Gå til innholdet

Spørsmål og svar om covid-19-vaksine

Informasjon til organtransplanterte og kronisk nyresyke.

Publisert 14.01.2021
Sist oppdatert 15.09.2021

 

Her kan du høre vaksinespesial vol. 2 om antistoffer i LNTs podkast, "Transplantert eller nyresyk?" sluppet 11. juni (du kan også lytte i din foretrukne podkastavspiller): 

Her kan du høre vaksinespesial i LNTs podkast, sluppet 18. mars: 

Anbefales vaksinen til organtransplanterte og kronisk nyresyke?

Studier som har vært gjort i løpet av covid-19-pandemien har vist at pasienter i dialyse og organtransplanterte pasienter som blir syke av covid-19 har økt dødelighet sammenlignet med befolkningen generelt. Ut fra risiko for alvorlig forløp av covid-19-sykdom, er vaksine viktig for transplanterte pasienter. 

Rikshospitalet anbefaler at transplanterte pasienter og kronisk nyresyke blir vaksinerte mot covid-19. For transplanterte er det er viktig å ta immundempende medisiner som vanlig.

Tredje vaksinedose til personer med nedsatt immunforsvar 

Mandag 30. august ble det kjent at personer med nedsatt immunforsvar skal få tilbud om en tredje dose, herunder transplanterte og personer med alvorlig nyresvikt og behov for dialyse.

10. september ble det bekreftet at organtransplanterte og personer med alvorlig nedsatt nyrefunksjon er blant dem som skal få tilbud om vaksine snarest. Les mer om dette her. 

Pasienter som bruker disse medikamentene er aktuell for en tredje dose. 

I hvilken grad danner personer på immundempende medikamenter antistoffer etter vaksinasjon?

Fra tidligere er det kjent at immundempende medikamenter kan påvirke immunresponsen ved vaksinasjon. Dette kan føre til at eksempelvis transplanterte ikke danner ønsket grad av antistoffer mot sykdommen det vaksineres for. Hvordan ser dette ut i forbindelse med vaksinasjon mot covid-19? 

En amerikansk studie, omtalt 5. mai i Journal of the American Medical Association, har funnet at 357 av 658 organtransplanterte (54 prosent) dannet antistoffer én måned etter vaksinedose 2. 

Data for nyretransplanterte i Norge viser at om lag 30 prosent danner antistoffer etter to vaksinedoser (over 65 år, ca. 20 prosent - under 65 år, ca. 40 prosent). Les mer om dette her. 

Det er antydning til bedre respons hos levertransplanterte. 

Hva med nyresyke og dialysepasienter?

I Norge har ca. 400 dialysepasienter fått undersøkt om de har antistoffer etter fullvaksinering og responsraten er 82 prosent. 

— Veldig mange nyresyke har mild til moderat sykdom og bruker ingen immundempende midler, hva med dem? Der foreligger det ikke gode data, men det er påregnelig med vaksinerespons mer på linje med generelle befolkning og at responsen avtar ved mer alvorlig nyresvikt, tilsvarende det vi har sett med risiko for alvorlig sykdomsforløp ved covid-19. Det ser ut til å være ganske parallelle historier, sier Ivar Eide, overlege og forsker ved nyreavdelingen ved Akershus universitetesykehus. 

Hva vet vi om mulig gevinst av en tredje dose for immunsupprimerte?

En fransk studie, omtalt 23. juni, fant at organtransplanterte vil kunne ha nytte av en tredje vaksinedose. 44 prosent (26 av 59 personer) av dem som ikke hadde fått påvist antistoffer én måned etter andre dose, fikk påvist antistoffer én måned etter påfyll av en tredje dose. OBS! Dette er basert på små tall, men funnene er like fullt interessante. Deltakerne i denne studien fikk tre doser av Pfizer. 

Det foregår studier ved Oslo universitetssykehus (OUS) som undersøker dette hos transplanterte i Norge. 262 nyretransplanterte og 20 levertransplanterte fikk en tredje dose i uke 27. Funn herfra vil komme innen første halvdel av september. Les mer om dette her. 

Dersom man ikke har så høy grad av antistoffer at det slår ut på blodprøve, kan det hende at man likevel har beskyttelse/effekt av vaksinen?

— Svaret er soleklart JA! Når vi tar blodprøve for å måle antistoffer i blodet (som et mål på om vaksinen har virket), undersøker vi bare en liten del av immunsystemets respons på vaksinen. Å undersøke antistoffer i blodet er en enkel undersøkelse og prøvene kan sendes fra hele landet. Det er imidlertid andre deler av immunsystemet som også «aktiveres» av en vaksine, som vi rutinemessig ikke måler. T-celler (en type hvite blodlegemer) angriper virus hvis vi blir smittet. Disse T-cellene kan bli «aktiverte» av koronavaksinen og dermed klare til å bekjempe SARS-CoV-2-viruset, selv om en ikke danner målbare antistoffer, sier Karsten Midtvedt, overlege på nyreseksjonen ved Rikshospitalets Avdeling for transplantasjonsmedisin. 

Hvordan skal personer i risikogrupper forholde seg når smitten øker i samfunnet og befolkningen følger smittevern i mindre grad?

Fra «vaksinegjengen» på Rikshospitalet (les teksten i sin helhet her):

Transplanterte og andre som ikke har dannet SARS-CoV-2 Spike IgG (antistoffer etter vaksinasjon) bør fortsette å ta forholdsregler for å unngå å bli smittet. Nettopp det at man som nyretransplantert i Norge har fått denne muligheten til å måle antistoffer etter vaksinasjon, har ført til en bevisstgjøring og økt forståelse rund problematikken. Det skal man se på som noe positivt, da det ikke er mange andre immunsupprimerte pasientpopulasjoner som har fått denne muligheten! Hvis du ikke har testet deg etter at du har fått andre vaksinedose, anbefaler vi at du gjør det selv om det har gått mange uker etter siste vaksinedose. Bruk tidligere tilsendte rekvisisjon. Har du mistet den, kan du kontakte ditt lokalsykehus eller oss, så ordner vi en ny.

Risikoen for å bli smittet avhenger i stor grad av smittepresset i befolkningen. Det kommer stadig lokale smitteutbrudd og de fleste oppdages heldigvis tidlig. Nå er det mest smitte blant barn og unge, og mindre blant vaksinerte voksne. En må derfor vurdere situasjonen der en er og hvem en ønsker å treffe. Er de en omgås vaksinerte? Generelt er det best å ha få kontakter, holde en meters avstand, vaske hender og bruke håndsprit.

Smittevern gjelder til vi oppnår flokkimmunitet

— Smittevernråd gjelder til vi oppnår flokkimmunitet, hvoretter smitten vil dø ut og til slutt forsvinne. Fram til da gjelder sunn fornuft. Jeg vil anbefale nettsiden til Norske kvinners sanitetsforening. De har noen gode filmer om smittevern, og rådene som gis der gjelder fortsatt. Jeg vil oppfordre alle til å holde seg oppdatert om lokale forhold på nettstedet til din kommune, for det er store variasjoner i hvilke råd som betones og det får du ikke vite om du kun bruker TV og radio som informasjonskilde, råder Ivar Eide.

Arbeidsgiver til personer i risikogrupper har et særskilt ansvar

Dersom man er i jobb, mener LNT at arbeidsgivere til personer i risikogrupper har et særskilt ansvar for å tilrettelegge for godt smittevern. Les vår anbefaling her. 

Koronavaksine til friske 12-15 år gamle familiemedlemmer av personer i risikogruppe

Helseministeren opplyste i leserinnlegg i Aftenposten 28. august at «Barn mellom 12 og 15 år med en sykdom som gir høyere risiko for å bli alvorlig syk av korona, eller med familiemedlemmer som kan bli alvorlig syk av korona (vår utheving), har allerede muligheten til å få vaksine. Ingen vaksiner er enda godkjent for barn under 12 år».

Disse barna må meldes inn til vaksinasjonssenteret via fastlegelinjen som skal være åpen på hverdager. Dette betyr at foreldre som er interessert, må be sin/barnets fastlege om å melde inn barnet til vaksinasjon. 

2. september ble det besluttet av vaksinen skal tilbys til 12-15-åringer generelt. Om du tar kontakt i forbindelse med vaksinering av ditt barn, er det rimelig å påpeke at du forventer økt prioritering for å skjerme risikoutsatte personer i husstanden. 

Hvordan kan man vite at vaksinen er trygg?

Vaksinene ble fremstilt rekordraskt, men kravene til kvalitet, sikkerhet og effekt tilsvarer kravene for andre vaksiner og legemidler, ifølge Legemiddelindustrien. Vaksinen er testet gjennom flere steg hos mennesker. Først med tanke på trygghet, deretter dosebestemming og til slutt vurdering av effekt mot viruset. Rundt 40.000 mennesker har fikk hver av vaksinene, og det er ikke funnet alvorlige bivirkninger, skriver Kristin Greve-Isdahl Mohn, overlege ved infeksjonsseksjonen på Haukeland universitetssjukehus. Hovedårsaken til at vaksineutviklingen har gått rekordraskt, er at dette har fått høyest prioritet verden over. Man har aldri sett et tilsvarende globalt samarbeid, og ressurstilgangen har nærmest vært ubegrenset. Det har vært en historisk mobilisering, der ledende forskere verden over har sluppet alt de har i hendene for å prioritere dette. Dessuten har arbeidet med RNA-vaksinene dratt nytte av forskning som har pågått i over 25 år. 

Hvor lenge bør man vente etter transplantasjon før det er trygt å ta vaksine?

Bruk av immundempende medikamenter kan redusere effekten av vaksinen. Det er høyest doser med immunhemmende medikamenter den første tiden etter transplantasjon. Med den kunnskapen vi har i dag, anbefaler vi å vente med vaksinasjon til 2-3 måneder etter transplantasjon. Enkelte pasienter bør vente enda lengre. Det anbefales at husstandsmedlemmer også får vaksine. Det er ikke nødvendig å bli avmeldt ventelisten i forbindelse med vaksinasjon, såfremt en ikke får bivirkninger. I så tilfelle kontakt nyrelege/behandlende lege.

Kilde: Anna Varberg Reisæter, på vegne av Avdeling for Transplantasjonsmedisin, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus, 23/12 – 20

Bør husstandsmedlemmer vaksineres?

— Vi råder familiemedlemmer til transplanterte og kronisk nyresyke om å takke ja til vaksinen dersom de får tilbudet, sier Anna Varberg Reisæter.

LNT skrev i mai et debattinnlegg i Dagens Medisin der vi argumenterte for hvorfor husstanden bør prioriteres for vaksine. 

LNT

Telefon: 23 05 45 50 E-post: post@lnt.no Besøksadresse: Grenseveien 99 Kontonr.: 8230 06 01398 Vipps 125073