruset SARS CoV-2 ble identifisert som en global trussel.

Flere kandidater er i en godkjenningsfase, etter flere runder med studier, kliniske tester og utprøving. Per 2. desember har tre av disse søkt om godkjenning for bruk i EU og Norge: AstraZeneca i samarbeid med Universitetet i Oxford, Moderna i samarbeid med det amerikanske, statlige forskningsinstituttet NIAID, samt et samarbeidsprosjekt mellom legemiddelselskapene BioNTech (Tyskland) og Pfizer (USA).

Hvordan kan vi vite at vaksinene er trygge?

Disse vaksinene blir fremstilt rekordraskt, men kravene til kvalitet, sikkerhet og effekt tilsvarer kravene for andre vaksiner og legemidler, ifølge LegemiddelindustrienVaksinen er testet gjennom flere steg hos mennesker. Først med tanke på trygghet, deretter dosebestemming og til slutt vurdering av effekt mot viruset. Rundt 40.000 mennesker har fått hver av vaksinene, og det er ikke funnet alvorlige bivirkninger, skriver Kristin Greve-Isdahl Mohn, overlege ved infeksjonsseksjonen på Haukeland universitetssjukehus Hovedårsaken til at vaksineutviklingen har gått rekordraskt, er at dette har fått høyest prioritet verden over. Man har aldri sett et tilsvarende globalt samarbeid, og ressurstilgangen har nærmest vært ubegrenset.

Inneholder vaksinene levende virus?

Som følge av immundempende behandling, skal organtransplanterte i hovedsak unngå vaksiner som inneholder levende virus. Hvordan er disse vaksinetypene fremstilt?

«Oxford-vaksinen» er en Viral vektor – ikke-replikerende vaksinetype. Denne typen vaksiner er basert på virus som er levende, men som ikke makter å formere seg og replikere i mennesker. Det er ikke SARS CoV-2 som anvendes i vaksinen, men et annet virus der deler av koronavirusets arvestoff er satt inn. Etter at viruset har blitt modifisert, er det for praktiske formål "dødt". Det er likevel for tidlig å si om dette er en vaksine som immunsupprimerte kan ta. 

RNA-basert

De to andre nevnte vaksinekandidatene, derimot, er RNA-baserte. Moderne bioteknologi gjør det mulig å fremstille RNA, virusets arvestoff, kunstig. Denne teknologien er ikke brukt i vaksiner tidligere, men kommer trolig til å prege fremtidens vaksineproduksjon.

— RNA-vaksiner inneholder kun arvestoffet til viruset og ikke levende virus. De et således trygge både for transplanterte og kronisk nyresyke, bekrefter overlege og fungerende leder ved nyreseksjonen på Rikshospitalet, Kristian Heldal.

Kan transplanterte og nyresyke som utgangspunkt ta alle vaksinetypene som utvikles mot covid-19, som ikke inneholder levende virus?

— Ut ifra det jeg kjenner til om de nye covid-19-vaksinene, kan både nyresyke og transplanterte ta dem, sier Heldal. 

Hvorfor kan ikke transplanterte ta vaksiner med levende virus?

— Vaksiner med såkalt levende virus inneholder svekket, men levende virus. Transplanterte skal som utgangspunkt ikke ta levende vaksiner, fordi det kan være en risiko for at de blir syke av vaksinen. Det er en fare for at immunforsvaret, som er hemmet, ikke vil klare å ta knekken på sykdommen, slik at man kan utvikle svært alvorlig infeksjon, forklarer Heldal.

Hvordan er det med dialysepasienter og vaksiner med levende virus? 

— Dialysepasienter som ikke bruker immundempende medisiner, kan få levende vaksine. De som av en eller annen grunn bruker immundempende medisiner, enten fordi de er tidligere transplantert eller fordi det er en del av behandling av nyresykdommen, skal ikke ha levende vaksine, sier Heldal. 

Hva vet man om vaksineresponsen hos transplanterte og nyresyke?

De ulike vaksinetypene har ikke blitt testet på transplanterte. På nåværende tidspunkt kan man derfor ikke fastslå hvordan vaksineresponsen vil bli - og dermed heller ikke grad av immunitet. Grunnen til det er at det er viktig å forstå hvordan vaksinen virker hos en frisk populasjon, før man kan studere hvordan den virker hos ulike pasientgrupper. Ifølge vår britiske søsterforening er det imidlertid bred enighet om at fordelene ved vaksinering av transplanterte og nyresyke er langt høyere enn risikoen for alvorlig forløp ved covid-19-smitte.

Dessuten er det viktig å huske på at stor vaksinasjonsdekning vil kunne skape flokkimmunitet i befolkningen, og dermed slå ned spredningen av viruset. 

Kan dialysebehandling  påvirke vaksineresponsen? 

— Det er ingen grunn til å tro at dialysebehandlingen som sådan svekker vaksineeffekten. Det er imidlertid rimelig å anta at et nedsatt immunforsvar kan begrense vaksineresponsen, sier Marit Dahl Solbu, seksjonsoverlege, Nyreseksjonen, Universitetssykehuset Nord-Norge, samt leder av Norsk nyremedisinsk forening. 

Kan nylig transplanterte ta vaksinen?

Er du nylig transplantert, er det sannsynlig at du må vente med å ta vaksine. Om du er transplantert innenfor de siste seks månedene, ta kontakt med behandlende lege for individuell vurdering. 

Må pasienter på immundempende behandling ta flere vaksinedoser enn andre?

— Det er ikke lagt opp til det ut ifra kunnskapen vi har i dag. Etter hvert vil det komme mer forskning om dette, sier Solbu. 

Flere kandidater gir bedre utsikter 

Tidligere har ikke forskere lykkes med å skape fungerende vaksiner mot andre koronavirus, og man vet derfor ikke hvilken vaksinetype som vil være mest effektiv mot SARS CoV-2. Derfor er det bra at det utvikles ulike vaksinekandidater. Du kan lese mer om vaksineteknologi og de ulike vaksinetypene på Legemiddelverket sine sider. 

LNT med innspill i prioriteringen av risikogrupper

Et ekspertutvalg har arbeidet med å bistå Folkehelseinstituttet i å gi råd om hvilke grupper som bør prioriteres først når vaksinen skal fordeles. Da dette ble kjent i oktober, sendte LNT et innspillsdokument til utvalget. Der belyste vi at det er gode holdepunkter for at våre pasientgrupper bør bli prioritert først i vaksinespørsmålet, basert på internasjonale rapporter.  

Det er regjeringen som sitter med det endelige ansvaret for hvordan prioriteringen av vaksinedosene skal være. 

LNT

Telefon: 23 05 45 50 E-post: post@lnt.no Besøksadresse: Grenseveien 99 Kontonr.: 8230 06 01398 Vipps 125073