Gå til innholdet

Spørsmål og svar om covid-19-vaksine

Informasjon til organtransplanterte og kronisk nyresyke.

Publisert 14.01.2021
Sist oppdatert 20.04.2021




Her kan du høre vaksinespesial i LNTs podkast, sluppet 18. mars: 

Anbefales vaksinen til organtransplanterte og kronisk nyresyke?

Studier som har vært gjort i løpet av covid-19-pandemien har vist at pasienter i dialyse og nyretransplanterte pasienter som blir syke av covid-19 har økt dødelighet sammenlignet med befolkningen generelt. Det ser ikke ut til at covid-19-sykdom medfører like høy risiko hos pasienter transplanterte med andre organer. Ut fra risiko for alvorlig forløp av covid-19-sykdom, er vaksine viktig for transplanterte pasienter. Men det er ingen erfaring med vaksinene i denne pasientgruppen. Ut fra et teoretisk grunnlag, forventes ikke vaksinene å ha mer bivirkninger hos transplanterte enn andre. Vi tror risikoen er veldig liten for at covid-19-vaksinen kan stimulere immunsystemet og føre til avstøtning av det transplanterte organet. Det kan være større fare for skade på organet om en blir covid-19-syk.

Rikshospitalets konklusjon er å anbefale at transplanterte pasienter og kronisk nyresyke blir vaksinerte mot covid-19.

For transplanterte er det er viktig å ta immunhemmende medisiner som vanlig.

Kilde: Anna Varberg Reisæter, på vegne av Avdeling for Transplantasjonsmedisin, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus (OUS), 23/12 – 20

Må pasienter på immundempende behandling ta flere vaksinedoser enn andre på grunn av lavere vaksinerespons og mindre dannelse av antistoffer?

— Man vet relativt lite om dette på nåværende tidspunkt, men man antar at vaksineresponsen hos personer på immundempende midler kan bli dårligere. Det testes i studier om de får den samme immunresponsen etter vaksinasjon som andre får. Hvis man finner at immunsupprimerte får en dårligere immunrespons, bør de egentlig ha påfyll av en tredje dose, sier overlege ved nyreavdelingen på Akershus universitetssykehus, Ivar Eide, i LNTs podkast 18. mars.

LNT har kontakt med Folkehelseinstituttet (FHI) om mulighetene for ytterligere vaksinedoser til immunsupprimerte dersom dette er nødvendig. De følger situasjonen, og vil komme med føringer når studieresultater gjør at man kan konkludere. Per 7. april er det tall som indikerer lavere dannelse av antistoffer, men det er for tidlig å konkludere, meldte FHI. 

Dersom man ikke har så høy grad av antistoffer at det slår ut på blodprøve, kan det hende at man likevel har beskyttelse/effekt av vaksinen?

— Svaret er soleklart JA! Når vi tar blodprøve for å måle antistoffer i blodet (som et mål på om vaksinen har virket), undersøker vi bare en liten del av immunsystemets respons på vaksinen. Å undersøke antistoffer i blodet er en enkel undersøkelse og prøvene kan sendes fra hele landet. Det er imidlertid andre deler av immunsystemet som også «aktiveres» av en vaksine, som vi rutinemessig ikke måler. T-celler (en type hvite blodlegemer) angriper virus hvis vi blir smittet. Disse T-cellene kan bli «aktiverte» av koronavaksinen og dermed klare til å bekjempe SARS-CoV-2 viruset, selv om en ikke danner målbare antistoffer. Ved Oslo universitetssykehus undersøker vi nå T-cellerespons hos transplanterte som deltar i to studier om covid-19-vaksine. Vi håper å kunne gi noen klare svar tidlig i høst, sier Karsten Midtvedt, overvelege på Nyreseksjonen på Rikshospitalet. 

Hvor lang tid skal det gå mellom vaksinedose 1 og 2?

FHI opplyser i informasjonsbrev nr. 17 om koronavaksinasjonsprogrammet at det der det er mulig bør tilrettelegges for et intervall på henholdsvis 3 og 4 uker for Pfizer og Moderna for immunsupprimerte. Ivar Eide påpeker at argumentet som ligger til grunn for den anbefalingen trolig er at man da blir raskere fullvaksinert. Han er imidlertid klar på at det ikke er noe problem om intervallet blir lenger, fordi det er sannsynlig at immunsupprimerte har en tregere immunrespons. 

— For Pfizer skal intervallet være minimum tre uker. For Moderna er det minimum fire uker. Det er ikke noe problem om du venter lenger enn det. Du mister ikke immunrespons om det har gått seks uker. Transplanterte kan ha en treg immunrespons på vaksinen. Dermed går det helt fint at det går lenger enn tre uker. Om du ikke har fått den andre dosen etter tre, fire uker, kan du etterlyse den, sier Ivar Eide 26. mars. 

For AstraZeneca skal det gå ni uker mellom dosene. Denne er ikke i bruk i Norge (per 20. april) og er dessuten ikke anbefalt til transplanterte og personer som venter på transplantasjon. 

Etter at vaksinedose 2 er satt, hvor lang tid går det før man oppnår beskyttelse?

Hos ikke-immunsupprimerte regner man med 95 prosents beskyttelse etter 4 uker (Pfizer og Moderna). Det er sannsynlig at immunresponsen kommer senere hos immunsupprimerte. Rikshospitalet anslår derfor at det kan gå 4-10 uker før man oppnår beskyttelse. Det er viktig å opprettholde gode smittevernrutiner i tiden etter vaksinasjon. 

— Har du et yrke der du er mye eksponert for smitte, er det lurt å vente 10 uker, for å være sikker. Om du ikke utsetter deg for høy smitterisiko, kan du vurdere å "slippe opp" litt før det. Mange får testet grad av antistoffer gjennom studier ved OUS, som vil gi et klart svar på om du har oppnådd beskyttelse, sier Ivar Eide. 

Hvor havner LNTs pasientgrupper i vaksinekøen?

På gruppenivå skal organtransplanterte og kronisk nyresyke prioriteres i gruppe 4 - etter at beboere i sykehjem og personer over 75 år er vaksinert, ifølge FHI. LNT har gjentatte ganger vært i dialog med FHI om at våre pasientgrupper burde prioriteres opp. Her kan du lese hva FHI legger til grunn for prioriteringen av LNTs pasientgrupper. 

Folkehelseinstituttet påpekte medio mars i et informasjonsbrev til kommunene at det er viktig å bruke klinisk skjønn innenfor prioriteringsgruppene og at personer med høy risiko bør prioriteres høyt. Dette inkluderer organtransplanterte og kronisk nyresyke.

— Det er veldig lurt hvis du holder deg oppdatert. Hvis du er nyresyk eller transplantert og har kommet til mai uten at du har fått beskjed, synes jeg du skal ta kontakt med fastlegen din og spørre hvor vaksinene blir av. Bare for å sjekke at du er på lista, oppfordrer Eide.

Transplanterte og nyresyke i alderen 18-64 år befinner seg i prioriteringsgruppe 4b, mens personer i alderen 65-74 år er i gruppe 4a. Kommunene skal sørge for logistikken og kalle inn til vaksinasjon. Eide er klar på at man bør kreve sin plass når gruppe 4 skal vaksineres.

— Hvis pandemien har veldig store konsekvenser for ditt liv – at både du og familien din er i en fullstendig lockdown, er det helt greit å påpeke at man har krav på å bli vaksinert. Da slipper man kanskje å vente til godt utpå sommeren. Der skal man være litt på, oppfordrer Eide.

Selvregistrering for vaksine

Noen kommuner har åpnet for at man selv kan gå inn og registrere seg for vaksine. Om du ikke har hørt noe fra egen kommune, kan du sjekke om de tilbyr selvregistrering. Der kan du også angi underliggende sykdommer. 

Hvilke vaksinekandidater kan du ta?

Som følge av immunhemmende behandling, skal organtransplanterte i hovedsak unngå vaksiner som inneholder levende virus. Vaksinene som er fremstilt med RNA-teknologi inneholder ikke levende virus, og er således trygge for transplanterte og kronisk nyresyke, sier Rikshospitalet. Vaksinene fra Pfizer/BioNTech og Moderna er eksempler på slike vaksiner.

— Disse vaksinene er mer eller mindre identiske. Det har ikke noe å si om du blir tilbudt den ene eller den andre, sier Ivar Eide.

Vaksinen fra AstraZeneca er en Viral vektor – ikke-replikerende vaksinetype. Denne typen vaksiner er basert på virus som er levende, men som ikke makter å formere seg og replikere i mennesker. Det er ikke SARS CoV-2 som anvendes i vaksinen, men et annet virus der deler av koronavirusets arvestoff er satt inn. Etter at viruset har blitt modifisert, er det for praktiske formål "dødt". FHI anbefalte 9. mars at alle over 18 år kan få den, men organtransplanterte og pasienter som venter på transplantasjon fortsatt skal anbefales RNA-vaksinene fra Pfizer og Moderna. Det har ikke sammenheng med effekt, men ut ifra immunsystemets respons på vaksinasjon, vurderes mRNA-vaksinene muligens å være bedre egnet. Vaksinen er ikke i bruk i Norge per 6. april pga. undersøkelser av uønskede bivirkninger. 

Hvordan kan man vite at vaksinen er trygg?

Disse vaksinene blir fremstilt rekordraskt, men kravene til kvalitet, sikkerhet og effekt tilsvarer kravene for andre vaksiner og legemidler, ifølge Legemiddelindustrien. Vaksinen er testet gjennom flere steg hos mennesker. Først med tanke på trygghet, deretter dosebestemming og til slutt vurdering av effekt mot viruset. Rundt 40.000 mennesker har fått hver av vaksinene, og det er ikke funnet alvorlige bivirkninger, skriver Kristin Greve-Isdahl Mohn, overlege ved infeksjonsseksjonen på Haukeland universitetssjukehus. Hovedårsaken til at vaksineutviklingen har gått rekordraskt, er at dette har fått høyest prioritet verden over. Man har aldri sett et tilsvarende globalt samarbeid, og ressurstilgangen har nærmest vært ubegrenset. Det har vært en historisk mobilisering, der ledende forskere verden over har sluppet alt de har i hendene for å prioritere dette. Dessuten har arbeidet med RNA-vaksinene dratt nytte av forskning som har pågått i over 25 år. 

Hvor lenge bør man vente etter transplantasjon før det er trygt å ta vaksine?

Bruk av immunhemmende medikamenter kan redusere effekten av vaksinen. Det er høyest doser med immunhemmende medikamenter den første tiden etter transplantasjon. Med den kunnskapen vi har i dag, anbefaler vi å vente med vaksinasjon til 2-3 måneder etter transplantasjon. Enkelte pasienter bør vente enda lengre. Det anbefales at husstandsmedlemmer også får vaksine. Det er ikke nødvendig å bli avmeldt ventelisten i forbindelse med vaksinasjon, såfremt en ikke får bivirkninger. I så tilfelle kontakt nyrelege/behandlende lege.

Kilde: Anna Varberg Reisæter, på vegne av Avdeling for Transplantasjonsmedisin, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus, 23/12 – 20

Bør husstandsmedlemmer vaksineres?

— Vi råder familiemedlemmer til transplanterte og kronisk nyresyke om å takke ja til vaksinen dersom de får tilbudet. Det er fordi man ikke vet hvor god effekt vaksinen vil ha hos de med nedsatt immunforsvar, sier Anna Varberg Reisæter.

Kan dialysebehandling påvirke vaksineresponsen? 

— Det er ingen grunn til å tro at dialysebehandlingen som sådan svekker vaksineeffekten. Det er imidlertid rimelig å anta at et nedsatt immunforsvar kan begrense vaksineresponsen, sier Marit Dahl Solbu, seksjonsoverlege, Nyreseksjonen, Universitetssykehuset Nord-Norge, samt leder av Norsk nyremedisinsk forening. 

Kan de med nedsatt immunforsvar regne med bivirkninger av annen karakter enn andre personer?

— Vaksinene er ikke testet ut hos utsatte risikogrupper, men det er ingen teoretisk grunn til å tro at de med nedsatt immunforsvar får andre bivirkninger enn ikke-transplanterte, sier Reisæter.

— Studiene som er gjort på vaksinene viser at alvorlige bivirkninger er ekstremt sjeldent, sier Solbu.

LNT

Telefon: 23 05 45 50 E-post: post@lnt.no Besøksadresse: Grenseveien 99 Kontonr.: 8230 06 01398 Vipps 125073