Helsepolitisk arbeid er blitt en stadig viktigere del av pasientforeningenes virksomhet.
LNT har siden 2002 hatt et helsepolitisk program, som legger de strategiske føringene for vårt arbeid. Det helsepolitiske programmet er et styringsdokumentet som viser de langsiktige målene for vår organisasjon, og er en god rettesnor for alle som vil engasjere seg for LNT.
Foreningens mer kortsiktige arbeidsoppgaver kommer til uttrykk i LNTs handlingsplan. Ny handlingsplan vedtas av hvert landsmøte, og utpeker de viktigste sakene som LNT skal arbeide med i landsmøteperioden.
I tillegg til at foreningen har et helsepolitisk program og en handlingsplan, drives det et utstrakt interessepolitisk arbeid på mange områder i vår daglige virksomhet.
I vårt samarbeid med andre organisasjoner, med helsemyndighetene, i forhold til media og gjennom våre øvrige aktiviteter, fremmer LNT våre interesser på forskjellige måter.
HELSEPOLITISK UTVALG
For å sikre at LNTs helsepolitiske arbeid drives kontinuerlig og samordnet, ble det på LNTs Landsmøte 13.-14. april 2007 besluttet å opprette et helsepolitisk utvalg med foreløpig funksjonstid frem til Landsmøtet i 2009. På Landsmøtet 2009 ble det vedtatt at Helsepolitisk utvalg etableres som et permanent utvalg underlagt LNTs Landsstyre.
Utvalget består av fem medlemmer, hvorav utvalgets leder velges blant Landsstyrets medlemmer, en person fra sekretariatet fungerer som utvalgets sekretær og tre medlemmer velges av Landsmøtet, hvorav en representatant for LNTBU.
Helsepolitisk utvalg har ansvaret for at LNTs Helsepolitiske program og Handlingsplan rulleres og oppdateres i landsmøteperiodene, og legger fram forslag til endringer for Landsstyret. Utvalget skal i tillegg utarbeide forslag til uttalelser om aktuelle helsepolitiske spørsmål og høringsdokumenter.
Heleolitisk utvalg har etter Landsmøtet 2010 følgende sammensetning:
PRESSEMIDLINGER 2007
Pressemelding publisert 11.10.
Ta stilling til organdonasjon
Organdonasjon redder liv. I Norge har nesten 7 500 mennesker fått et nytt liv med nye organer, siden Rikshospitalet startet med transplantasjoner i 1969. Vi er langt framme på dette feltet og vi har gode resultater. Mange pasienter er tilbake i arbeid og lever et fullverdig liv etter en transplantasjon. Det er jeg svært glad for.
Dessverre blir det stadig flere alvorlig syke som trenger friske organer – det kan være nyrer, lever, bukspyttkjertel, lunger eller hjerte. På grunn av folkesykdommer som diabetes og høyt blodtrykk, er nyresvikt et økende problem. Pasienter med nyresvikt må ha livsnødvendig behandling med kunstig nyre (dialyse), mens de venter på transplantasjon. Jeg er opptatt av å dempe denne utviklingen, først og fremst med god forebygging og tidlig behandling. En handlingsplan mot nyresvikt i befolkningen er på trappene.
Samtidig må vi intensivere arbeidet med å øke tilgangen på organer. Jeg er ikke tilfreds med resultatene av de siste års satsing på dette området. Ved inngangen til 2007 var det 292 pasienter som ventet på en transplantasjon – ventelisten for nyrer økte med 30 prosent bare i 2006.
Regjeringens mål er at 150 til 200 flere syke skal få tilbud om transplantasjon enn hva vi klarer i dag. Det betyr at vi må øke antall donasjoner fra 17 per million innbyggere til 30 per million innbyggere i året. I tillegg skal vi holde tallet på nyrer fra levende giver stabilt. Det vil si at 40 prosent av alle nyretransplantasjoner skal være fra levende giver.
Regjeringen vil sette i gang flere tiltak for å øke tallet på transplantasjoner. Bedre organisering av donorarbeid ved sykehusene og opplæring av helsepersonell ved intensivavdelingene, skal på plass. God opplæring skal sikre at vi får oversikt over alle potensielle organdonorer og at de pårørende blir spurt om den dødes holdning til organdonasjon. Donoransvarlige leger ved universitetssykehusene skal frikjøpes i deltid til donoroppgaver.
De fleste av oss vil takke ja til å motta et organ, hvis det kan redde livet vårt. Men hva slags holdning har vi til å gi bort egne organer? Stiftelsen Organdonasjon driver et svært viktig opplysningsarbeid for å få oss til å ta stilling til slike spørsmål. Lørdag 13. oktober blir Stiftelsen Organdonasjon å treffe på gater og torg over hele landet i anledning den europeiske donordagen. Jeg vil oppfordre alle om å kontakte Stiftelsen Organdonasjon – på gata eller på internett – og finne ut hva ordningen med donorkort går ut på. Vi skal selvfølgelig ha respekt for at ikke alle ønsker å donere organer, men jeg mener det er nødvendig at flest mulig tar stilling til spørsmålet og snakker med sine nærmeste om dette.
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad
Pressemelding publisert 24.09.Antall organdonasjoner skal økes – flere skal få tilbud om en livreddende transplantasjon
Regjeringens mål er å øke antall donasjoner til 30 per million innbyggere årlig. En rekke tiltak skal iverksettes for å nå målet.
- Jeg er ikke tilfreds med resultatene av de siste års satsing på å øke tilgangen på organer, sier helseminister Sylvia Brustad. Flere mennesker som trenger det skal få tilbud om en livreddende transplantasjon.
For å oppnå målet på 30 donasjoner per million innbyggere, vil regjeringen satse på følgende tiltak, etter modell fra Spania:
• Funksjonen som nasjonal koordinator for organdonasjon skal styrkes. Organiseringen av funksjonen vurderes.
• Det skal etableres en egen DRG refusjon for organdonasjon. Dette for å sikre at det avsettes tilstrekkelig ressurser i de 28 sykehus som er godkjent for organ¬donasjon.
• Donoransvarlige leger ved landets 6 universitetssykehus skal frikjøpes i deltid fra stillingen som lege ved intensivavdelingen til denne viktige oppgaven.
• Det skal utarbeides en handlingsplan for nyresvikt, både forebygging og tidlig behandling. Det er regjeringens mål at økningen i antall dialysepasienter (pasienter som trenger livsnødvendig behandling med kunstig nyre) skal dempes i årene fremover. Flest mulig dialysepasienter skal tilbys en nyretransplantasjon.
• Levende giver av nyre (familiemedlem) skal opprettholdes på 40 prosent av det totale antall nyretransplantasjoner.
• Faglig opplæring av helsepersonell i spørsmål om organdonasjon skal styrkes, spesielt i det vanskelige arbeidet med kommunikasjon med pårørende.
• Opplysningsarbeidet overfor befolkningen skal styrkes. Samarbeid med Stiftelsen Organdonasjon vil være viktig her.
• For å møte økningen i antall donasjon skal transplantasjonskapasiteten ved Rikshospitalet utredes nærmere.
For å nå målene over skal det innen kort tid nedsettes en departementsforankret gruppe, med representanter for relevante fagmiljøer, som skal sikre at tiltakene kommer på plass på en god og riktig måte.
Regjeringen ønsker å satse på et felles europeisk donorkort når dette standardiseres i EU.
I 2006 var det 16,9 donasjoner per million innbyggere. Da det gjennomsnittlig kan benyttes 3 eller 4 organer fra hver organgiver, betyr dette en økning på mellom 150 og 200 organtransplantasjoner per år. Ved målet på 30 donasjoner per million innbyggere kan ventelisten til transplantasjoner reduseres betydelig. Det er viktig å understreke at med systematiske og målrettede tiltak vil det ta noen år å nå målet. Spania som er best på organdonasjon i Europa hadde i 2005 om lag 35 donasjoner per million innbyggere.
Pressemelding
I forbindelse med offentliggjøringen av transplantasjonstallene for 2006, sendte LNT ut en pressemelding der vi uttrykte bekymring over økende ventelister og spesielt nedgangen i antall levende donorer.
I pressemeldingen sier LNT blant annet:
" LNT har grunn til å tro at kapasiteten på sykehusene er noe av årsaken til nedgangen, og at det er tiden det tar å utrede en donor som kan være flaskehalsen. Det har i de siste årene vært en dramatisk økning i antall pasienter med nyresvikt, mens kapasiteten på sykehusene og antall nefrologer ikke har hatt en tilsvarende økning.
For den som ønsker å gi en nyre og for den som skal motta, er det ofte en stor belastning at ventetiden blir lang. Det må derfor være et mål at identifisering av potensielle givere og utredning skal gjennomføres innenfor en gitt tidsfrist. I tillegg vil det være økonomisk fordelaktig for sykehusene å transplantere flest mulig i stedet for å ha pasienter i dialysebehandling.
LNT ber derfor om at årsaken til at antallet levende givere nå er så lavt kartlegges, og at det snarest bevilges midler til tiltak som kan bedre situasjonen."
Med bakgrunn i pressemelding sendte stortingsrepresentant Vigdis Giltun, Frp et spørsmål til helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad, der hun delvis referer fra vår pressemelding og stiller til slutt følgende spørsmål til statsråden:
"Vil statsråden bidra til å kartlegge årsaken til at antall levende givere nå er så lavt, og også bevilge midler til tiltak som kan bedre situasjon?"
Helse- og omsorgsministeren sier i sitt svar at hun anerkjenner betydningen av denne virksomheten, at en koordinator for å styrke innsatsen på dette arbeidet er ansatt på Rikshospitalet og at en rapport om situasjonen er til behandling i departementet.
|
Helsepolitikk 
