Lever lykkeligere med én nyre

For to og et halvt år siden endret Kari Gjørlihagens liv seg totalt. Hun reddet ektemannens liv ved å donere en nyre, og endret samtidig sitt eget liv drastisk.

Av: Silje Seterseter og Tine Viktoria Buberg

I november 2011 lå fru Gjørlihagen på operasjonsbordet, klar for å gi mannen sin en frisk nyre. Hun var klar over at det ville forbedre Gunnars liv, men hun ante ikke da hvor mye bedre også hun ville få det.

- Jeg er en skikkelig pingle, men jeg ville aldri la frykten for sprøyter, blod og operasjonsbord stoppe meg. Gunnar skulle få min nyre, sier donoren.

Gjørlihagen innrømmer at hun i tillegg til å være en pingle, også er en mester i å fortrenge, og ble derfor helt satt ut da hun leste brevet fra sykehuset om at Gunnar vil trenge en nyredonor.

- Det var uansett aldri noe spørsmål om jeg ville la meg testes eller ikke. Jeg fortalte Gunnar at jeg gjerne ville være hans donor, og vi begge ble veldig glade da det viste seg at dette lot seg gjøre, sier hun og sender et blikk bort på ektemannen som sitter noen bord unna.

- Jeg måtte klype meg i armen

Det er en lykkelig kvinne vi møter på en café på Strømmen Storsenter. Det er ikke til å stikke under en stol at hun også hadde tunge tider under operasjonen, men hun poengterer selv at det har gitt henne så mye i ettertid.

- Hele denne prosessen har forandret meg. Jeg kjenner mer på hverdagslykken, og jeg elsker det, sier hun og slår ut med armene mens hun smiler bredt.

Hun legger til at det ikke har forbedret ekteskapet på noen spesiell måte, siden de alltid har hatt et veldig godt forhold, men at de heller har fått enda en ting til felles.

- Nå brenner vi begge veldig for organdonasjon og er medlem av Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT). Gjennom foreningen besøker vi Rikshospitalet en gang i måneden og snakker med folk som trenger en nyretransplantasjon og som skal være donor, forteller hun.

I tillegg står de på stands for å informere folk om organdonasjon og for å svare på spørsmål rundt temaet. Ekteparet har ikke bare utviklet dette brennende ønsket om å hjelpe andre sammen, men de har også utviklet en stor reiseglede, og er ofte på tur sammen.

- Jeg er så lykkelig at jeg ofte må klype meg i armen, sier hun entusiastisk.

Lar seg provosere av "nyresparing"

Gjørlihagen skryter av det norske helsevesenet og forteller at alle hennes interesser ble godt ivaretatt gjennom hele prosessen. Hun fikk klar beskjed om at det var helt og holdent hennes nyre helt til hun ble trillet inn på operasjonssalen.

- Det falt meg aldri inn å ombestemme meg. Hvorfor skulle jeg spare på min friske nyre når mannen min var syk? Det provoserer meg noe fryktelig når folk sier de vil spare på nyren sin i tilfelle noen andre skulle trenge den senere. Det er ikke sikkert senere kommer, poengterer hun.

I forkant av donasjonen snakket hun med sønnen sin om valget sitt, men hun mener at det egentlig ikke var noe å snakke om, siden han selv ikke var syk og hadde behov for en av hennes nyrer.

- Jeg er selvfølgelig veldig stolt over det jeg har gjort, men jeg ser absolutt ikke på meg selv som noen heltinne, sier Gjørlihagen.

Henger seg på livet

Donoren sier hun følte seg forberedt på transplantasjonen, og hadde tatt ut en sykemelding fra jobben på Norges Varemesse. Hun var i feriemodus og gledet seg til rolige morgener med tekoppen og "God Morgen Norge" på skjermen. Slik ble det altså ikke.

- Mens Gunnar ble så å si hundre prosent frisk rett etter operasjonen, lå jeg rett ut og følte meg veldig dårlig, så disse late feriedagene jeg hadde planlagt, gikk jo rett i vasken, sier hun og ler.

Hun forklarer dette med at hun selv tenkte på at det var hun som var frisk og ektemannen som var syk, og så derfor ikke for seg at hun ville trenge en lengre rehabilitering hvor hun følte seg dårlig.

- Det var jo ikke jeg som var syk, så det var litt rart, men det var veldig deilig å se at Gunnar var blitt frisk. Nå henger jeg meg på livet, og er stum av beundring for folk som vil hjelpe oss gjennom dette, slik at andre kan bli friske, forteller hun med smilet vi har blitt så godt kjent med den siste timen.