Grønt lys for cDCD

Det er gitt klarsignal for å innføre organdonasjonsmetoden cDCD i Norge, etter at metoden har vært satt på vent siden 2017.

30.08.2021

Det er klart etter møtet i Beslutningsforum mandag 30. august.

— Dette er en seier for de som trenger organtransplantasjon, de som ønsker å være organdonor og pårørende. Vi har ventet lenge på denne nyheten, sier Lars Skar, styreleder i Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT).

cDCD er en anerkjent metode for organdonasjon som er etablert i land som Sverige, Storbritannia, Frankrike, USA, Canada, Italia og Spania. På norsk kalles metoden organdonasjon etter hjerte- og åndedrettsstans. Les mer om metoden lenger ned i teksten.

Sårt tiltrengt

Antallet pasienter som venter på transplantasjon har økt med 100 prosent de siste 10 årene. Godkjenning av cDCD er det mest virkningsfulle enkelttiltaket for å bremse utviklingen i den stadig økende transplantasjonslisten.  Oslo universitetssykehus estimerer at cDCD vil gi 10-20 prosent flere transplantasjoner i året.

— Det er sårt tiltrengt i situasjonen vi befinner oss i nå. cDCD er en livreddende virksomhet som har vært satt på vent, vedgår Skar.

— Lettet

cDCD har ikke vært i bruk i Norge siden 2017, i påvente av en fullstendig metodevurdering. Behandlingen av saken har vist seg å være krevende og langdryg. LNT har flere ganger uttrykt kritikk til fremdriften i prosessen.

— Vi er lettet over klarsignalet, men vi er klare på at avgjørelsen kommer langt på overtid, og blitt gjenstand for en langdryg, byråkratisk behandling, fastslår Skar.

Tungrodd prosess
Den grundige og omfattende metodevurderingen i regi av Folkehelseinstituttet ble publisert mot slutten av 2019. Hovedkonklusjonen var at det er forsvarlig å anvende metoden i Norge, gitt at det blir gjort noen mindre justeringer av cDCD-prosedyren.

— Vi opplever at saken i praksis har stått på stedet hvil etter dette. Saken har blitt sendt fra bord til bord innenfor det offentlige og det ble avholdt en åpen høring. Samtidig har vi gått glipp av flere potensielle organdonorer. I 2020 ble det identifisert 22 potensielle cDCD-donorer, som kunne resultert i rundt 60 flere transplantasjoner det året, påpeker Skar.

LNT har siden oktober 2020 jobbet aktivt med å skape oppmerksomhet rundt den lange behandlingstiden. Det har resultert i en rekke medieoppslag, samt en Facebook-kampanje i våre egne kanaler.  

Hva er cDCD? 

cDCD (Controlled Donation after Circulatory Death) er en metode for organdonasjon etter varig hjerte- og ånderettsstans. Fem minutter etter at hjerte- og åndedrettsstans har inntruffet hos pasienter med uhelbredelig hjerneskade, erklæres pasienten død av behandlende lege, helt uavhengig av donasjonsspørsmålet. Dette er tilfeller der all livsforlengende behandling blir ansett som nytteløs. Hos enkelte av disse pasientene vil det være mulig å donere organer etter at pasienten er død, såframt dette er i tråd med avdødes og pårørendes vilje.  

På vent siden 2017

Prosessen for godkjenning av metoden i Norge har vært tidkrevende. cDCD har vært til behandling i Nye metoder, som avgjør om metoder skal benyttes i den offentlige helsetjenesten, siden 2017. Dette var etter at Oslo universitetssykehus allerede hadde brukt metoden i en pilotstudie over flere år med gode resultater.

Folkehelseinstituttet gjennomførte en fullstendig metodevurdering av cDCD, som ble publisert mot slutten av 2019. Den grundige utredningen konkluderte med at det er etisk forsvarlig å anvende metoden i Norge, gitt at det gjøres noen mindre modifikasjoner av cDCD-prosedyren. Rapporten foreslår å spesifisere dette i eventuelle forskriftsendringer eller beskrivelser i rundskriv. Beslutningsforum valgte imidlertid å sende metoden ut på en bred, offentlig høring, for første gang i forumets historie. Etter et halvt års utsettelse av høringsfristen, tikket en rekke høringssvar inn innen september 2020. Svarene var gjennomgående positive til innføring. Kunnskapsgrunnlaget ble heller ikke nå vurdert som tilstrekkelig til å fatte en avgjørelse av Bestillerforum, som skulle gi sin innstilling til Beslutningsforum.

Helsedirektoratet involvert

Mot slutten av 2020 fikk Helsedirektoratet i oppdrag å se på juridiske aspekter i saken. Jussen ble imidlertid vurdert av egne jurister i FHIs metodevurdering, som konkluderte med at det ikke er noen juridiske hindre for å anvende cDCD i Norge. Også Helsedirektoratet har tidligere vurdert jussen ved flere anledninger. Dette fremhever de også i sin nye vurdering – som var klar i juni 2021. I samsvar med tidligere vurderinger, blir det konkludert med at cDCD kan anvendes innenfor dagens regelverk. De nevnte modifikasjonene av cDCD-prosedyren kan komme i form av en revisjon av rundskrivet, foreslås det. Også det i tråd med FHIs metodevurdering fra 2019. Nå er det gitt klarsignal for at metoden kan benyttes i Norge.