Rutt Kjelland, en av ildsjelene som startet LNTs likepersonsarbeid
Likepersonsarbeid
Allerede i 1982 ble det arbeidet med å få i gang "Kontakttjenesten for Nyrepasienter" av en gruppe i Oslo og Akershus lokalavdeling. Det ble utformet retningslinjer som bl.a. beskrev formålet: "Kontakttjenesten har som formål å yte praktisk og medmenneskelig hjelp til nyrepasienter og deres pårørende." Det skulle imidlertid gå to år før det ble noen aktivitet, og LfN etablerte "Kontakttjenesten" for nyrepasienter i 1984.
Kontakttjenesten var rettet mot pasienter som oppholdt seg på Sjømennenes Helseheim i Rykkin etter transplantasjon. På Landsmøtet i 1988 ble det fremsatt ønske om utvidelse av kontakttjenesten, samt en opplæring av de som skulle utøve tjenesten. Tjenestens navn ble samtidig endret til besøker og Besøkstjenesten. En besøker må selv ha følt sykdommen på kroppen og enten være transplantert, dialysepasient, donor eller pårørende. Den 9. november 1988 ble det holdt et møte på Rikshospitalet (RH) med fagpersonell fra RH og Ullevål Sykehus. Alle var positive til en besøkstjeneste og var enige om at besøkerne trengte en form for opplæring med veiledning og retningslinjer. Selv om en besøker først og fremst skal bruke seg selv og sine evner, anlegg og erfaring, forårsaker sykdom både reaksjoner og situasjoner der det er nyttig, og viktig, med kunnskap. Holdninger og tilnærmingsmåter er vesentlige, og grunnleggende etiske forutsetninger må på plass. Et visst kjennskap til helse- og trygdesystemet er også nødvendig, og besøkeren må lære å sette grenser og å ta vare på seg selv. Det er også viktig at besøkeren har lagt sin egen sykdomstid bak seg.
I arbeidet med etablering av besøkstjenesten ble det holdt møter med sentrale personer i Røde Kors og Kreftforeningen, og LfN fikk anledning til å følge et pasientvennkurs i Røde Kors. Den danske Nyreforeningens rapport fra deres introduksjonskurs i "Patient til Patient ordning" høsten 1987 ble også gjennomgått. Planleggingsarbeidet førte til det første kurset for besøkstjeneste 3. og 4. juni 1989, hvor totalt 20 besøkere deltok. Fra august 1989 var Besøkstjenesten i Oslo og Akershus en realitet. I begynnelsen var det nok en del nervøsitet og usikkerhet blant besøkerne, men erfaring gir trygghet og ordningen kom godt i gang.
En rekke ildsjeler dro i gang besøkstjenesten i LNT. Den som fremfor alt var den bærende kraft i arbeidet med å etablere besøkstjenesten i LNT var Rutt Kjelland, og opplæring og drift av tjenesten foregår stort sett etter de retningslinjene hun utarbeidet sammen med fagpersonell i starten. Kurs holdes årlig for nye besøkere, samt erfarne besøkere som ønsker oppfriskning. Det legges også vekt på erfaringsoverføring mellom gamle og nye besøkere ved å etablere et sosialt fellesskap, og dette er viktig også for å motivere til fortsatt innsats.
Les neste historieartikkel: