Spørsmål og svar om koronaviruset
Informasjon til organtransplanterte og kronisk nyresyke.
Har du spørsmål om korona, som du ikke får svar på under her? Frivillighetens koronalinje svarer deg på telefon 23 12 00 80. Linjen er åpen i tidsrommet 9-15 hver dag, og er et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Norske Kvinners Sanitetsforening.
Svar ved Avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
To av svarene er ved Marit Dahl Solbu, seksjonsoverlege, Nyreseksjonen, Universitetssykehuset Nord-Norge, samt leder av Norsk nyremedisinsk forening.
Først publisert 27. mars 2020.
Sist oppdatert 4. desember 2020.
Hvordan vurderes risikoen for alvorlig sykdomsforløp av covid-19 for transplanterte?
Det er stor variasjon i helsetilstanden til transplanterte. Noen er nokså friske, bortsett fra at de har et transplantert organ og må bruke immunsuppresjon. Andre kan ha tilleggssykdommer. Risikoen for alvorlig forløp med covid-19 vil være høyere når en har flere sykdommer.
Bildet av covid-19 hos voksne transplanterte varierer fra lettere symptomer uten behov for sykehusinnleggelse til alvorlig sykdom med behov for respiratorbehandling. Vi antar at alder, høyt blodtrykk og/eller diabetes med komplikasjoner, hjertesykdom og lungesykdom er risikofaktorer for et alvorlig forløp av covid-19, også hos transplanterte pasienter.
Dersom du er transplantert for mindre enn 6 måneder siden eller nylig har gjennomgått avstøtningsbehandling, eller har hypertensjon med komplikasjoner, hjertesykdom, lungesykdom eller diabetes med senkomplikasjoner, kan du ha økt risiko for et alvorlig forløp av covid-19-infeksjon.
Vi vil tilrå transplanterte å følge rådene til Folkehelseinstituttet: Først og fremst håndhygiene. Tenk over når dere har tatt på felles kontaktpunkter utenfor hjemmet og vask/sprit hendene. Når dere kommer hjem og før dere tar på noe, vask/sprit hendene. Grundig vask med vann og såpe er like bra eller bedre enn sprit. Bruk munnbind når det ikke er mulig å holde avstand til andre på minst én meter.
Hvordan vurderes risikoen for alvorlig sykdomsforløp ved covid-19-smitte for kronisk nyresyke?
Svar ved Solbu: Covid-19 er fremdeles en ny sykdom, og selv om det forskes enormt mye på denne infeksjonssykdommen, mangler vi fortsatt viktig kunnskap. Ikke minst mangler vi data som sier noe om hvordan viruset kan påvirke helsa på lang sikt. Men rapporter fra Europa og USA viser temmelig entydig at det å ha kronisk nyresykdom øker risikoen for et alvorlig forløp dersom man blir smittet av SARS-CoV-2. Høy alder og det å ha flere diagnoser samtidig betyr likevel mye for hvor høy risikoen er for den enkelte. Dette gjenspeiles i FHIs oversikter over hvilke grupper som har lett, moderat eller høy risiko for alvorlig forløp. Dersom man er minst 66 år og har kronisk nyresykdom, eller man er minst 50 år og har kronisk nyresykdom i tillegg til annen sykdom (som f.eks. diabetes, hjertesykdom, fedme, KOLS eller behov for immundempende medisiner), er risikoen for alvorlig forløp ved covid-19 moderat eller høy. Nyretransplanterte oppfattes nå å ha moderat til høy risiko uansett alder. Konsekvensen av dette er at man bør være ekstra nøye med tiltak for å unngå smitte og at man dessuten bør ha lav terskel for legekontakt dersom man blir smittet. Likevel er det jo greit å huske på at det tross alt går bra med de aller fleste som får covid-19, selv om man har økt risiko.
Av en rapport fra Italia fremgikk det at 18 prosent av de døde hadde kronisk nyresykdom. Hvordan kan disse tallene og andre lignende rapporter tolkes?
Svar ved Solbu: Flere nyere rapporter synes å støtte opp under de første som kom fra Kina og Italia. Man har nå holdepunkter for å si at kronisk nyresykdom øker risikoen for å dø om man får covid-19, uavhengig av høy alder. Likevel er det slik at en stor andel av dem som fyller kriteriene for kronisk nyresykdom, også har andre sykdommer og høy alder. Og i statistikkene klarer man ikke å skille disse faktorene helt fra hverandre. Er man ung og har kronisk nyresykdom, men ellers er frisk, er risikoen bare lett økt sammenliknet med unge og friske. Når det gjelder pasienter i dialyse, særlig hemodialyse som ikke foregår hjemme, er det fremdeles en bekymring at mange pasienter og spesialsykepleiere er så tett på hverandre over lang tid og dermed kan smitte hverandre. Høyt sykefravær hos personalet og behov for isolasjon av smittede pasienter kan bidra til at logistikken på en dialyseavdeling blir vanskelig. At vi nå har fått mye bedre testkapasitet og bedre systemer for raskt å få stoppet utbrudd enn vi hadde i starten av pandemien, gjør at vi likevel tror at dette problemet er mindre enn fryktet. I Norge har vi ikke sett store utbrudd på dialyseavdelingene. At de fleste av oss nå er blitt vant med å leve våre liv tilpasset pandemien, bidrar nok også til at engstelsen er mindre enn den var i starten. Uansett er det veldig viktig at pasienter i hemodialyse ikke selv dropper planlagt behandling, men ringer til sin dialyseavdeling og lager en god avtale om man føler seg syk. Det er også viktig at personer med nyresykdom snakker med sine behandlere om covid-19 om man er engstelig eller har spørsmål. Ingen spørsmål eller bekymringer er «dumme», og mye kan løses gjennom gode samtaler.
Spesielle råd til personer i risikogruppene
- Hold deg hjemme så mye som mulig
- Sørg for at du har nødvendige medisiner tilgjengelig. Fortsett med fast medisinering, og gjør kun endringer i samråd med egen lege
- Hold avstand til andre og unngå folkemengder
- Begrens offentlig transport dersom det er mulig, bruk munnbind hvis du må benytte offentlig transport
- Lag avtaler om hvem som kan hjelpe deg med nødvendige innkjøp
- Unngå pass av mindre barn, da disse ofte har ingen eller milde symptomer på covid-19 og kan smitte deg som er i risikogruppe
- Hvis den du bor med ikke føler seg frisk (spesielt hvis du mistenker covid-19), begrens samværet
- Arbeidstakere i risikogrupper bør samtale med arbeidsgiver om mulighet for hjemmekontor og tilrettelegging for videokonferanser
Dersom transplanterte blir smittet med koronaviruset, hvordan vurderes faren for å miste transplantatet?
Det er viktig ikke å endre eller redusere immunsuppresjon på egen hånd. Da utsetter en seg selv for risiko for avstøtning. De fleste vil få lette eller moderate symptomer på koronavirussykdom. Da kan behandlende lege velge å redusere på immunsuppresjonen under kontroll og oppfølging. Risikoen for å miste transplantatet vil da være svært liten. Noen vil få mer alvorlig sykdomsforløp. Da kan nyrene bli syke, både egne nyrer og transplanterte nyrer.
Kan transplanterte ta koronavaksine som inneholder levende virus?
Vaksiner med levende virus inneholder svekket, men levende virus. Transplanterte skal som utgangspunkt ikke ta levende vaksiner, fordi det kan være en risiko for at de blir syke av vaksinen. Det er en fare for at immunforsvaret, som er hemmet, ikke vil klare å ta knekken på sykdommen, slik at man kan utvikle svært alvorlig infeksjon.
Hva med andre vaksinetyper som ikke har levende virus i seg, som RNA-vaksiner?
RNA-vaksiner, for eksempel, inneholder kun arvestoffet til viruset og ikke levende virus. De et således trygge både for transplanterte og kronisk nyresyke.
Hvordan er det med dialysepasienter og vaksiner med levende virus?
Dialysepasienter som ikke bruker immundempende medisiner, kan få levende vaksine. De som av en eller annen grunn bruker immundempende medisiner, enten fordi de er tidligere transplantert eller fordi det er en del av behandling av nyresykdommen, skal ikke ha levende vaksine.
Det er anslått at 2 av 10 utvikler nyresvikt som følge av covid-19. Hva vet vi om dette?
Nyreskade ved covid-19 kan ramme alle, enten man har nyresykdom fra før eller ikke. Flere covid-19-pasienter på intensivavdelinger har trengt dialyse en periode, som andre svært syke pasienter ellers. I hvilken grad akutt nyresykdom ved covid-19 utvikler seg til kronisk nyresvikt, vet vi ikke.
Hvilke data har vi på transplanterte med covid-19 i Norge og hvordan deres sykdomsforløp har vært?
Vi ser både mild og alvorlig sykdom hos transplanterte, og foreløpig er så få smittet i Norge at vi ikke kan uttale oss på generelt grunnlag om covid-19 slår mer alvorlig ut hos transplanterte i vår populasjon. Fra Italia er det foreløpige rapporter på at covid-19 er omtrent dobbelt så farlig hos transplanterte, men at de fleste blir friske igjen. Det er viktig å huske at forholdene i Italia er forskjellige fra Norge.
Er de som har gitt en nyre utsatt for alvorlig sykdomsforløp? Hva hvis de har fått komplikasjoner, som høyt blodtrykk?
Vi har ingen grunn til å tro at det å være nyredonor øker risikoen for alvorlig forløp av covid-19. Igjen uten å ha dokumentasjon; trolig er det først og fremst for pasienter som har fått komplikasjoner av høyt blodtrykk at risikoen øker mest.